Foreleser fra graven
Studenten skulle bare stille et enkelt spørsmål. Men foreleseren var... død
Selv kursleder trodde at foreleseren levde. Et undervisningsverktøy, sier universitetet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): «HI EXCUSE ME».
Slik åpner en twittermelding fra Aaron Ansuini. Bakteppet er en hendelse tidlig i semesteret.
Studenten ved Concordia University i Montreal, Canada, fulgte forelesninger i kunsthistorie. Han hadde sans for foreleseren, en professor han i en annen twittermelding beskriver som en «sweet old French guy who's just absolutely thrilled to talk paintings of snow and horses, and somehow always manages to make it interesting».
Så langt, alt vel.
HI EXCUSE ME, I just found out the the prof for this online course I’m taking *died in 2019* and he’s technically still giving classes since he’s *literally my prof for this course* and I’m learning from lectures recorded before his passing
— Aaron Ansuini 🪴🌱✨ (@AaronLinguini) January 20, 2021
..........it’s a great class but WHAT
En dag bestemmer studenten seg for å sette forelesningen på pause. Han skulle gjerne stilt professoren et spørsmål om et av eksemplene han bruker og bestemmer seg for å søke ham opp på nettet for å finne kontaktinformasjon.
Det er da han finner det ut.
Professoren, Francois-Marc Gagnon, døde i 2019. 83 år gammel. Før koronapandemien gjorde at det meste av undervisningen ble digital.
Studenten skriver at vel, han leser hele tiden tekster av folk som ikke lever lenger, men å søke etter en epostadresse for å finne minneord... «that just THREW ME OFF A LITTLE».
Trodde de fikk meldinger fra foreleseren
Ansuinis meldinger om den døde foreleseren, som er omtalt i en rekke kanadiske medier, har åpenbart truffet noe. Den første meldingen er nå likt av over 230.000 og delt av nær 24.000.
Et av spørsmålene som virvles opp er hvorfor studentene aldri fikk beskjed. For det var ingenting ved kurset «Fra realisme til abstraksjon i kanadisk kunst» som viste at foreleseren ikke levde.
Som studenten selv skriver i en melding:
«Do you think students just don't give a shit about the people they spend months learning from?»
Det ble ikke mindre forvirrende av at studentene hadde fått meldinger Ansuini trodde var fra nevnte Gagnon.
— Det er underlig når du får kommunikasjon og du tror det kommer fra noen, men det ikke gjør det, sier studenten til Chronicle of Higher Education.
Leder kurset, ante ikke at foreleseren var død
En talsperson for universitet, Vannina Maestracci, fastholder overfor kanadisk presse at det både i presentasjonen av kurset og i kommunikasjonen med studentene, var gjort klart at kurset ble ledet av en annen underviser enn Gagnon, og at hans forelesninger var et undervisningsverktøy.
De hadde bare ikke fortalt at han ikke levde. Før Gagnons biografi i presentasjonen av kurset ble oppdatert etter Ansuinis meldinger.
Do you think students just don't give a shit about the people they spend months learning from?
Twittermelding fra Aaron Ansuini
Den personen som er oppført som leder for kurset er Marco Deyasi, som ifølge The Chronicle ikke underviser i kurset selv, men står for overoppsyn og administrasjon, til tross for at han selv er kunsthistoriker. Det er Deyasi og to undervisningsassistenter som har all kontakt med med de 200 studentene.
Den amerikanske universitetsavisa kan forøvrig fortelle at Deyasi begynte ved universitetet høsten 2019, noen måneder etter at Gagnon gikk bort.
Og smak litt på denne: Til tross for at han står som ansvarlig for kurset visste heller ikke Deyasi at Gagnon var død, før han leste Ansuinis melding på twitter. Han trodde Gagnon var pensjonert. Overfor Toronto Star omtaler Deyasi Gagnon som en gigant på sitt felt og en lidenskapelig underviser.
Hvem sitter på rettighetene?
Det mye omtalte kurset ble opprinnelig laget som en del av eConcordia, universitetets tilbud om onlinekurs. Men dette var altså før all undervisning ved universitetet ble gjort digital under pandemien.
Gagnons sønn, Yakir Gagnon, som selv er forsker ved Lunds universitet i Sverige, sier til The Chronicle at han ikke visste at forelesningene fortsatt ble brukt. Til Toronto Star sier at han det er slikt som skjer på et universitet.
Han pirker samtidig ved et større spørsmål, som er svært så relevant i en tid da mange forskere bruker tid og krefter på å utvikle digitale undervisningsopplegg.
Hvem sitter egentlig på rettighetene til dette arbeidet etter at noen er død? Han sier at faren selv ikke ville ha vært opptatt med det, men bare ville ha vært glad for at så mange studenter kan nyte godt av undervisningen.
Men Gagnons sønn er ikke alene om å stille spørsmålet.
The Chronicle får vage svar når de spør universitetet, som ikke gir detaljer ut over at professorene blir kompensert for innspilling av forelesninger.
Avisa viser til at 200 studenter tar kurset, de viser til at et kurs på det nivået koster rundt 1000 amerikanske dollar i studieavgift og peker på at det synes som «en svært så lønnsom operasjon» om alt du trenger å gjøre er å lønne et par assistenter og en leder.