LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsrådet
«De innstrammings- og kutt-tiltakene som fremmes i denne saken vil ha betydelige og langsiktige konsekvenser for norsk forskning»
Dramatiske forslag på bordet for det nye styret i Forskningsrådet.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag 16. mai har det nye styret i Forskningsrådet møte. På bordet ligger det flere utredninger av de konsekvensene Forskningsrådet selv mener den bråstoppen Ola Borten Moe har innført gjennom sin utskiftning av styret og frys i bevilgninger.
Det ligger blant annet åtte tiltak på bordet og akkumulert effekt av disse er 842 millioner i kutt ut 2023.
Det er Forskerforum som først omtalte styremøtet.
Varslet frys i revidert budsjett
Til Aftenposten sa Ola Borten Moe sist torsdag:
— Vi varsler i revidert nasjonalbudsjett at vi innenfor noen områder der man har lovet bort for mye penger, vil stoppe tildelingene midlertidig, sa Borten Moe.
Ola Borten Moe trakk fram overfor Aftenposten at det på Kunnskapsdepartementet budsjett skulle være en manko på 1,8 milliarder og at frysen kan ramme de såkalte Fripro-midlene, tildelinger til såkalt forskningsinfrastruktur, penger til institutter som har fått gjennomslag i EU og medfinansiering av 4600 pågående forskningsprosjekter.
Forskningsrådet: Konsekvenser for mange
De innstrammings- og kutt-tiltakene som fremmes i denne saken vil ha betydelige og langsiktige konsekvenser for norsk forskning, og for svært mange forskningsorganisasjoner og enkeltforskere, særlig i UH- og instituttsektoren, skriver forskningsrådet selv i sin utredning til det nye styret.
Utredningen er også oversendt Kunnskapsdepartementet.
Forskningsrådet trekker også fram at de advarte regjeringen om det samme i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022.
De trekker fram at i høringen til budsjettet skrev Forskningsrådet sist høst blant annet:
«Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene. Inntektsnivået fra 2020 blir tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen i noen porteføljer går til dekning av inngåtte forpliktelser.»
842 millioner kutt ut 2023
Forskningsrådet har i sin utredning satt opp åtte ulike tiltak til kutt.
De har sett på akkumulert effekt av tiltakene og finner at ut 2023 vil tiltakene innebære et kutt på 842 millioner kroner, akkumulert opp til og med 2024 vil kuttene beløpe seg til drøyt 2,6 milliarder kroner.
Her er tiltakene og beløpene:
Har fått inndratt 1,7 milliarder
Fra 2017 og fram til i dag har Forskningsrådet vært år opplevd engangskutt, totalt for perioden 2017-2021 dreier det seg om nesten 1,7 milliarder. Samtidig har Forskningsrådet fått beskjed om å opprettholde aktivitetsnivået.
Økonomiske konsekvenser av tiltak fra Forskningsrådet (akkumulert) alle tall i mill. kroner
| Titak | Ut 2023 | 2024 | 2025 | Kommentar |
| Tiltak 1 - Ta høyde for at RES-EU ordningen justeres | 200 | 400 | 600 | Kun delvis effekt i 2023 |
| Tiltak 2 - Redusere tildelingsrammen i 2022 og utlysningsnivå i 2023 for enkelte spesifikke poster | 282 | 556 | 854 | Retter seg spesifikt mot Kunnskapsdepartementet post 52 og 53, samt NFDs post 920.50 og HOD post 780.50 |
| Tiltak 3 Forskningsinfrastruktur skyver 2023 utlysning til 2024 | 0 | 150 | 172 | Får effekt først fra 2024 |
| Tiltak 4 Skyve oppstart av SFF og utlysning av SFI | 50 | 105 | 195 | Delvis overlapp med tiltak 2. Viser her tilleggseffekt |
| Tiltak 5 Utsette oppstart for innvilgede prosjekter i 2022 til 2023 | 168 | 0 | 0 | Kun en forskyvning i 2022 til år 2023 og 202, akkumulert effekt 0 fra 2024. |
| Tiltak 6 Redusere tildelingsramme på samtlige budsjettformål med 20 prosent i 2022 | 137 | 335 | 499 | Overlapp med tiltak 2. Viser her tilleggseffekt av tiltaket. |
| Tiltak 7 Fri prosjektstøtte (med unntak av unge talenter) har ikke utlysning i 2023 | 1 | 53 | 178 | Delvis overlapp med tiltak 2. Får først effekt fra 2024. |
| Tiltak 8 Helsesatsingene har ikke utlysning i 2023. | 4 | 43 | 110 | Delvis overlapp med tiltak 2. Får først effekt fra 2024. |
| Sum tiltak | 842 | 1642 | 2608 |
Kilde: Styrepapirer til møte i Forskningsrådet styre 16. mai 2022
Ledelse og administrasjon i Forskningsrådet har hatt den klare oppfatningen at Forskningsrådet her har lånt tilbake avsetninger til departementet, som de siden skulle få tilbakeført.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 skrev Forskningsrådet:
«Siden det er forutsetningen at disse ettårige reduksjoner ikke skal føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet fortsatt skal lyse ut midler som om det ikke var reduksjoner i bevilgningene, må dette oppfattes som et lån fra Forskningsrådets budsjetter. Inntektsnivået vil bli tilbakeført i 2022, men Forskningsrådet må forutsette at dette inntektstapet som disse lånene i realiteten innebærer, blir tilbakebetalt på et senere tidspunkt. Hvis ikke vil Forskningsrådet ikke kunne opprettholde investeringsnivået, slik statsbudsjettet legger opp til. (..) Hvis lånte midler ikke føres tilbake til anvendelse til forskningsfinansiering, er denne mekanismen i realiteten en kamuflert reduksjon i tidligere års forskningsbudsjetter, og det vil dermed få konsekvenser for investeringsnivået fremover.»
Røttingen i 2020: Vil ha nytt styringssystem
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 og daværende administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen trakk da fram overfor Khrono at de stadige kuttene var veldig uheldig.
— Det er veldig uheldig at det har vært slik, sa Røttingen og fortsatte:
— Dette er kutt som i størrelsesorden bare er en tiendedel av de forpliktelsene vi egentlig har. Vi har ikke en veldig stor likviditet, med tanke på de prosjektforpliktelsene som ligger fram i tid for porteføljen vår, sier han.
Røttingen sa til Khrono at han vil ha på plass et nytt system for økonomistyring som gir mer forutsigbarhet.
— Vi må et system som gjør at Forskningsrådets økonomi kan styres som investeringer som går over flere år fram i tid, der de i praksis regnskapsfører forpliktelsene når de gjøres gjennom tildelingene, ikke når det gradvis løper utgifter i prosjektene.
Han ba da også daværende forskningsministeren Henrik Asheim ta grep og finne en løsning før statsbudsjettet legges fram for 2022.
2017: Trodde på reversering
I statsbudsjettet for 2017 var det første gang Forskningsrådet opplevde engangskutt i sine avsetninger. Kuttet ble etter et budsjettforlik 337 millioner kroner.
Bjørn Skavlan i Forskningsrådet forklarte den gang til Khrono at premissene for kuttet er at det er et ettårig kutt for å redusere overføringer, og at midlene skal reverseres i 2018.
Skavlan trakk også fram at det er forutsatt at kuttet ikke skal føre til redusert aktivitet.
— Vi oppfatter at dette kuttet ikke berører veksten til ordningen på 100 mill. kroner, skrev Skavlan i en e-post til Khrono den gang.
(Khrono har stilt en rekke spørsmål til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og bedt om intervju. Vi har så langt fått svar på ett spørsmål, men det er ikke relevant for denne saken.)
