Debatt

Moralsk dømmekraft og boklig lærdom

Lar moralsk dømmekraft seg redusere til boklig lærdom, spør Rune Vik-Hansen. Og hva da med fri vilje?

Illustrasjonsfoto av Tenkeren av Rodin.
Illustrasjonsfoto av Tenkeren av Rodin.
Publisert

I debatten mellom filosofene Espen Gamlund og Øyvind Kvalnes der førstnevnte, ihvertfall tilsynelatende, ser ut til å hevde en sammenheng mellom antall vekttall og praktisk dømmekraft, lar samme spørsmål seg prinsipielt tilsynelatende anlegge på et annet kjent filosofisk stridsspørsmål; spørsmålet om fri vilje: Er det slik at de som har lest flest bøker om fri vilje har mer fri vilje enn dem som ikke har lest tilsvarende?

Å være et moralsk menneske er ikke det samme som å være faglig sterk eller teoretisk sterk på bestemte fagområder. Å være uteksaminert etiker betyr «bare», som allerede påpekt, at man har mer kunnskap om visse etiske teorier enn de som ikke har studert tilsvarende, mens å være et moralsk menneske omfatter helt andre faktorer, som for eksempel en uberegnelig menneskenatur.

Nettopp fordi, som Benjamin Libet oppdaget, handlinger initieres av ubevisste prosesser i hjernen, kan vi aldri vite hvor sterk den neste impuls, innskytelse eller tilskyndelse blir samtidig som vi heller ikke kan vite om vi er i stand til å stoppe den (der gikk det forbaskede kakestykke, igjen), om den burde stoppes, og her synes karakteregenskaper å veie tyngre enn boklig lærdom. Det finnes ikke nok boklig lærdom, og vil antakelig aldri heller finnes, til å kunne innfange alle de variasjoner og moralske spørsmål mennesket til stadighet stilles overfor. Hvor mange moralske dommer feller vi ikke gjennom livet vi teoretisk ikke kan redegjøre for, men som i etterkant like fullt viser seg å være «korrekte» eller «riktige»?

Er det slik at de som har lest flest bøker om fri vilje har mer fri vilje enn dem som ikke har lest tilsvarende?

Filosof Rune Vik-Hansen

Finske Von Wright skriver i sin diskusjon om fornuft, vitenskap og myten om fremskrittet at ingen er eksperter på moral og Gadamer er inne på det samme i sin diskusjon av ekspertens («den sakkyndige») begrensninger, spesielt der vedkommende står mellom fagvitenskapen han/hun har kompetanse i og samfunnets politiske praksis: En ekspert med erfaring fra ett bestemt fagområde, kan ikke uten videre med samme grad av faglig tyngde og autoritet felle beslutninger eller uttale seg på helt andre områder.

Lar moralsk dømmekraft seg redusere til boklig lærdom hvor enkelte, beleste sjeler uten innblanding fra dilettanter, treffsikkert til enhver tid i alle sammenhenger kan felle moralske dommer på vegne av oss alle?