Rice ber om lengre ferie til hele Norge: — Folk har jobbet ræva av seg

— Etter et langt år som har vært svært tøft for veldig mange, vil en lengre sommerferie være et skikkelig godt tiltak.

Det sier rektor ved OsloMet, Curt Rice, til Khrono.

Tidligere i år utnevnte Kunnskapsdepartementet (KD) en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å hindre forsinkelser og frafall fra studiene som følge av koronapandemien.

Arbeidsgruppen fikk blant annet i oppdrag å vurdere om forlengelse av vårsemesteret og tidligere start på høstsemestret kan være et tiltak å ta igjen aktivitet som er blitt utsatt som følge av flere perioder med stengte campuser.

— En dårlig idé

En som umiddelbart reagerte da han fikk høre at dette stod på agendaen, var Curt Rice.

— Dette er en dårlig idé av flere årsaker, sier Curt Rice til Khrono, og fortsetter:

— For det første vil et slikt tiltak før til at de ansatte knapt får sommerferie. Faktum er at det allerede i en normalsituasjon vil være vanskelig å sikre at de ansatte klarer å ta tre eller fire uker med skikkelig ferie. Det har blant annet med etterarbeid i forbindelse med eksamen og forberedelse til et nytt semester å gjøre.

Det de ansatte trenger nå er i hvert fall ikke mer arbeid, er den klare beskjeden fra Curt Rice.

— Jeg er av den oppfatning at folk flest i pandemien har arbeidet lang mer og hardere enn det som er vanlig, blant annet for å legge til rette for undervisning og for å sikre studieprogresjonen. Dette viser også interne undersøkelser som vi har gjort ved OsloMet, påpeker Rice videre.

koronatiltak

Vurderer forlenget semester for å ta igjen det tapte

— Mener det virkelig

Istedenfor å vurdere forlenging av vårsemesteret og tidligere start på høstsemesteret, mener Rice at det heller burde vurderes å gi ansatte og studenter mer sommerferie.

— Jeg oppfordrer herved regjeringen til å vurdere å gi hele landet ekstra sommerferie. Regjeringen har i løpet av det siste året satset store penger på mange ulike tiltak og støtteordninger, selvsagt med god grunn. Nå bør det vurderes å bruke penger på å gi folk et ekstra pusterom i form av forlenget sommerferie.

— Mener du dette?

— Jeg kan se at det høres flåsete ut, men jeg mener det virkelig, ja. Og det bør selvsagt gjelde for alle arbeidere i Norge, ikke bare statlige ansatte, svarer Rice bestemt, før han fortsetter minst like bestemt:

— Vi har alle blitt kjent med begrepet «frontlinjearbeidere», altså for eksempel sykepleiere og lærere, i løpet av denne pandemien. De fortjener all skryten de har fått, og mer til, men jeg synes at regjeringen burde vært flinkere til også å anerkjenne andre arbeidsgrupper. For å si det på ekte nordnorsk; hele landet har jobbet ræva av seg det siste året, og det kunne regjeringen ha anerkjent på denne måten.

Les videre etter Annonsen

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg.

Utsetter studiestart — dette sier han om studentene

OsloMet-rektoren peiler seg videre inn på et annet begrep som har vært nevnt i mange sammenhenger det siste året, nemlig «dugnad», og mener at å forlenge vårsemesteret og fremskynde høstsemesteret vil måtte kreve «ren dugnadsinnsats» fra UH-sektoren.

— En dugnad varer ikke i ett eller to år, poengterer Rice, som heller ikke tror at semesterendringer vil gagne studentene.

— Utfordringene som studentene har møtt på det siste året, løses ikke ved å forlenge semesteret. Studentenes utfordringer handler per nå i stor grad om faktorer som praksis og mental helse. Dessuten er de blakke hele gjengen, fordi de klassiske studentjobbene er borte.

— De fleste studentene har behov for å komme seg hjem til hjemstedet sitt for å finne seg en sommerjobb og for å puste ut etter et krevende år. Et forlenget vårsemester der eksamen blitt utsatt, løser ikke disse utfordringene, fastslår Rice.

forhandlinger

Alle ansatte ved OsloMet får 10 000 kroner mer i desember

— Et av KDs argumenter for å vurdere forlenging av vårsemesteret og tidligere start på høstsemesteret, er å sikre studieprogresjonen til studentene. Hva tenker du om det?

— Resultatene fra vår- og høstsemesteret 2020 tyder på at det ikke er grunnlag for bekymring når det gjelder studieprogresjon. Det er godt mulig at det er noe som vil endre seg, men per når har vi ikke grunn til å være bekymret for det, svarer Rice, før han kommer med en aldri så liten avsløring på tampen av intervjuet med Khrono:

— Ved OsloMet har vi besluttet å sette semesterstarten til 17. august. Valget stod mellom 10. og 17. august. I et normalt år ville vi sannsynligvis gått for 10., men for å gi både ansatte og studenter litt ekstra pusterom, har vi valgt å gå for 17. Folk må få lov til å samle seg før vi gyver løs på et nytt studieår. Det er noe vi alle vil være tjent med.

Curt Rice understreker avslutningsvis at han synes det er bra at Kunnskapsdepartementet tidligere i år utnevnte en arbeidsgruppe til å se på ulike forslag til tiltak, og at han spent venter på resultatet.

Østfold-rektor: — Vi opplever en slitenhet

Rektor ved Høgskolen i Østfold (HiØ), Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sitter i den utnevnte arbeidsgruppen. Når Khrono prater med ham, er han akkurat på vei inn i det første møtet med gruppen etter påsken.

— Nå skal vi gjennomgå og vurdere alle innspillene som har kommet fra fagskoler, høgskoler og universiteter. Det er viktig at vi ser nøye på alle innspillene, og tar disse med i vurdering av de ulike tiltaksforslagene, informerer HiØ-rektoren.

Når det gjelder Curt Rice’ utspill om at det vil være en dårlig idé å forlenge vårsemesteret, har Jelsness-Jørgensen følgende å melde:

— Det er opplagt at vi opplever en slitenhet i våre institusjoner, både bant ansatte og studenter. Behovet for en lengre sammenhengende ferie, er nok noe flere kjenner på. Derfor vil det også være slik at dersom forlenging av vårsemesteret er blant arbeidsgruppens forslag, bør nok dette være opp til hver enkelt institusjon å vurdere. Arbeidsgruppens oppgave er å komme med forslag til tiltak som institusjonene kan vurdere i sitt planleggingsarbeid.

Stadig færre verktøy

Jelsness-Jørgensen, som flere ganger har vært ute i media og snakket om hvilken krevende situasjon universiteter og høgskoler befinner seg i, presiserer også at det i tiden som kommer er svært viktig at myndighetene vurderer om man bør innføre trafikklysordningen, som vi kjenner fra barne- og ungdomsskolen, også i universitets- og høgskolesektoren.

— For oss er det paragraf 5A som er den store utfordringen. Hadde vi bare hatt fleksibiliteten paragraf 5B, eller en trafikklysordning, ville gitt oss, ville situasjonen vært mye mer håndterbar. Vi har knapt hatt et eneste smittetilfelle blant studenter ved Høgskolen i Østfold. Likevel er vi nå mer eller mindre fullstendig nedstengt.

— Vi er langt uti en pandemi nå. Verktøyene vi har igjen i verktøykassen blir stadig færre. Nasjonale myndigheter må snakke sammen for å hindre at studentene blir de store taperne, oppfordrer Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

LES OGSÅ

Store forskjeller i lønns­tillegg i fjor. Mener ansatte i kunnskaps­sektoren taper fordi «ledelsen er gniene»