Forskningsrådet

Moe forsvarte tiltakene. Åpner for utvidet fullmakt

Ola Borten Moe mener det ikke er snakk om kutt, men sier likevel at det blir en «landing» for Forskningsrådet.

Svein Stølen og Lars Holden møtte Ola Borten Moe til debatt om Forskningsrådet i NRKs Dagsnytt 18.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

Onsdag møtte Ola Borten Moe til debatt om håndteringen av økonomien i Forskningsrådet i Dagsnytt18.

Hans motdebattanter var rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, og leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Lars Holden.

FAKTA

Forskningsrådet og Ola Borten Moe

  • I forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett 2022 12. mai fortalte Ola Borten Moe at hadde kastet styret for Forskningsrådet og satt inn et midlertidig styre ledet av Kristin Halvorsen.
  • Bakgrunnen er et notat utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), lagt fram i februar. Notat vises det til at Forskningsrådet ikke følger statens økonomireglement i sin håndtering av avsetninger.
  • I slutten av april gir Riksrevisjonen tommel opp for årsregnskapet til Forskningsrådet uten bemerkninger.
  • I lys av den nye saken rundt Forskningsrådet erkjenner Riksrevisjonen at de burde adressert utfordringene DFØ har streket opp. De vil komme tilbake med sin vurdering av disse forholdene.
  • I en artikkel i Aftenposten sa Ola Borten Moe også at han ville stoppe bevilgninger midlertidig.
  • Mandag 16. mai hadde det nye styret sitt første møte der de fikk en gjennomgang fra Forskningsrådet med deres oppfatning av den økonomiske situasjonen.
  • Det nye styret har fått som mandat å få gjort en ekstern gransking av situasjonen for Forskningsrådet.
  • Tiltakene fra Ola Borten Moe har skapt betydelig uro i sektoren.
  • I instituttsektoren er man kanskje særlig bekymret for konsekvensene rundt EU-søknader.
  • Rektorer ved universiteter og høgskoler har vært samlet i sine reaksjoner og sin kritikk.

Forsknings- og høyere utdanningsministeren forsvarte tydelig sine tiltak, men han åpnet for en løsning der Stortinget gir Forskningsrådet utvidede fullmakter, slik instituttsektoren har bedt om.

Samtidig understrekte han at dette ikke løser det han mener er hovedproblemet, og han poengterte at de viktigste nå var å få fakta på bordet gjennom en ekstern gransking.

— Men det blir en landing. Det er ikke til å underslå, understreket Ola Borten Moe i debatten.

— Det blir annerledes enn det har vært, og bruker man for mye så dukker det opp en regning her, akkurat som når man i privatøkonomien sin drar kredittkortet, da kommer regningen en måned eller to etterpå, la han til.

— Har brukt mer enn de har hatt

— Jeg savner en helhetlig plan for forskning og høyere utdanning, startet Svein Stølen. Han trakk fram kutt til Ocean Space Centre i Trondheim, STIM-EU og Forskningsrådet som eksempler der man opplever kutt.

— Jeg tror det kan være greit å legge på plass riktige premisser for debatten, svarer Ola Borten Moe.

Han fortsatte:

— På de områdene som jeg har ansvar for så er det ikke kutt. Det er ikke sånn at vi bruker mindre penger i år enn vi har gjort tidligere. Og det bildet som Stølen tegner synes jeg er noe fortegnet, for eksempel er det sånn at vi i år utlyser rekordmange studieplasser. Det har aldri vært så mange som kan ta høyere utdanning som i år. Så å si at det ikke satses det kjenner jeg meg ikke igjen i.

Om Forskningsrådets situasjon sa han:

— Det som er situasjonen i Forskningsrådet er at de har brukt mye mer penger enn de har.

Samtidig trakk han fram at Forskningsrådet også år fram i tid har forplikta seg til og lovt bort for mer enn budsjettrammen sin på 10,8 milliarder.

— Det er ikke slik at bare fordi man driver med forskning kan man se bort fra akkurat de bevilgningene som Stortinget hvert år gir, sa Ola Borten Moe.

Kutt eller ikke kutt?

Stølen trakk fram bekymring for grunnforskning, men Borten Moe var ikke enig.

— Det er ikke kutt fordi Stortinget bevilger like mye penger og sannsynligvis mer, enn det man gjorde året før. Det er jo bare det at man ikke har forholdt seg til de rammene man har og da har man et aktivitetsnivå som er høyere enn det man har bevilga penger til, og da sier det seg selv at det aktivitetsnivået må noe ned. Så vil jeg si en ting til: De konkrete konsekvensene av dette her er vi nødt til å se nærmere på, sa Borten Moe.

Samtidig trakk han fram at det er press i økonomien, renta er i ferd med å gå opp, og man sliter med inflasjon.

— Så også denne sektoren må forholde seg til de rammene man har fått tildelt, la han til.

Stølen på sin side trakk fram at han er oppriktig bekymra for forskningsgruppene som kan bli rammet.

— Vi må ta en myk overgang som gjør det mulig å opprettholde verdensledende forskning samtidig som statsråden får til det han ønsker, sa Stølen.

Forsvarte å kaste styret

Ola Borten Moe ble spurt hva han løste med å kaste styret og om ikke dette var litt drastisk.

— Nei, isolert sett er det jo sånn at det å bytte styre er bare et symptom på at noe er galt, og at det er noen ting som ryddes opp.

Han la også til:

— Altså, det er ingen tvil om at på ett eller annet sted så har dette her gått gæli. Og det er jo konsekvensene av det vi nå blir nødt til å ta tak i. Ett viktig bidrag er å få inn et styre som er mye tyngre vekta på det som nå er viktig og avgjørende for å komme seg videre. Hvordan passer man på de pengene man har, hvordan styrer man og budsjetterer man og styrer etaten så man unngår å komme i den her type problemer i fremtiden samtidig som man rydder opp.

— Trenger en setning som ikke koster en krone

Leder av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Lars Holden, trakk fram at Ola Borten Moe med sine løsninger overfor Forskningsrådet framtvinger en hard landing for Forsknings-Norge.

Fra debatten NRK

— Vi har hatt en praksis de siste årene med at Forskningsrådet kan låne mellom poster. Det er beskrevet i statsbudsjettet og alle har trodd at dette var ok. Så kommer plutselig statlig økonomistyring og sier at dette er ulovlig, fordi det mangler en setning fra Stortinget. Vi alle er nå opptatt av en ting, nemlig at Stortinget gir den fullmakten til Forskningsrådet. Får de den fullmakten får vi en vesentlig mykere landing enn det det ser ut til nå. Vi er opptatt av å få til dette, og det koster ikke en krone, sa Holden.

Borten Moe responderte:

— Ja, uten å bli for teknisk vil jeg si at det er to hovedproblemer her. Det ene er praksisen der man har lånt mellom poster, sa Borten moe, samtidig som han påpekte at det kan være fornuftig, men da:

— Da må Stortinget gi oss mulighet til å gjøre det. Så kan det hende at dette er noe av løsningen, sa Borten Moe.

Store minus også med fullmakt

— Men hovedproblemet her er det vil jeg si er at selv om du ser på Forskningsrådet under ett den totale aktiviteten med plusser og minuser på ulike poster. Så er det fortsatt store minuser eller negative avsetninger. Det vil si at selv om man hadde gjort dette her så ville fremdeles forskningsrådet ha enorme økonomiske utfordringer som er nødt til å løses i årene som kommer, rett og slett fordi man har brukt for mye penger, sa statsråden.

— Jeg sier ikke at ikke skal prøve få til dette, la Ola Borten Moe til.

— Så høres det tilforlatelig ut at man bare låner mellom poster og jeg er enig i at hvis Stortinget åpner for det så vil vi få en mykere landing enn det du ellers ville ha gjort, og så må du se på tidsaksen i tillegg, sa Moe.

forskningsrådet dagsnytt18 svein stølen ola borten moe lars holden nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS