Ny rekord for Khrono 2021

Aldri har så mange lest Khrono. Og aldri har vi hatt så mye ressurser til å lage god og seriøs journalistikk om og fra kunnskapssektoren.

Målet om å oppnå avisens visjon: «Khrono skal være hele landets kunnskapsavis og gi ny innsikt – hver dag», er nærmere enn noen gang.

I 2021 har avisen oppnådd over 13 millioner sidevisninger, en økning på 154 prosent fra 2019, og ambisjonen er å vokse enda 50 prosent i 2022.

Samarbeidsavtale januar 2019

Åtte universiteter og en høgskole inngikk 29. januar 2019 en samarbeidsavtale om å finansiere Khrono som en nasjonal avis. Ytterligere to har kommet til senere. Avtalen gjelder ut 2022.

De som samarbeider om finansiering av Khrono er OsloMet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet og Norges handelshøyskole.

Universitetet i Bergen og OsloMet er de to største økonomiske bidragsyterne.

Khronos styre

De ni opprinnelige finansiørene opprettet et eget styre for avisen.

• Styreleder Tore Tungodden (UiB).

Øvrige styremedlemmer er:

• Steen Steensen, (OsloMet)
• Morten Hald (UiT)
• Berit Karseth (UiO)
• Hanne Sørgjerd (NTNU)
• Espen Reiss Mathiesen (UiS)
• Tina Stiegler (ekstern)
• Linda Veng Sæbbe (ekstern)
• Katja Løvik (2020/2021) og Martin Sorge Folkvord (2019/2020) (oppnevnt av Norsk studentorganisasjon)

Første styremøte ble avholdt 27.februar 2019, der blant annet bemanningsplan for nye Khrono ble vedtatt.

En uformell lansering av «nye Khrono» ble satt til 1.mars 2019, og fra samme dato flyttet På Høyden og Khrono inn i nye lokaler i 8.etasje i Media City Bergen, samtidig som vi fortsatt var lokalisert ved OsloMet, Pilestredet i Oslo.

Rekruttering og ansatte

Fram til 1.mars 2019 besto Khrono av fire faste årsverk, i 2021 består Khrono av 14 faste årsverk.

7 stillinger i Oslo, 6 i Bergen og 1 korrespondent i Brussel. Sistnevnte stilling er også finansiert av UiB, med driftstilskudd fra NTNU.

I februar 2020 vedtok universitetsstyret i Bergen, etter anmodning fra redaktøren i Khrono, å ta tilbake sin egen avis På Høyden, men la de tre faste årsverkene forbli i Khrono Bergen. Khronos redaktør var fram til 1.august 2020 også redaktør for På Høyden.

De fleste av institusjonene som finansierer avisen har knyttet årsverk til sine økonomiske bidrag. OsloMet og Universitetet i Bergen har garantert for de faste ansettelsene også etter at prøveperioden er over 31.desember 2021.

Khronos strategi og formålsparagraf

I løpet av våren ble det også utarbeidet ny formålsparagraf og strategi for avisen som styret diskuterte på sitt møte i juni 2019, og vedtok endelig i septembermøtet 2019.

Khrono hadde både i 2019, 2020 og 2021 en klar vekststrategi som er blitt oppfylt.

Khrono fikk i 2021 diplom og hederlig omtale under Fagpresseprisen for avsløring av De falske universitetene, og våre journalister holdt foredrag under data-SKUP om metodikken de brukte for å komme seg dypere inn i materien. .

Dekningen vår av utenrikssaker i kunnskapssektoren har også blitt lagt merke til, og her driver avisen nybrottsarbeid i Norge.

Her finner du formålsparagraf og strategi i sin helhet, med status per desember 2020) i parentes:

Noen nøkkeltall

13.129 645 sidevisninger fra 1. januar til 31. desember er en soleklar trafikkrekord, og med det tallet har vi oppnådd en en økning på 154 prosent fra Khrono startet veksten for alvor med ny samarbeidsavtale i 2019. Disse tallene er fra Google Analytics.

Vi har også vokst gjennom andre trafikkanaler. På Facebook har vi overkant av 17.000 følgere, og i 2021 opplevde vi en økning i trafikken herfra på over 40 prosent. Vårt daglige nyhetsbrev har hatt samme tendens, og vi har nå over 16.000 abonnenter, og fra 2020 har vi vokst med 90 prosent i sidevisninger fra denne kilden.

Vi leses mest på Østlandet, i Oslo og Viken, Norges mest folkerike fylker, men det er Vestland som leser oss lengst. 9 av 10 i målgruppa vår kjenner oss, og 41 prosent er innom daglig, viste en leserundersøkelse vi gjennomførte i februar 2021.

Et annet, og kvalitativt mer interessant kriterium er hvor lang tid leserne er hos oss på hvert besøk. Og vi har oppegående og grundige lesere! I snitt leses hver artikkel i nesten tre minutter (2.55), et svært høyt tall, som vi er ganske stolte over. Det sier noe om verdien og viktigheten av vår produksjon for våre lesere.

Et annet viktig kriterium er siteringer og dagsorden. I 2021 har vi flere ganger satt dagsorden, og vi er sitert om lag 1750 ganger i dagspressen (tall fra Retriever). Våre saker har flere ganger utløst debatt i NRKs Dagsnytt18, Politisk kvarter, og vi har også hatt komplekset om akademisk ytringsfrihet oppe i Debatten med Fredrik Solvang. Gjennom 2021 har vi befestet posisjonen som en sentral nisjeavis for akademia, men vi har også blitt synligere i landskapet hos den jevne avisleser.

Her er Khronos ti mest leste saker i 2021

1: Sykepleierstudent kastet ut av studiet: — Vi har aldri opplevd noen som er mindre skikket

2. Ble lovet sivilingeniørtittel — føler seg lurt av UiS

3. Sykepleier utestengt et helt år for selvplagiering

4. Kenan (20) flyktet til Norge for fire år siden. Nå sperrer folk opp øynene over det han har fått til

5. Svartelister seg selv fra University of Cambridge etter «Hitler-hendelse»

6. Kvinnekulturen i akademia er problemet, ikke Gutteklubben Grei, mener jussprofessor

7. Rice ber om lengre ferie til hele Norge: — Folk har jobbet ræva av seg

8. Ex-Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse

9. Omstridt bh-regel fra 2013 skaper debatt

10. Et riktig kjedelig svar på grov anklage

11. Her rydder ledelsen bort livsverket til professor Storm

12. -Hun bør beklage. Rektor mener forsker sprer fordommer mot utenlandske akademikere

13. Hun skulle bare stille et enkelt spørsmål. Men foreleseren var død

14. Hellestveit ble bedt om å ligge lavt og forsøkt fjernet som foreleser

15. Betent forskning. En forsker ga seg. Andre valgte å stå i det

16. Laurent (11) har en bachelor i fysikk. Målet er udødelighet

17. NTNU gir Eikrem sparken

18. Fortviler over akademisering: Et tog som bare turer fram uten hensyn til kritikk

19. Mohn: Klimarealistane stiller seg på tvers av det meste UiS står for

20. Stipendiat fortviler: Hvor mye skal jeg jobbe gratis?

Undersøkende journalistikk

• Khrono skal ha en prioritert satsing på undersøkende journalistikk. (Status: Khrono har gjennomført to større undersøkende prosjekter: Det første handlet om arbeidsmijøkonflikter og faktaundersøkelser i uh-sektoren, der avisen også mottok pris i Fagpresseprisen 2020. Khrono har også avslørt De falske universitetene. Saken var sendt inn til SKUP-konkurransen 2021, men nådde ikke opp. Khrono fikk hederlig omtale og diplom for saken i Fagpresseprisene 2021.).

Årets navn i akademia

Khrono har også opprettet prisen Årets navn i akademia. Den ble utdelt første gang i 2020. Vinneren den gang var studentene ved studiested Nesna ved Nord universitet. I 2021 mottok Ceilie Hellestveit prisen.

Redaktør i Khrono Tove Lie er juryleder. Utnevningen av Hellestveit til Årets navn i akademia skapte stor debatt. Begrunnelsen for prisen var at hun hadde stått i en krevende debatt om et kontroversielt tema som skapte stor offentlig oppmerksomhet: Andel utenlandske forskere i akademia. Hellestveits uttalelser i Khrono førte til flere debatter: Om internasjonalisering i akademia, om forskeres rolle i offentligheten, om kansellering og ytringsfrihet og også om mediedekning, presseetikk, diskriminering og rasisme.

Planlagt avis og flowline

Khrono jobber etter prinsippet «planlagt avis», men har gått bort fra deadline og praktiserer nå slik de fleste nettaviser gjør, «flowline». I hovedsak betyr det at sakene som produseres legges ut når de er klare, men likevel etter en viss rytme.

Khrono er fortsatt en avis som for det meste blir lest på jobben i arbeidstiden. Mest trafikk har vi rundt kl 09.00 på morgen, så er det en topp rundt lunsj når vi sender ut nyhetsbrevet, og en topp rundt kl 15.00 før folk avslutter arbeidsdagen.

Det er relativt stor forskjell mellom de som leser oss via nyhetsbrevet (i hovedsak godt voksne lesere og stort flertall kvinner), og de som kommer inn på kveldstid og via sosiale medier (yngre lesergrupper og flere menn).

Redaksjonen jobber i turnus og har folk på vakt fra 07.00-20.00 på hverdager, og har også folk på jobb i helgene. Avisen oppdateres sju dager i uka, året rundt.

Regnskap 2021

Khrono er i helhet finansiert gjennom bidrag fra 11 «eierinstitusjoner». Totalt er det regnskapsført inntekter på 20,8 mill. kroner i 2021, hvorav 4,3 mill. kroner er overføring fra 2020. For øvrig utgjør inntektene i hovedsak tilskudd fra eierinstitusjonene.

På utgiftssiden er det ført kostnader på 16,4 mill. kroner hvorav 13,6 mill. er lønnsrelaterte utgifter. Per desember 2021 hadde avisen 13 faste årsverk. Regnskapet viser en overføring på vel 4,5 mill. kroner til 2022.

Årsaken til den positive overføringen er i hovedsak relatert til den pågående koronapandemien, som både har ført til forsinkelser i ulike midlertidige prosjekter og profileringstiltak og til lavere aktivitet som følge av nasjonale restriksjoner.

Framtidsutsikter

De gode resultatene fra 2021 skal følges opp gjennom ytterligere økt aktivitet. Det legges opp til flere institusjonsbesøk og avisen planlegger for flere tilsettinger.

I 2021 er ny organisasjonsmodell for Khrono utredet og i eiermøte 13. januar 2022 vedtok eierne «å starte en prosess med videre utredning av foreningsmodellen med sikte på å kunne iverksette ny organisasjonsmodell for Khrono fra 01.01.2023»

Styret vil følge prosessen tett og ser det som naturlig å revidere avisens strategi når fremtidig eierskapsmodell er valgt.