innovasjons-jumbo

Ex-Google-sjef om norske universitet:
— Middelmådige med total mangel på interesse

Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon . — Det er egentlig en skam, mener den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbech.

— Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Dere har det altfor godt, dere er ikke sultne nok», sa Googles toppsjef da han besøkte Norge den gang Jan Grønbech var toppleder for teknogiganten her til lands.

Det er Grønbech bare delvis enig i nå, selv om Norge nylig havnet nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne.

«Fat and happy»

— Det er lett å anta at vi, i vår overdådige rikdom, ikke føler kniven på strupen og at dette har gjort oss litt «fat and happy», sier Grønbech som i dag er en av dem som blant annet jobber med å hjelpe oppstartsselskaper med vekst og utvikling.

Han er heller ikke helt enig med prorektor Torill Nagelhus Hernes ved NTNU, som mener olje- og gassinntektene har gjort Norge mindre sultne på nyskaping. Grønbech mener oljen har gjort Norge verdensledende innen maritime næringer og offshoresektoren. Det gjelder også innovasjonsleddet.

— Vi kan på grunn av oljen og gassen blant annet drive utvinning mer miljøvennlig enn andre. Vi er også innovatører i fiskerinæringen, sier Grønbech.

Middelmådige

Men han er ikke imponert over norske universiteters rolle i nyskaping og innovasjon.

— Hvis noe har forundret meg gjennom de siste 40 årene, så er det universitetenes manglende interesse for innovasjon og teknologi. Vi burde som et av verdens mest ressurssterke land klare å skape forskningsmiljøer slik man har greid med ETH Zürich, hvor det er et utbredt samarbeid med de store globale aktørene for å skape innovative løsninger sammen, sier Grønbech.

Han mener Norge henger etter.

— I Sveits har de klart å gjøre ETH Zürich til et av de beste universitetene for teknologistudier globalt. I Norge nøyer vi oss med middelmådige læresteder. Dette er veldig vanskelig å forstå, sier den tidligere Google-direktøren.

NTNU «helt irrelevante»

— Hva bygger du dette på?

— Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse.

— Hvilke erfaringer gjorde du deg med akademia når du var Google-sjef i Norge?

— Det var veldig varierende, men kanskje en total mangel på interesse er dekkende. Vi hadde for 13 år siden et kontor i Trondheim der vi håpte det ville være mulig å rekruttere kandidater fra NTNU til å jobbe i Google. Men det kom så få kandidater derfra at det ikke var liv laga å ha kontoret der oppe. Vi følte også den gangen at det var negativitet overfor utenlandske selskaper.

I Norge nøyer vi oss med middelmådige læresteder. Dette er veldig vanskelig å forstå.

Jan Grønbech, tidligere sjef for Google i Norge

Han forteller om det han karakteriserer som overraskende stillhet fra universiteter og høgskoler.

— Vi stilte oss til rådighet for studenter for å fortelle hva Google drev med, men vi ble vi nesten aldri invitert til noe slikt. For Handelshøyskolen BI som den gang knapt hadde digital markedsføring på pensumlisten ville det ikke vært unaturlig å invitere Google for å snakke om markedsføring i det 21. århundre. Men det kom ingen slike henvendelser.

Gapet blitt større

— Noen vil tenke at du baserer denne kritikken på gamle opplevelser?

— Nei, slett ikke. Jeg oppfatter det som at gapet mellom det næringslivet trenger og hva universitetene leverer bare er blitt større.

— Hva mener du så universitet og høgskoler bør gjøre?

— Åpne opp for samarbeid med næringslivet på en annen måte. ETH i Sveits inviterte Google inn for å finne prosjekter som studentene kan jobbe med. Med bakgrunn i dette har ETH gått fra å være en middels grei skole til å bli det beste universitetet i verden når det gjelder teknologistudier.

— Hva tenker du om norsk evne til nyskaping og innovasjon i dag?

— Generelt er den helt utmerket. Se hva selskap som Kahoot, Askeladden, Antler og andre har fått til. Som nevnt er det lettere å få inn investorer enn noensinne. I tillegg hjelper Innovasjon Norge til med å gjøre det mulig å drive innovasjon utenfor de store byene, sier Grønbech.

Haster med nye inntekter

I Patentstyret sitter direktør Kathrine Myhre med god oversikt over hva som foregår av norsk innovasjon og nyskaping. Hun mener også at olje- og gassinntektene kan være en grunn til at Norge ligger bak på innovasjonsrangeringene.

— Vi vet at olje- og gassinntektene vil gå ned. Og vi kan ikke sitte å vente på at det skjer, før vi gjør et ordentlig grep for å finne nye bein å stå på. Dersom vi ønsker å opprettholde velferdsnivået vi har, må det skaffes nye inntekter til Norge, sier direktør i Patentstyret Kathrine Myhre.

Patentstyret er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og bistår som nasjonalt myndighetsorgan og kompetansesenter for immaterielle verdier og rettigheter. «Patentstyret fremmer innovasjon og verdiskaping i næringslivet og samfunnet», skriver de på egne hjemmesider.

Myhre understreker at Norge var et helt annet land da oljen og gassen ble funnet. Og at dette er grunnlaget for velferden her til lands i dag, der satsing på utdanning og forskning er et av godene.

— Har disse inntektene likevel gjort oss mindre villige til å satse på nyskaping?

Direktør i Patentstyret, Kathrine Myhre.

— Jeg er enig i at andre land som ikke har hatt så store inntekter fra en enkeltbransje, har utviklet flere bein å stå på næringsmessig. Vi er først og fremst heldige, men vi har ikke hatt samme følelse av at det haster, sier Myhre.

Erfaring viser at innovasjon først tas på alvor den dagen det er en del av budsjett- og økonomimodellen til universitetene.

Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret

Hun viser likevel til en endring de siste 8-10 årene og mener det har vært stor vekst både i antall tilbud som skal hjelpe nye ideer frem og kvaliteten på disse. Hun oppfordrer og inviterer imidlertid universitetene til å komme tydeligere på banen med tanke på deres rolle i innovasjonsarbeidet.

— Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan universitetene i dag blir målt på innovasjon. Det er fint at de må rapportere på tiltak og aktiviteter, men erfaring viser at innovasjon først tas på alvor den dagen det er en del av budsjett- og økonomimodellen. Universitetene er en svært viktig aktør i innovasjonsøkosystemet, så her må det utfordres og gode ideer deles, og jeg synes det er flott med stemmer som Jan Grønbech som er så tydelig som han er, sier Kathrine Myhre.

kathrine myhre torill nagelhus hernes google innovasjon jan grønbech patentstyret nyheter utdanning ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS