Debatt: Luksusseminar
Filosofene som ikke har fått med seg hvordan nettverksnepotisme fungerer
Filosof Rune Vik-Hansen reagerer på filosofer som forholder seg til moral som en skrivebordsøvelse, når det er snakk om luksusseminar og de fattige.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khronos løpende debatt om filosofen Henrik Syses rolle i forbindelse med påtroppende oljefondsjef, Nicolai Tangen, inviterer til en kort oppfriskning av hva den amerikanske filosofen Thomas Nagel sier i forordet til Mortal Questions (1979, s. x):
«My own philosophical symphaties and antipathies are easily stated. I believe one should trust problems over solutions, intuition over arguments, and pluralistic discord over systematic harmony....Given a knockdown argument for an intuitively unacceptable conclusion, one should assume there is probably something wrong with the argument that one cannot detect – though it is also possible that the source of the intuition has been misidentified. If arguments or systematic theoretical considerations lead to results that seem intuitively not to make sense, or if a neat solution [Syse] to a problem does not remove the conviction that the problem is still there, or if a demonstration that some question is unreal leaves us still wanting to ask it, then something is wrong with the argument and more work needs to be done.»
Les også: Henrik Syses oppsummering: Luksusseminaret «handlet om alle dem som ikke var der. De fattigste av de fattige.»
Og disse filosofene (med unntak av Kvalnes og Gamlund, som ser ut som om de har oppfattet poenget) Khrono har forhørt seg med, høres ut som om de (1) forholder seg til moral som en skrivebordsøvelse, (2) ikke oppfatter forskjellen på legitimitet og legalitet og (3) undervurderer eller ikke har fått med seg hvordan menneskesinnet eller nettverksnepotisme fungerer.
Tangen, som andre milliardærer, vet utmerket hvor lett mennesker som utsettes for «gaver», havner i følelsen av takknemlighetsgjeld, selv om det offisielt selvsagt hevdes at «intet hefter ved arrangementet». Helt merkelig at de ikke oppfatter hvor umusikalsk dette seminaret var, men vi er vel alle forskjellige, og som en venn sier: Man får ikke mer ut av et menneske enn hva som er i det og er det ikke mer der, så er det ikke mer.
Som Nietzsche tilskrives: «Største motstands vei er mest moralsk.» Og det er klart: Hva skulle vi vel med de 10 bud om det var lett å oppføre seg moralsk? Da kunne vi jo alle gå på vannet.
Svaret er opplagt, og som Gamlund er inne på i intervjuet i Khrono: All den tid man ikke kan være sikker på om handlinger i kjølvannet av et slikt seminar på et eller annet nivå, kan knyttes til tilstedeværelsen på seminaret, styrer man unna. Vi har aldri noen garanti mot at våre handlinger ikke påvirkes av faktorer vi selv ikke kjenner til, men dette tilfellet burde være temmelig opplagt.
Og fordi, som Benjamin Libet i sin tid oppdaget, handlinger i siste instans initieres av ubevisste prosesser i hjernen, vil alle forklaringer på våre handlinger i etterkant være etterrasjonaliseringer; «Åja, det var derfor vi gjorde det, de fattige...»
Joda.
