Nesnastudentene er Årets navn i akademia 2020

— Juryen har kåret Nesnastudentene til årets navn i akademia fordi de har lyktes i å reise en viktig prinsippiell debatt om flere sider ved utviklingen av høyere utdanningspolitikk i Norge. Blant annet går aksjonene de har hatt rett inn i sentrum/periferi-diskusjonene som er blitt så viktige for tida, og til de grader preger norsk politikk.

Det sa Knut Olav Åmås under utdelingen av årets navn i akademia 2020.

Prisen går til Nesnastudentene ved Kathrine Dishington Johnsen, Wanja Skog Hermansen, Aurora Hoff-Blyseth og Fay-Renée Olsen.

De mottar nå en pris med illustrasjon av den prisbelønnede illustratøren Øivind Hovland.

• Les intervjuet med Nesna-studentene her: — Dette er ein kamp vi på Nesna tar for alle studentar

Dette er juryens begrunnelse

Det er gått ett og et halv år siden styret ved Nord universitet i juni 2019 bestemte at studiestedet Nesna, som har hatt lærerutdanning i over 100 år, skulle legges ned som del av en større omstrukturering. Studentene ved Nesna var sentrale i protestene mot nedleggingen og mobiliseringen av lokalsamfunnet og regionen.

Striden er ikke over. De fire nominerte vurderer nå å gå til sak mot Nord universitet.

Juryen ser striden ved universitet og studentenes aksjoner i et større bilde. De skriver dette i sin begrunnelse:

«Gjennom aksjoner, et stort antall leserbrev og lobbyvirksomhet, har nesnastudentene satt universitets- og høgskolepolitikk på den storpolitiske dagsorden. Denne striden handler ikke bare om studiesteder ved Nord universitet, den griper inn i en større sentrum/periferi-diskusjon. Med en motmakt-preget kritikk av autoriteter og sentraliseringsagenter har studentene og deres allierte løftet en viktig debatt med betydning langt utover Campus Nesna.»

Åmås: Er også distriktspolitikk

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er et av fem medlemmer i juryen som har kåret studentene til årets navn i akademia, de andre er Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm og førsteamanuensis og nestleder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.

Studentene har vist at høyere utdanningspolitikk også, og fortsatt, er distriktspolitikk, mener Åmås.

— Nå har de også fått Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite til å ta videre denne saken, og det prinsippielle spørsmålet er reist om hvem som egentlig skal kunne ta beslutningen om å legge ned et studiested.

Uansett hva en måtte mene om dette er spørsmålet viktig, slår han fast. Han mener studentenes kampanjer også har åpnet for diskusjoner om hva kvalitet i det norske systemet er, og at de har vist at ikke alle kan eller skal være verdensledende i dette lille landet.

— Så har Nesnastudengene også reist det interessante spørsmålet om de tradisjonelle høyskoleoppgavene i sektoren blir godt nok ivaretatt med alle strukturreformene, sier han.

Lie: Finalistene har flyttet debatter

Det kom inn flere titalls nominasjoner da Khrono ba leserne melde inn hvem de mente fortjener prisen.

Juryen plukket på sin side ut tre finalister. I tillegg til Nesnastudentene har disse vært finalister:

• Jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo.
• Samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.

Khrono-redaktør Tove Lie viser til at alle de tre finalistene har vært sentrale i noen av de største politiske sakene som har preget både akademia og resten av samfunnet det siste året.

— De har alle vært sentrale i å flytte debatten i disse sakene. Ikdahl og Eriksen har vært avgjørende for den maktinterne og den offentlige forståelsen avNav-skandalens grunnlag og omfang. Mamelund har vist oss betydningen av de sosiale konsekvensene av pandemien. Nesnastudentene har satt høyere utdanningspolitikk på den storpolitiske dagsorden, sier Lie.

Stein: Ikke overraskende med en sterk konflikt

Jurymedlem og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Jonas Stein, har blant annet forsket på spørsmål rundt sentrum/periferi. Han mener Nesnastudenten på en veldig god måte har vist noen av de kryssende interessene som er involvert i universitets- og høgskolesektoren.

— UH-sektoren handler ikke bare om å levere forskning av høy internasjonal klasse, det ligger også en næringsdimensjon, en velferdsdimensjon og en regionalpolitisk dimensjon der, sa han under tirsdagens utdeling.

Sentrum/periferi-diskusjonen som nå preger norsk politikk har kanskje fått litt i glemmeboka i akademia, mener han.

— Det er egentlig interesant hvor bra, relativt sett, mange av de fusjonene en har hatt i sektoren de siste fem til åtte årene har gått. Så det er ikke så overraskende at du får noe satt på spissen og du får en sterk konflikt, som du har fått her, sier Stein.

Åmås viser til at det knapt er noe politisk spørsmål som har vært viktigere det siste året enn sentrum/periferi.

— Senterpartiet er jo nå på flere målinger landets største politiske parti, disse diskusjoene om by og land, sentrum/perfieri, vil følge oss det neste året fram, til stortingsvalget, sier han.

Dette er første gang Khrono deler ut det som skal være en årlig pris.