«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp»

Norske mål for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa kan stå for fall.

Dét er advarselen i en utredning, som inneholder åtte ulike tiltak til kutt, som ligger på bordet til det nye styret i Forskningsrådet i dag, mandag 16. mai.

I utredningen vises det blant annet til at det er satt et mål om en returandel for den norske deltakelsen på 2,8 prosent. Det beregnes at dette vil kreve 655 millioner kroner årlig i stimuleringsmidler.

«Tiltak som innebærer at stimuleringsmidlene skal holdes på dagens nivå vil innebære at returmålet ikke vil nås, og at Norge dermed ikke utnytter de 25 mrd. kronene som betales i kontingent. Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta,» heter det.

De beskriver store konsekvenser for de største forskningsinstituttene:

«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp».

De skriver videre at «norske institusjoner vil ikke ha råd til å delta fullt ut i Horisont Europa på norske styrkeområder» og at «instituttsektoren vil tape konkurransekraft og forskere, og ikke være i stand til delta sammen med og/eller å mobilisere privat- og offentlig sektor i samme grad til konkurransene i EU».

Skisserer justering av RES-EU

«De innstrammings- og kutt-tiltakene som fremmes i denne saken vil ha betydelige og langsiktige konsekvenser for norsk forskning, og for svært mange forskningsorganisasjoner og enkeltforskere, særlig i UH- og instituttsektoren», heter det i utredningen.

Et tiltak som vil ha stor betydning for instituttene handler om ordningen RES-EU.

Dette er en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene som utbetales når de har fått EU-prosjekter. Den skal sikre at norske institutter med lav grunnfinansiering skal kunne delta i dragkampen om EU-midlene. Prosjektstøtten i Horisont Europa dekker bare 60 prosent av de faktiske kostnadene instituttene har til prosjektet, RES-EU dekker noe av instituttenes egenandel.

Et av tiltakene som skisseres er en justering av ordningen.

I utredningen heter det at «gitt tiltak med balansert utbetaling vil ordningen ha et udekket overforbruk fra tidligere år på 500 mill. kroner. Dette overforbruket må enten dekkes inn gjennom inntektsvekst eller ved at ordningen ikke har utbetalinger i 2022 og 2023».

Det legges til at «begge deler er å anta som særdeles lite realistisk og vil ha store konsekvenser for instituttsektoren – både på kort sikt, fordi det er inntekter sektoren har regnet med å få, og på lang sikt fordi sektorens mulighet til å delta i Horisont Europa blir sterkt redusert».

Den akkumulerte effekten av en justering av RES-EU vil ifølge utredningen være på 200 millioner kroner ut 2023, 400 millioner ut 2024 og 60 millioner ut 2025.

Ba om økning på 200 millioner

Det er ikke første gang det advares mot at norske mål for deltakelsen i rammeprogrammet kan stå for fall, tidligere i år advarte Sintef om det samme.

Forskningsstiftelsen har de siste årene sikret seg mer penger fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon enn noen annen institusjon. Fra rammeprogrammet Horisont 2020 hentet de hjem 2,2 milliarder kroner, til 300 prosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

De mener det ikke ville ha vært mulig uten RES-EU og slo tidligere i år i bordet med et krav om at potten må økes med 200 millioner kroner i budsjettet for 2023, med henvisning til at målet for den norske returandel er økt, samtidig som budsjettet for Horisont Europa er større enn budsjettet var for det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020.

— Om man ikke tar høyde for den totale økningen har man jo en underfinansiering, dersom en tar ut potensialet, sa markedsdirektør Bård Wathne Tveiten ved Sintefs kontor i Brussel til Khrono i februar.

EU

Advares mot at norske mål for deltakelse i forsknings­program kan «stå for fall»

Advarer mot konsekvensene

Ifølge styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) har ikke instituttene råd til å være med i rammeprogrammene uten RES-EU-ordningen.

For instituttene handler dermed et kutt om langt mer enn disse midlene.

— En ting er RES-EU-pengene, men vi går jo glipp av dobbelt så mye penger fra EU, sier han til Khrono.

— Du kan jo tenke konsekvensen det har for et institutt å redusere aktiviteten med det nivået. I tillegg må jo instituttene bryte etablerte samarbeidsavtaler knyttet til prosjektene.

Han mener instituttene risikerer å bli sett på som lite stabile partnere. Holden viser til at det er knallhard konkurranse om midlene og sier at ingen vil ha med seg en partner som plutselig trekker seg.

— Det vil ta tid å bygge opp de samme relasjonene igjen og skrive like gode søknader, i tillegg til at det er jo ikke sikkert man har de personene lenger som skrev gode søknader for to år siden, sier han og viser til at instituttene har tyngden sin inn mot EU-utlysninger knyttet til såkalte samfunnsutfordringer.

— En ting er at vi ikke får forsket selv for en milliard, en annen er at vi ikke får tilgang til forskning i EU for ti milliarder. Det setter innsikten til norske miljøer veldig tilbake, som gjør at Norge som land vil ha store problemer med å ha kompetansen til å gjennomføre den grønne omstillingen vi er avhengig av, sier han.