Forskingsrådet

«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp»

Instituttene vil «ikke ha økonomi til å delta» i Horisont Europa, konkluderer utredning som ligger på bordet til styret i Forskningsrådet.

Direktør for Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Publisert Oppdatert

Norske mål for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa kan stå for fall.

Dét er advarselen i en utredning, som inneholder åtte ulike tiltak til kutt, som ligger på bordet til det nye styret i Forskningsrådet i dag, mandag 16. mai.

Fakta

Forskningsrådet og Ola Borten Moe

  • I forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett 2022 12. mai fortalte Ola Borten Moe at hadde kastet styret for Forskningsrådet og satt inn et midlertidig styre ledet av Kristin Halvorsen.
  • Bakgrunnen er et notat utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), lagt fram i februar. Notat vises det til at Forskningsrådet ikke følger statens økonomireglement i sin håndtering av avsetninger.
  • I slutten av april gir Riksrevisjonen tommel opp for årsregnskapet til Forskningsrådet uten bemerkninger.
  • I lys av den nye saken rundt Forskningsrådet erkjenner Riksrevisjonen at de burde adressert utfordringene DFØ har streket opp. De vil komme tilbake med sin vurdering av disse forholdene.
  • I en artikkel i Aftenposten sa Ola Borten Moe også at han ville stoppe bevilgninger midlertidig.
  • Mandag 16. mai hadde det nye styret sitt første møte der de fikk en gjennomgang fra Forskningsrådet med deres oppfatning av den økonomiske situasjonen.
  • Det nye styret har fått som mandat å få gjort en ekstern gransking av situasjonen for Forskningsrådet.
  • Tiltakene fra Ola Borten Moe har skapt betydelig uro i sektoren.
  • I instituttsektoren er man kanskje særlig bekymret for konsekvensene rundt EU-søknader.
  • Rektorer ved universiteter og høgskoler har vært samlet i sine reaksjoner og sin kritikk.

I utredningen vises det blant annet til at det er satt et mål om en returandel for den norske deltakelsen på 2,8 prosent. Det beregnes at dette vil kreve 655 millioner kroner årlig i stimuleringsmidler.

«Tiltak som innebærer at stimuleringsmidlene skal holdes på dagens nivå vil innebære at returmålet ikke vil nås, og at Norge dermed ikke utnytter de 25 mrd. kronene som betales i kontingent. Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta,» heter det.

De beskriver store konsekvenser for de største forskningsinstituttene:

«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp».

De skriver videre at «norske institusjoner vil ikke ha råd til å delta fullt ut i Horisont Europa på norske styrkeområder» og at «instituttsektoren vil tape konkurransekraft og forskere, og ikke være i stand til delta sammen med og/eller å mobilisere privat- og offentlig sektor i samme grad til konkurransene i EU».

Skisserer justering av RES-EU

«De innstrammings- og kutt-tiltakene som fremmes i denne saken vil ha betydelige og langsiktige konsekvenser for norsk forskning, og for svært mange forskningsorganisasjoner og enkeltforskere, særlig i UH- og instituttsektoren», heter det i utredningen.

Et tiltak som vil ha stor betydning for instituttene handler om ordningen RES-EU.

Dette er en resultatbasert grunnfinansiering for instituttene som utbetales når de har fått EU-prosjekter. Den skal sikre at norske institutter med lav grunnfinansiering skal kunne delta i dragkampen om EU-midlene. Prosjektstøtten i Horisont Europa dekker bare 60 prosent av de faktiske kostnadene instituttene har til prosjektet, RES-EU dekker noe av instituttenes egenandel.

Fakta

Det nye styret i Forskningsrådet

  • Leder: Kristin Halvorsen, direktør i Cicero. Tidligere kunnskapsminister og finansminister.
  • Nestleder: Robert Rastad, direktør ved Universitetet i Bergen. Tidligere kommunaldirektør i Bergen kommune.
  • Medlem: Gunnar Hovland, konsernsjef i Tine.
  • Medlem: Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.
  • Medlem: Britt Elin Steinveg, assisterende direktør ved Universitetet i Tromsø.

Kilde: Aftenposten

Et av tiltakene som skisseres er en justering av ordningen.

I utredningen heter det at «gitt tiltak med balansert utbetaling vil ordningen ha et udekket overforbruk fra tidligere år på 500 mill. kroner. Dette overforbruket må enten dekkes inn gjennom inntektsvekst eller ved at ordningen ikke har utbetalinger i 2022 og 2023».

Det legges til at «begge deler er å anta som særdeles lite realistisk og vil ha store konsekvenser for instituttsektoren – både på kort sikt, fordi det er inntekter sektoren har regnet med å få, og på lang sikt fordi sektorens mulighet til å delta i Horisont Europa blir sterkt redusert».

Den akkumulerte effekten av en justering av RES-EU vil ifølge utredningen være på 200 millioner kroner ut 2023, 400 millioner ut 2024 og 60 millioner ut 2025.

Ba om økning på 200 millioner

Det er ikke første gang det advares mot at norske mål for deltakelsen i rammeprogrammet kan stå for fall, tidligere i år advarte Sintef om det samme.

Forskningsstiftelsen har de siste årene sikret seg mer penger fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon enn noen annen institusjon. Fra rammeprogrammet Horisont 2020 hentet de hjem 2,2 milliarder kroner, til 300 prosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

De mener det ikke ville ha vært mulig uten RES-EU og slo tidligere i år i bordet med et krav om at potten må økes med 200 millioner kroner i budsjettet for 2023, med henvisning til at målet for den norske returandel er økt, samtidig som budsjettet for Horisont Europa er større enn budsjettet var for det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020.

— Om man ikke tar høyde for den totale økningen har man jo en underfinansiering, dersom en tar ut potensialet, sa markedsdirektør Bård Wathne Tveiten ved Sintefs kontor i Brussel til Khrono i februar.

Advarer mot konsekvensene

Ifølge styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) har ikke instituttene råd til å være med i rammeprogrammene uten RES-EU-ordningen.

Lars Holden, leder av Forskningsinstituttenes fellesarena.

For instituttene handler dermed et kutt om langt mer enn disse midlene.

— En ting er RES-EU-pengene, men vi går jo glipp av dobbelt så mye penger fra EU, sier han til Khrono.

— Du kan jo tenke konsekvensen det har for et institutt å redusere aktiviteten med det nivået. I tillegg må jo instituttene bryte etablerte samarbeidsavtaler knyttet til prosjektene.

Han mener instituttene risikerer å bli sett på som lite stabile partnere. Holden viser til at det er knallhard konkurranse om midlene og sier at ingen vil ha med seg en partner som plutselig trekker seg.

— Det vil ta tid å bygge opp de samme relasjonene igjen og skrive like gode søknader, i tillegg til at det er jo ikke sikkert man har de personene lenger som skrev gode søknader for to år siden, sier han og viser til at instituttene har tyngden sin inn mot EU-utlysninger knyttet til såkalte samfunnsutfordringer.

— En ting er at vi ikke får forsket selv for en milliard, en annen er at vi ikke får tilgang til forskning i EU for ti milliarder. Det setter innsikten til norske miljøer veldig tilbake, som gjør at Norge som land vil ha store problemer med å ha kompetansen til å gjennomføre den grønne omstillingen vi er avhengig av, sier han.

Økonomiske konsekvenser av tiltak fra Forskningsrådet (akkumulert) alle tall i mill. kroner

Titak Ut 2023 2024 2025 Kommentar
Tiltak 1 - Ta høyde for at RES-EU ordningen justeres200400600Kun delvis effekt i 2023
Tiltak 2 - Redusere tildelingsrammen i 2022 og utlysningsnivå i 2023 for enkelte spesifikke poster282556854Retter seg spesifikt mot Kunnskapsdepartementet post 52 og 53, samt NFDs post 920.50 og HOD post 780.50
Tiltak 3 Forskningsinfrastruktur skyver 2023 utlysning til 20240150172Får effekt først fra 2024
Tiltak 4 Skyve oppstart av SFF og utlysning av SFI50105195Delvis overlapp med tiltak 2. Viser her tilleggseffekt
Tiltak 5 Utsette oppstart for innvilgede prosjekter i 2022 til 202316800Kun en forskyvning i 2022 til år 2023 og 202, akkumulert effekt 0 fra 2024.
Tiltak 6 Redusere tildelingsramme på samtlige budsjettformål med 20 prosent i 2022137335499Overlapp med tiltak 2. Viser her tilleggseffekt av tiltaket.
Tiltak 7 Fri prosjektstøtte (med unntak av unge talenter) har ikke utlysning i 2023153178Delvis overlapp med tiltak 2. Får først effekt fra 2024.
Tiltak 8 Helsesatsingene har ikke utlysning i 2023.443110Delvis overlapp med tiltak 2. Får først effekt fra 2024.
Sum tiltak84216422608

Kilde: styrepapirene til møtet i Forskningsrådets styret mandag 16. mai.

Powered by Labrador CMS