klimarealistene lanserte tidsskrift

Mohn: — Klimarealistene stiller seg på tvers av det meste UiS står for

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, la ingenting imellom da han talte på Klimarealistenes arrangement tirsdag ettermiddag.

Frp-legende Carl I. Hagen og UiS-rektor Klaus Mohn slo av en prat før lanseringen. Deretter gikk sistnevnte relativt hardt til verks i sitt innlegg om lanseringen av det nye tidsskriftet til Klimarealistene.
Joar Hystad
Tekst og foto: Joar Hystad
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stavanger (Khrono): — Som leder for et mangfoldig akademisk kollegium, er det av og til slik at man lurer på hvordan man skal posisjonere seg, hva man skal gjøre og ikke minst hva man skal si. Dette gjelder spesielt om man står midt imellom kryssende interesser med press fra ulike hold. Jeg fikk et muntert råd en gang, og det var «om ingenting annet virker, prøv sannheten». La meg derfor bare si det som det er.

Slik lød starten på rektor ved Universitetet i Stavnger, Klaus Mohns innlegg under Klimarealistenes lansering av det internasjonale tidsskriftet «Science of Climate Change» tirsdag ettermiddag.

Etter overnevnte innledning fra Mohn, steg stemningen merkbart i auditoriet, og folk lurte nok på hva som skulle komme fra rektoren. Noen underholdende minutter senere hadde tilhørerne fått svar.

Flere reaksjoner

Men først litt bakgrunnsinformasjon. Søndag skapte nyheten om at Mohn skulle holde innlegg på lanseringen reaksjoner i flere kretser.

Klimaforskere og politikere mente at det var «overraskende» og «hinsides», og to ansatte ved universitetet formidlet på Twitter at de var flaue over arbeidsgiveren sin.

Søndag ville Mohn ikke avsløre for mye av hva han kom til å snakke om under innlegget sitt, men han understreket at dersom han ikke hadde takket ja til å delta, ville arrangementet vært fritt for kritiske røster.

— De som har invitert meg, kjenner meg, og kan ikke regne med at jeg vil snakke spesielt varmt om saken deres, sa Mohn på søndag.

Klar tale

Tirsdag ettermiddag gikk han altså på talerstolen i auditorium KA A2 i Kjell Arholms hus ved Universitetet i Stavanger.

Etter åpningssitatet fortsatte rektoren:

— Jeg forstår at folk undrer seg over at jeg har takket ja til å stille opp her i dag, ikke bare fordi dette handler om skepsis til menneskeskapte klimaendringer, men også fordi dette er en organisasjon som i samme slengen avviser seriøs akademisk forskning og vitenskapelig fundert kunnskap om utviklingen i klimaet på jorden.

— Og det skjer i tillegg med dårlig tilslørt forakt. Forskning som står i år ligger bak nobelprisen i fysikk – til Syokuro Manabe og Klaus Hasselmann for modellering av klimaet på jorda – blir avvist av klimarealistene, i en tone som er konspiratorisk, og med en retorikk som er bedre egnet til å provosere enn til å danne grunnlag for refleksjon, dialog og ettertanke, kom det fra Mohn, som med den innledningen virkelig satte standarden for det neste som skulle komme.

Videre forklarte UiS-rektoren ytterligere hvorfor han hadde valgt å stille opp på arrangementet – at det handler om ideen om et åpent universitet, om akademisk frihet og ytringsfrihet, noe som blant annet innebærer aksept for et mangfold av meninger – og som han også sa til Khrono på søndag, ville arrangementet vært fritt for kritiske røster dersom han hadde takket nei til å komme.

Så kom en av flere sterke salver fra Klaus Mohn denne tirsdags ettermiddagen:

— Klimarealistene stiller seg på tvers av det meste av det vi står for her ved Universitetet i Stavanger. Klimarealistene sitt tankegods kan legitimere en vegring mot omstilling som mange kan la seg friste av.

— Takhøyden må være stor

Videre brukte Mohn et par minutter på å argumentere for hvorfor Universitetet i Stavanger har brukt et helt år på å etablere en ny strategi frem mot 2030, og at strategien som bygger på grønn omstilling skal bidra til å omstille samfunnet gjennom forskning, utdanning og innovasjon.

— Til grunn for strategiprosessen lå grundige vurderinger, ikke minst av de samfunnsutfordringene vi ser rundt omkring i verden. I særklasse står tap av natur og global oppvarming. Her er forskningen så massiv, og resultatene så godt underbygget, at de som fortsatt måtte være skeptiske til menneskeskapte klimaendringer har bevisbyrden.

Det var mange tilhører som ville delta på Klimarealistene sin lansering av det nye tidsskriftet på tirsdag. Som Klaus Mohn var inne på i innlegget sitt, var det for det meste godt voksne menn blant tilhengerne.

— Vi kan rett og slett ikke ta oss råd til å se bort fra mulige tap og skade ved fortsatt global oppvarming, sa Mohn, før han var snar med å understreke at takhøyden i debatten likevel må være stor.

— Alternativet er scenenekt og utestenging, ekkokammer og konspirasjon. En slik utvikling vil begrense ytringsrommet, sette den akademiske friheten under press og legge bånd på den offentlige debatten. Derfor må man aldri la dogmatismen fortrenge vitenskapen. Derfor må skylappene aldri få skygge for vidsyn og utforskertrang. Og derfor må den frie og uavhengige forskningen aldri vike plass for agendabasert kunnskapsproduksjon uten vitenskapelig grunnlag.

— Legg ned tidsskriftet

Deretter kritiserte Mohn det nye tidsskriftet som Klimarealistene nå har lansert. Mohn var tydelig på at han har vansker med å karakterisere utgiveren som nysgjerrig, åpen og interessefri.

— Istedenfor å stille spørsmål er Klimarealistene en organisasjon som allerede har svarene klare. Samtidig som man peker på FNs klimapanel som både politiske og dogmatiske, svarer man altså med samme mynt.

— Da er det i realiteten «game over», kom det kontant fra UiS-rektoren.

— Redaksjonsrådet til Klimarealistenes nye tidsskrift, har direkte utspring fra det vitenskapelige rådet for organisasjonen. I dette rådet er det 28 menn og to kvinner, og gjennomsnittsalderen er høy. Her slipper vi ikke unna inntrykket av at dette er en organisasjon som er tettere knyttet til fortiden enn til framtiden, fortsatte Mohn, som fortsatte med å kritisere redaksjonen til tidsskriftet.

— Det største problemet er at jeg ikke finner spor av en forskningsagenda fra redaktøren sin side. Dere får ha meg unnskyldt, men dette lukter konspirasjonsteori.

— Hvis dere vil ha et par råd på veien fra meg, så må det bli at dere definerer tidsskriftet som et medlemsskrift, og legger bort de vitenskapelige pretensjonene. Ikke lat som tidsskriftet er noe mer enn det er. En annen retning er å legge ned tidsskriftet, samt å råde alle innsendere til å søke publisering i etablerte og velrenommerte publiseringskanaler istedenfor.

— Takk for at dere hørte på meg, avsluttet rektoren.

Flere i salen ristet oppgitt på hodet av rektorens tirade, men applauderte høflig idet rektoren forlot talerstolen og tok plass igjen ved siden av Carl I. Hagen.

klima og miljø klima klaus mohn universitetet i stavanger nyheter klimarealistene
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS