Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe

Kutt i penger til bygg. Ingen medisinutdanning i Stavanger. Nytt styre i Forskningsrådet. Listen er lang over saker som kom fra forsknings- og høyere utdanningminster Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

Med disse sakene kommer også reaksjonene.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, etterlyser en helhet.

— Nå ser vi rett og slett mange separate aksjoner. De kommer i ulike pressemeldinger, og det virker ikke som om det er noen helhetlig plan for forskning og kunnskap fra regjeringen, sier Svein Stølen til Khrono.

les også:

Dette er det nye styret i Forskningsrådet

Merkelig med fokus på kutt og stopp

Stølen sier han er overrasket over at regjeringen ikke er opptatt av forskning og et kunnskapsbasert næringsliv.

— Hva har de tenkt å gjøre for å lage de 250 000 arbeidsplassene som trengs for å opprettholde velferdsstaten? Vi driver ikke med forskning for vår egen del, men for samfunnets del. Det handler om den 10 år gamle gutten som får en kreftdiagnose. Klarer vi å redde han? Det er denne typen forskning det er snakk om, sier en oppgitt UiO-rektor.

Stølen mener det er merkelig at Norge nå «bare skal fokusere på kutt og stopp» når man ser hvordan det satses på kunnskap i Europa og Kina.

— Jeg ser ikke at regjeringen har noen klare og helhetlige tanker om forskning og kunnskap. Det må jeg si at bekymrer meg. Regjeringen har snakket om tillit. Det er vanskelig å forstå hva de legger i det begrepet og hvordan de mener det skal komme til uttrykk i kunnskapspolitikken. Det syns jeg at folk som Jonas Gahr Støre må svare på. Jeg skulle også likt å hørt hva klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, tenker om disse signalene. Vi trenger jo at næringslivet omstiller seg i grønn retning, sier Stølen.

— At Arbeiderpartiet tenker at dette er riktig medisin for Norge skjønner jeg ikke, legger han til.

— Men det er jo Senterpartiet som styrer denne politikken nå?

— Det er feil. Det er regjeringens politikk. Dette kan ikke gjøres om til et spørsmål om ett parti. Regjeringen ledes av Jonas Gahr Støre. Det er hans ansvar at nasjonen utvikles i riktig retning, sier han.

les også:

Ny kostnadssprekk for livsvitenskapsbygget

Spør om det handler om penger

— Hva tenker du om statsråd Ola Borten Moe, måten han styrer på, og innholdet i det han kommer med?

— Jeg er mest opptatt av hva regjeringen styrer på. Departementene lever ikke sitt eget liv. Jeg forventer en helhetlig tenkning fra regjeringen, men nå virker det usammenhengende på kunnskapsfeltet. Det virker ikke som om man har helt grep rundt kunnskapspolitikken, forskning og det vi skal leve av i framtiden, sier han.

— Hvordan bør sektoren gå fram for å si ifra?

— Jeg tror at mange undrer seg over dette. Det de nå gjorde med å fjerne styret i Forskningsrådet, får vi ta til etterretning. Det er overraskende. Jeg hadde et godt inntrykk av styret, og synes at det var en kunnskapsrik styreleder. Vi har sjekket den årlige rapporten fra revisor. Den kom så sent som i slutten av april, og hadde ingen bemerkninger. Sånn sett forventer jeg at regjeringen klarer å forklare hva dette handler om. Er det bare for å finne penger til andre deler av budsjettet?

les også:

Stavanger får ikke utdanne leger. — Jeg er spesielt skuffa

Hagen: — Skaper stor usikkerhet

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, kaster seg på det Svein Stølen sier.

— Det er veldig overraskende det som skjer med Forskningsrådet. Det er et dramatisk grep. De skaper en stor usikkerhet for forskningsmiljøer som er avhengig av å få rammer for forskningen sin. Slik vil Norge svekkes som forskningsnasjon, sier hun til Khrono.

Hun sier seg enig med UiO-rektor Stølen i at man trenger et samlet grep fra regjeringen for forsknings- og kunnskapspolitikk.

— Jeg etterlyser tillitsreformen. Nå er det veldig mange brå avgjørelser og brå kutt som skaper stor usikkerhet. Institusjonene har vært gjennom en usikkerhet på grunn av covid nå, men har kommet ut av det og gjør det bra i EU-prosjekter likevel. Nå utsettes vi for stadig nye kutt og usikkerhet. Hvor er ambisjonene til regjeringen for forskningen, spør hun, og legger til:

— Nå håper jeg snart vi kan få se en minister som viser tillit, som er villig til å gi forsknings-Norge og kunnskapsnorge langsiktighet og stabile rammer. Vi trenger en regjering som vil satse på forskning og infrastrukturer til det.

NTNU: — Lettere sjokkert

Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, er også preget av situasjonen.

— Vi er lettere sjokkert, sier han til Khrono.

Han viser til at de har fått «noen veldig dramatiske meldinger» på flere fronter.

— Det kan egentlig få ganske dramatiske konsekvenser, både på kort og lang sikt. Én ting er hva det betyr for NTNU som institusjon. Men det betyr også mye for Norge som nasjon, sier han.

NTNU er nå opptatt av noen konkrete ting, sier Grande.

— Oppmerksomheten vi har fått rundt campussamling og reduserte kostnader. Det visste vi på forhånd. Men utsettelsen av Ocean Space Centre fikk vi ikke noen forvarsel om, sier han.

Og prosjektet hadde kommet godt i gang.

— Det var ingen tegn til at budsjettet skulle sprekke, og de hadde brukt mye ressurser på å bygge opp en solid prosjektorganisasjon, forteller Grande.

— Dette er infrastruktur som er helt avgjørende for Norges evne til å gå fra olje- og gassnasjon til en nasjon som holder på med grønn omstilling, havnæring og havvind. Det er ikke bra å utsette dette, og det er kostbart å gjøre det, sier han.

— Det er noen mørke skyer i horisonten

Tor Grande er også urolig for hva som nå skjer med Forskningsrådet.

— NTNU har i snitt ca. en milliard i tildeling derfra. En mulig redusert utlysning og tildeling fram i tid vil få store konsekvenser for vår forskningsaktivitet. Det er noen mørke skyer i horisonten nå, sier han.

— Det er nye toner fra en forsknings- og høyere utdanningsminister dette. Hvordan skal dere forholde dere til det?

— Nei, det er faktisk ikke så enkelt å svare kort på. Vi må prøve å komme i dialog med regjeringen. Jeg håper og tror at statsråden mener at Forskningsrådet holder på med viktige ting. Vi trenger et styrket forskningsråd heller enn et svekket et. Dette er viktig for vår evne til å lykkes i Europa, og helt avgjørende for at kvaliteten skal holdes høyt ved norske forskningsinstitusjoner.

Grande sier at han forstår at myndighetene er bekymret for kostnader knyttet til byggeprosjekter, og at de har noen negative erfaringer fra før av.

— Men det kan ikke bety at man skal slutte å investere i bygg. Det er tross alt gjennom utdanning, forskning og innovasjon at man skaper framtiden, og da må man investere i bygg, sier han.

Ønsker rask avklaring

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sier at det kom som en stor overraskelse at statsråden så det som nødvendig å kaste styret i Forskningsrådet.

Olsen er nå på NHO sin årskonferanse. Der er også den nye styrelederen i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen.

— Jeg har snakket med henne, og sagt at de raskt må komme ut og synliggjøre de mulige konsekvensene av de endrede økonomiske signalene som ligger til grunn for at styret ble kasta. Hvis ikke vi raskt får vite hva dette måtte medføre vil det ha store konsekvenser for hvordan vi rigger prosjektene våre framover. Det handler for eksempel om tilsetting av folk. Halvorsen har også sagt at dette er noe de vil gjøre. Jeg regner med at de større institusjonene og Universitets- og høgskolerådet blir involvert i den videre dialogen, sier han.