etikkdebatt
God dag mann økseskaft?
Selvsagt er det viktig med dyptgripende etisk debatt og kritikk. Det ønsker både Egil Olsvik og jeg å bidra til, skriver filosof Henrik Syse.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Egil Olsvik anklager meg for avsporing i mitt forsøk på å ta opp en viktig og spennende utfordring i hans opprinnelige kritikk av meg. Jeg mener jeg grep fatt i en vesentlig problemstilling, samtidig som jeg selvsagt også skrev om den omkringliggende debatten.
Jeg brukte også av min egen erfaring med den hensikt å illustrere det jeg tok opp. Jeg tror at personlig erfaring er verdifull i filosofisk debatt, men jeg ville ikke drømme om å mene at min horisont er videre enn andres. Mitt poeng var tvert om at vi har mye å lære av andres horisonter og forståelser. Det hadde vært spennende om Olsvik hadde plukket opp tråden.
Olsvik antyder at jeg skal ha strukket den etiske strikken gjennom verv jeg har hatt, samt at jeg ukritisk tilpasser meg andres bestilling. Dette er, i den dulgte antydningens form, svært harde anklager, som jeg mener skyter langt over mål, og som jeg aldri ville ha rettet mot et annet menneske uten å ha meget sterke grunner for det. Men, som man alltid sier: Såpass får jeg da tåle …
Det siste i verden jeg vil påstå, er at jeg på noen måte er en etisk eller moralsk målestokk.
Filosof Henrik Syse
Jeg kommer gjerne tilbake til mer debatt om seminarer, forretningsliv og selskapsregistreringer. Fra presseetikkens verden har jeg samtidig lært at når det blåser som mest, og personfokuseringen er som sterkest, blir debattene ofte uryddige.
Jeg tillater meg derfor, i all ydmykhet, å la det bli med dette korte svaret akkurat nå. Olsvik – eller hvem som helst annen – må imidlertid gjerne ta kontakt når som helst, så tar vi en kaffeprat (med en meters avstand), mailutveksling eller Skype- eller Zoom-samtale. Slikt gjør jeg med stor glede.
Som feilbarlig menneske med mange skavanker er jeg glad for all korreksjon, gjerne ansikt til ansikt. Det siste i verden jeg vil påstå, er at jeg på noen måte er en etisk eller moralsk målestokk. At jeg skal ha sagt noe som er tolket dithen, er trist, men noe jeg må ta på min kappe.
Gjennom ydmyke spørsmål håper jeg bare å være del av et filosofisk fellesskap, sammen med Egil Olsvik og mange andre, der vi kanskje, på en god dag, kan kaste lys over både etikken og målestokkene.
Det er mitt oppriktige ønske, og det er et ønske jeg vet Olsvik og jeg like oppriktig deler.
- Les også: Draumeseminaret
