forskningsrådet
Gjørv: Vil gi Forskningsrådet og departementet litt tid til å gjenfinne den politiske tilliten
Sintefs konsernsjef mener gemyttene må roes i diskusjonen om finansiering av Forskningsrådet. — Vi skjønner at det må ryddes. Men endringene må gjennomføres over tid, sier Alexandra Bech Gjørv.
En tirade av kritikk og dommedagsprofetier har strømmet over regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe etter at han i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kastet styret i Forskningsrådet og varsler endring av pengebruken.
Kutt som vil kunne ramme Forsknings-Norge hardt.
Landets største forskningsinstitutt Sintef er også blant kritikerne. Men konsernsjef Alexandra Bech Gjørv har trukket pusten en ekstra gang.
Ganske satt ut
— Når man leser dokumentene med de mest ekstreme kutt-scenarioene fra Forskningsrådet blir vi jo ganske satt ut. Vi har over 2000 ansatte som blir kjempebekymret. Det samme gjelder kundene våre, sier konsernsjefen.
Men anerkjenner at praksisen kommer under lupen.
— Samtidig når man får summet seg litt, så skjønner jeg at det er behov for at Stortinget skal kunne følge med på hva som skjer i Forskningsrådet og at det må ryddes opp. Vårt innspill til revidert nasjonalbudsjett er at det nye styret må få en fullmakt til å gjennomføre endringer over tid, slik at disse ikke får de mest dramatiske konsekvensene, sier Gjørv.
Roe gemyttene
Hun legger ikke skjul på at noen av kuttforslagene vil kunne få betydelige konsekvenser for Sintef.
— Dersom de verste kuttscenarioene skulle komme, vil de ramme oss knallhardt. Men etter å ha sovet på det, så kan jeg ikke si noe annet enn at her må støvet få legge seg. For det ekstreme kutt-scenarioet er ufornuftig og lite politisk ønskelig, og noe også Forskningsrådet advarer mot, sier Gjørv.
Hun mener Forskningsrådet må få mulighet til å områ seg.
— Derfor forsøker jeg å roe ned gemyttene hos oss, og gi Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet litt - men ikke mye - tid til å gjenfinne den politiske tilliten, sier Sintef-sjefen.
Betydelig EU-retur
I sin anmodning til Stortinget angående revidert nasjonalbudsjett ber Sintef om at Forskningsrådets aktivitet videreføres samtidig som dagens praksis gjennomgås. «Gi KD og Forskningsrådet nødvendig fullmakt til å opprettholde planlagt aktivitet, mens dagens praksis for finansiering av flerårige prosjekter gjennomgås. Fullmakten kan være midlertidig inntil rutiner er forbedret», skriver Sintef.
Alexandra Gjørv er ellers opptatt av instituttsektoren og hvilken betydelig andel de henter hjem av EU-midler fra Horisont Europa. Det er nylig kommet tall som viser at forskningsinstituttene står for 37 prosent av EU-pengene som tilfaller norsk forskning.
I innspillet til revidert nasjonalbudsjett har Sintef også en anmodning til Stortinget om «å sikre norske uavhengige forskningsinstitutter fortsatt mulighet for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa ved en bevilgning på 200 millioner kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett».
— Min oppfordring til Ola Borten Moe er å passe på at dette ikke går skeis. Når han sier at forskningspolitikken ligger fast, må det være slike problemstillinger han tenker på, sier Gjørv.
Kan ikke drive
Hun forklarer at Sintef er helt avhengig av finansiering fra Forskningsrådet.
— Vi har en grunnfinansiering på bare åtte prosent. Det er svært lavt i forhold til øvrige land i Europa. Dersom det da ikke kommer utlysninger i Forskningsrådet som vi kan søke på sammen med næringsliv og offentlig sektor, eller dersom det ikke gis midler i Res-EU får det enorme konsekvenser for oss. Da kan vi ikke drive videre, sier Alexandra Gjørv.
— Hovedinnspillet vårt er at tiltakene som settes inn overfor Forskningsrådet ikke må stoppe grønn omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Det betyr at penger til Res-EU og de næringsrettede programmene må finansieres. Ellers får dette enorme konsekvenser for bedrifter og kommuner og de som er partnere i disse prosjektene, sier Gjørv.
Ikke syk mor
Hun viser til at Næringslivets Hovedorganisasjon også i sitt innspill til revidert nasjonalbudsjett har prioritert Forskningsrådet og Ocean Space Centre høyt.
— Det viser at sektorens reaksjoner ikke handler om å gråte for sin syke mor. Dette er reelle konsekvenser for norsk næringslivs omstillingsevne.
— Er det ikke likevel lett for at denne typen reaksjoner blir oppfattet som nettopp tårer på vegne av egen virksomhet?
— Ja, når det kommer samlet slik som her, blir det nok det. Alle ser verden fra sitt perspektiv. Det er en del av kompleksiteten i et samfunn. Jeg er glad jeg ikke er politiker som må manøvrere mellom alle sterke stemmer som er satt til å passe på ulike interesser, sier Sintef-toppsjefen.
Kjempeoverraskelse
Hun fortsetter på argumentasjonen, og viser til at kutt i offentlig finansiering får ringvirkninger.
— Det er også slik at de fleste av våre prosjekter er samfinansiert mellom offentlige og private aktører. Med en lavere offentlig innsats vil det også redusere de private bidragene, sier Gjørv.
— I hvilken grad hadde dere tenkt at den praksisen Forskningsrådet har hatt, kunne bli gjenstand for kritikk og mulige endringer?
— Vi har vært i ganske intense diskusjoner om EU-finansieringen. Men jeg personlig har ikke skjønt at resten av Kunnskapsdepartementets midler kunne være i spill på denne måten. Det kom som en kjempeoverraskelse.
Kan ikke eksistere
Gjørv sier at dette også blir emosjonelt.
— Det skaper mye følelser fordi vi er så sårbare. Det er hele vår eksistens som står på spill. Sintef kan ikke eksistere uten utlysninger fra Forskningsrådet. Slik Norge har valgt å organisere dette systemet.
— Men da er det i deres interesse å få på plass modeller for finansiering som er i tråd med forvaltning og regelverk?
— Ja, selvfølgelig. Vi er veldig opptatt av at dette skal være transparent og at alle departementer skal være komfortable med den praksisen som er.
— Der tar altså ikke rev i seilene allerede som følge av usikkerheten som er oppstått?
– Nei, det ville være uansvarlig. Vi har et formål med Sintef. Da må vi ha tillit til at disse spørsmålene håndteres ansvarlig. Så får vi stålsette oss til å tro at den næringsrettede forskningen videreføres.