Etikkdebatt
Den nødvendige etikk-debatten
Det å debattere etikk kan gi en fornemmelse av ubehag, i og med at ens egen fortreffelighet kan settes i spill. Jeg også føler på det, skriver filosof Egil Olsvik.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Allerede Aristoteles hevdet at etikken handler om å ha mot til å tåle det som er annerledes. Isolert sett, kan det tolkes som en oppfordring om liberalitet. I så fall kan vel det bety at etikeren bør forsøke å styrke andres frihet? Men fenomenet «frihet» er ikke entydig. Jeg kommer i hug Kants unge due som ønsket bort luftmotstanden. Men uten friksjon, ingen flukt?
- Les også: Etikken bør overlates til etikerne
Det å debattere etikk kan gi en fornemmelse av ubehag, i og med at ens egen fortreffelighet kan settes i spill. Jeg også føler på det. Men det å utsette seg for moralsk ubehag er en nødvendighet. Særlig i forkant av beslutninger som kan ramme andre. Et kjennetegn ved virkeligheten er kompleksitet.
Men det å utsette seg for moralsk ubehag er en nødvendighet. Særlig i forkant av beslutninger som kan ramme andre.
Filosof Egil H. Olsvik
Dermed blir vi stadig utfordret med hensyn til friksjonen mellom sannhet og metode. Jeg liker å tenke at det tyske ordet for sannhet, resonnerer godt med det å «være var for…». Varhetsetikk, kunne jeg nesten ha sagt. Tenksom tilstedeværelse (for andre), vil jeg mene er det primære. – «Hva behøver du nå, og hvordan påvirker det de andres situasjon?»
Det å utvikle god og sunn dømmekraft er en livsoppgave. Som ringer i vann, brer mine handlinger seg i det sosiale. Og i blant må man ta seg selv i nakken for å få mer overblikk. Det å innlemme stadig fler i gode avgjørelser er utfordringen.
Hos Æsop leser vi om magen og de andre medlemmene. Vi har alle hoder (rasjonalitet), armer (nytte), hjerter (nærhet), mage (dygd) – samt to bein: respekt og omtanke. In vivo, er det ikke alltid hensiktsmessig å debattere hvilket lem som bør amputeres. Komplekse utfordringer, krever komplekse tiltak.
- Les også: Henrik Syse: Goddag mann økseskaft?
Så mitt sluttpoeng i denne debatten må bli at samtalen om etikk (ren og anvendt) er både nødvendig og påkrevet. Etter å ha jobbet med politiet i 10 år, ser jeg hver dag hva Platon sa om de manges grådige kortsiktighet, og vokterne – det er de som forsøker å bidra til langsiktighet og altruisme.
