forskningsrådet

Riksrevisjonen gir tommel opp. DFØ gir tommel ned. Men hvem har rett? Og hva blir konsekvensene?

Forskningsrådet er satt under administrasjon av regjeringen.

Ble kastet: Hilde Tonne har ledet styret i Forskningsrådet i 3,5 år. Torsdag var det slutt.
Ble kastet: Hilde Tonne har ledet styret i Forskningsrådet i 3,5 år. Torsdag var det slutt.
Publisert Oppdatert

I forslag til statsbudsjettet for 2022 varslet Kunnskapsdepartementet (KD) at de ville gjennomgå praksisen i Norges forskningsråd for bruk av avsetninger for å sikre ivaretakelsen av økonomiregelverket for staten og Stortingets bevilgningsreglement (jf. Prop. 1 S (2021-2022), KDs fagproposisjon).

Det er Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som har gjort denne jobben, og notatet fra dem forelå i februar.

Les også: DFØs gjennomgang av Forskningsrådets økonomistyring

DFØ-notatet ligger til grunn

I oppdragsbestillingen står det blant annet: «DFØs gjennomgang skal bidra til å avklare om dagens praksis i Norges forskningsråd for bruk av avsetninger med aktiv likviditetsstyring – der avsetninger midlertidig benyttes på tvers av områder og forskningsprogram – ivaretar kravene i økonomiregelverket for staten og i bevilgningsreglementet.»

DFØ setter i sitt notat spørsmål ved flere sider av den praksis Forskningsrådet har hatt gjennom mange år med måten man har flyttet penger mellom ulike poster og år.

Det er dette notatet regjeringen med Ola Borten Moe i spissen har brukt for alt det er verdt som grunnlag for å kaste det gamle styret og sette inn et interimsstyre som skal sitte ut året, samt be om en ekstern gransking av økonomiforvaltningen i Forskningsrådet.

Det var Aftenposten som først skrev om dette notatet.

Departementet skriver i en pressemelding at DFØ i notatet peker på at Forskningsrådet har hatt en praksis der de på noen områder har brukt mer penger enn de er tildelt og noen av avsetningene på andre forskningsformål enn det Stortinget har bestemt. Det har ført til at Forskningsrådet nå har endret sin budsjettering, som har bidratt til at de negative avsetningene vil øke ytterligere.

Riksrevisjonen: Alt ok

I sitt om sin revisjon av Forskningsrådet som ble offentlig i slutten av april skriver Riksrevisjonen på sin side:

Etter Riksrevisjonens mening:

  • oppfyller årsregnskapsoppstillingene gjeldende krav, og
  • oppstilling av bevilgningsrapporteringen gir et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger for 2021, og kapitalposter per 31. desember 2021, i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten
  • oppstilling av virksomhetsregnskapet gir et dekkende bilde av virksomhetens resultat for 2021 og av eiendeler, gjeld og statens kapital per 31. desember 2021, i samsvar med statlige regnskapsstandarder (SRS).

Revisjonsbrevet avsluttes med:

«Basert på revisjonen av årsregnskapsoppstillingene, er vi ikke kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene i strid med administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten.»

Trekker fram milliardunderskudd

I sin pressemelding i forbindelse med at styret ble kastet skriver Kunnskapsdepartementet at Forskningsrådet selv anslår at de ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året.

Departementet legger til at samtidig er de planlagte utbetalingene fra Forskningsrådet for 2022 og 2023 langt høyere enn bevilgningsnivået, grunnet for høye tildelinger i tidligere år.

«Foreløpige anslag fra Forskningsrådet ved nominell videreføring av budsjettet er at de totalt vil gå 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023 og 2,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2024 hvis det ikke gjøres tiltak», skriver departementet.

Slik forklarer departementet situasjonen

Departementet trekker fram at Forskningsrådet over mange år har fått beskjed om å få ned avsetningene sine, og at dette har ført til avsetningene sank fra 4 milliarder ved inngangen til 2021 til 2,5 milliarder ved inngangen til 2022. Ifølge departementet vil avsetningene være mer enn spist opp ved utgangen av året, slik at Forskningsrådet anslår at de samlet sett går 275 millioner kroner i minus.

— Blant de postene som har negative avsetninger, er de største økonomiske utfordringene knyttet til Kunnskapsdepartementets poster under kap. 285. Det er et kapittel som blant annet dekker forskningsinfrastruktur, friprosjektstøtte og støtte til EU-deltakelse i instituttsektoren samt samfinansiering med satsinger på andre departementers områder. Der ligger det samlet sett an til å være negative avsetninger ved utgangen av 2022 på 1,8 milliarder kroner hvis det ikke settes i verk tiltak, mener departementet.

Departementet trekker fram at Stortinget i perioden fra 2017-2021 vedtok en rekke engangskutt på budsjettposter under flere departementer på til sammen om lag 1,7 milliarder kroner, samtidig som Forskningsrådet i tildelingsbrevene ble bedt om å opprettholde aktivitetsnivået. Departementet mener at Forskningsrådet fram til nå ikke har plassert disse kuttene på enkeltformål, slik at utlysningsnivået ikke har vært tilpasset det reelle budsjettet.

«Står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring»

Det er Hilde Tonne som fram, til torsdag denne uken ledet styret i forskningsrådet, noe hun har gjort i 3,5 år.

Styret har gitt en skriftlig redegjørelse for deres synspunkter. Her skriver de:

«Styret står fullt og helt bak forskningsrådets økonomistyring, og mener den er god og forsvarlig. Noe som også bekreftes av Riksrevisjonens siste revisjon helt uten merknader, fra april 2022.»

— Styret i Forskningsrådet har forvaltet og bevilget forskningsmidler for å sikre en stabil og langsiktig finansiering av norsk forskning. Forskningsrådet har tatt utgangspunkt i forvaltning av hele forskningsporteføljen med midler og styring på tvers av departementer, forklarer styret, og de utdyper:

«Dette for å kunne gi en langsiktighet knyttet til forpliktelser over 4-5 år i kombinasjon med ettårige statsbudsjetter. Tallene det vises til reflekterer ikke denne praksisen og viser derfor heller ikke den reelle finansielle situasjonen. Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området. »

Mange og sterke reaksjoner og stor uro

Mottakelsen av at styret i forskningsrådet er kastet og at man skal se på hele økonomien i Forskningsrådet har ført til sterke reaksjoner og stor uro i sektoren.

Mange er bekymret for at dette skal bety betydelig kutt i forskningsaktiviteten, og det er stor usikkerhet rundt hva regjeringen egentlig vil oppnå med de drastiske skritt de nå har tatt.

Klimaforsker Bjørn Samset har sittet i ett av Forskningsrådets porteføljestyrer i tre år.

— Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste styret? Forskningsrådet vil fortsatt måtte «love penger de ikke har», skriver Samset i et innlegg, først publisert på hans facebookside, deretter gjengitt i Forskerforum.

— Det blir spennende å se hva som skjer videre her. Dersom årets tildelinger blir skadelidende, som kan virke naturlig ut fra signalene fra departementet, så innebærer det en alvorlig knekk for veldig mange norske forskere og institusjoner, og utallige arbeidstimer i søpla, både for forskere og de som evaluerer søknaden – for ikke å snakke om tapt tid i en situasjon hvor det haster å få frem ny kunnskap på tvers av områdene NFR forvalter, skriver Samset.

Powered by Labrador CMS