Nobelprisvinnerne roper varsku om forskningskutt.
— Vi er sjokkerte

Norsk grunnforskning kan stå overfor kutt med dramatiske konsekvenser.

Advarselen kommer fra to av landets fremste hjerneforskere og nobelprisvinnere i 2014, Edvard og May-Britt Moser. Begge to er sentrale forskere ved det prestisjefylte Kavliinstituttet for nevrovitenskap på NTNU, som i sin tid ble etablert og bygd opp av de to.

— Edvard og jeg er ikke kjent for å sutre, vi sutrer heller ikke nå, vi er sjokkerte og redde for framtida. Dette er et varsku.

Det sier May-Britt Moser når Khrono møter de to hjerneforskerene over nett, til et felles intervju.

Forskningsrådet

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet

— Vi er sjokkerte

Bakteppet er en rekke forslag til tiltak presentert for det nye styret i Norges Forskningsråd under et møte mandag, etter bråstoppen forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe innførte gjennom utskiftningen av styret og varslet frys i bevilgningene.

Moser-paret viser blant annet til åtte forslag til tiltak, som administrerende direktør Mari Sundli Tveit kunne presentere for sitt nyoppnevnet styre.

— Vi har holdt på i tretti år, det har aldri vært så dramatiske kutt, så stor usikkerhet om framtida som nå, sier Edvard Moser, med henvisning til forslagene som ble lagt fram.

— Jeg fikk gåsehud da jeg leste det, og vi er sjokkerte, sier May Britt Moser.

— Det ene punktet etter det andre rammer direkte finansieringen av for det første fri grunnforskning og for det andre forskning på internasjonalt toppnivå, sier Edvard Moser.

«Nødvendige» tiltak

I orienteringen til det nye styret i Forskningsrådet, lister rådet, ved administrerende direktør Mari Sundli Tveit, opp en rekke «nødvendige tiltak» for å oppnå den balansen på hver enkelt post som økonomiregelverket krever.

Tiltakene er ennå ikke vedtatt, men viser konsekvensene dersom Forskningsrådet skal komme i balanse på alle poster innen utgangen av 2023.

For å spare inn 842 millioner kroner i år og neste år foreslås det blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.

Det er særlig disse tre tiltakene som får Moser-paret til å reagere.

Frykter hjerneflukt

Nobelprisvinnerne peker konkret på at Senter for fremragende forskning foreslås utsatt.

De sier at det for deres eget senter er snakk om finansiering av omtrent en femtedel av all aktiviteten.

— På et år er det snakk om 20-25 millioner kroner som vil forsvinne. Dette dekker lønninger til høyt kvalifiserte folk som er på vei inn. Det gjelder ikke mest de fast ansatte, som professorene, men folk som kan komme til å bli det, som vi har jobbet med i mange år for å bygge opp. Det er talenter som ved fravær av finansiering vil reise til andre steder i verden, sier Edvard Moser.

Dette er et kjernepunkt i budskapet de serverer.

De frykter hjerneflukt av internasjonale forskere, ikke minst forskere som jobber ved instituttet som gruppeledere, med egne forskningsgrupper.

May-Britt Moser sier de har hatt evne til å tiltrekke seg gode folk på mellomnivået, men at de lett forsvinner om de ikke passer opp.

— Vi kaller oss for et klekkeri av fantastiske kandidater, sier hun og viser til forskere ved instituttet som nylig er blitt fast ansatt ved blant annet Stanford og Universitetet i San Diego.

— Vi har spredt disse folkene rundt, men vi har ikke råd til å spre alle. Vi trenger også selv disse kreftene for å bygge framtiden på instituttet

Hun legger til at de nå har jobbet med en ny sentersøknad, som skulle være det siste store løftet før de selv går av med pensjon om ti-femten år.

15-25 stillinger på spill

De er nå rundt 150 ansatte på instituttet. De sier det med et kutt på 25 millioner kroner hvis Sentre for fremragende forskning (SFF) utsettes står 15-25 stillinger på spill.

— Det kommer an på hvor lenge det varer, sier de.

Moserne mener også at usikkerheten rundt finansiering i seg selv kan bidra til at folk forsvinner.

ola borten moe

Forskningsrådet trodde kutt var «lån». — Mildt sagt oppsiktsvekkende

— De vet at det står folk i kø i den store verden og tar imot dem med åpne armer. Det er ikke slik at du bare kan erstatte folk, det er en myte vi har i Norge, sier May-Britt Moser.

Hun legger til at de to selv er trent i å ha is i magen:

— Vi har levd med usikkerhet helt siden vi begynte med forskning. De utenlandske er ikke interessert i det, de vil ikke sette sin egen karriere på vent bare for å finne ut om ting endrer seg.

Det er først og fremst de utenlandske forskerne, som dominerer deres eget institutt, de frykter at skal forsvinne.

— Vurderer dere i verste fall selv å flagge ut?

— Det er en større treghet blant norske forskere, en har ting som binder en her, det skal mer til for å bryte opp, sier Edvard Moser.

For de utenlandske er situasjonen en annen, mener han.

— De drar ut igjen like lett som de kom, de har ikke bindinger til Norge, det er derfor det kan raseres så lett, sier han.

Kritisk infrastruktur og ingen utlysninger

I tillegg til punktet om sentre, peker de også blant annet på forslaget om at utlysninger for forskningsinfrastruktur skyves og at det ikke skal være utlysning av fri prosjektstøtte (Fripro) i 2023.

— Det er den andre veien til finansiering av grunnforskning, sier Edvard Moser med fingeren rettet mot Fripro-midlene.

De peker begge på at finanseringen av grunnforskning i Norge skiller seg fra den som finnes i Sverige og Danmark.

— Der har du private stiftelser for grunnforskning. Om du ikke får finansiering én plass kan du likevel søke en annen plass. I Norge er det kun Forskningsrådet, sier Edvard Moser.

Han frykter også konsekvensene av å utsette forskningsinfrastrukturen:

— Forskning er avhengig av både folk og utvikling av teknologi. Klarer man ikke å henge med i utviklingen av teknologien kan man heller ikke gjøre den mest banebrytende forskningen.

Forventer stabilitet

De fastholder flere ganger i løpet av intervjuet at de ikke bare roper varsku for eget institutt, men at det er grunnforskningen i Norge de frykter for. De viser også til at det allerede er konkurranse om midlene.

Edvard og May-Britt Moser reagerer på hvor brå kuttene er. De sier det minste de forventer er stabilitet, også når det er begrensninger i økonomien.

— Et mer langsiktig kutt hadde vært. Å kutte tvert av gjør at ting kan raseres over natta, sier Edvard Moser.

Han avviser at det som nå kan være i ferd med å skje kan sees på som et hvileskjær:

— Om det fryses i et helt år er det mer enn bare et hvileskjær. Et hvileskjær er et stopp, så går alt videre. En så dramatisk stopp som dette, med fravær av utlysninger, gjør at vi mister veldig mye. Det er ikke sånn at ting bare fortsetter etterpå, det går tilbake, du må starte opp igjen på et lavere nivå.

Han viser til søknaden de har sendt om et nytt senter og sier det vil gå fram til 2032, dersom det går gjennom.

— Om vi får en periode med null finansiering mister vi alt det vi har brukt fem til ti år på å bygge opp, sier han.

Lett å rive ting ned

Nobelprisvinnerne sier de alltid har jobbet for å minne beslutningstakere om at forskning er langsiktig.

— En må ha langsiktige planer, det kan ikke endres fra år til år. Jo mer stabilitet, jo bedre for forskningen, sier Edvard Moser.

— Det er så utrolig lett å rive ting ned, det trengs bare et pennestrøk, legger May-Britt Moser til.

Pandemien har vist viktigheten av grunnforskning, mener de.

— Det handler om både bærekraft og beredskap, du må ha grunnforskningen i bunn, sier May-Britt Moser.

Som eksempel på hvordan grunnforskning kan legge grunnlaget for anvendt forskning, peker hun på deres egen forskning om hjerneområdet enthorinal cortex, som de først rettet blikket mot på midten av nittitallet. De viser til at andre siden dengang har funnet ut at alzheimers sykdom oppstår i dette hjerneområdet.

May-Britt Moser trekker også linjene til virusforskningen som la grunnlaget for utviklingen av vaksiner mot covid-19.

— Det var ingen som støttet det først, så fikk det støtte og ble avgjørende for at vi kom oss gjennom krisen, sier hun.

hjerneforskning

Norske nobelprisvinnere med nytt gjennombrudd