Statssekretær om Forsknings­rådet: — Dette handlar berre om ein einaste ting

«Dette handlar berre om ein einaste ting. Å få raskast mogleg kontroll over den særs vanskelege økonomiske situasjonen i Forskingsrådet slik at forskings-Noreg blir minst mogleg skadelidande. »

Det skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i en kommentar under et Facebook-innlegg av politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen.

«Forskingsrådet har lovd bort meir pengar enn Stortinget har løyvd og det normale løyvingsnivået for dei kommande åra vil tilseie. Då var vår vurdering at det no er heilt naudsynt med eit styre som fyrst og fremst har tung kompetanse på offentleg økonomi- og verksemdstyring og det statlege økonomiregelverket», skriver Hoel videre i en kommentar publisert lørdag ettermiddag.

Debatt ● hedda susanne molland

Er Kristin Halvorsen blitt oppnevnt som Borten Moes nye mellomkvinne?

Massive reaksjoner

Det gikk sjokkbølger gjennom forsknings-Norge tidligere denne uka da regjeringen med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i spissen kastet styret i Forskningsrådet på dagen.

Årsaken var ifølge Borten Moe at Forskningsrådet styrer mot milliardunderskudd og at det må ryddes opp.

Kunnskapsdepartementet mener at det trengs mer kompetanse på offentlig forvaltning, budsjettering og regnskapsregler i Forskningsrådets styre.

I tillegg ønsker departementet at Forskningsrådet setter i gang en ekstern granskning av egen økonomi, og det varsles tett kontroll fra departementet.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Curt Rice, kalte nyheten en «komplett katastrofe for det norske folk».

«Stor og brå usikkerhet»

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, var sterkt urolig og overrasket. «Dette skaper stor uro og usikkerhet og risikerer å skade norsk forsking og internasjonal konkurransekraft, håper på avklaring», skrev hun på Twitter.

Hagen var også en av dem som kommenterte på Hoels Facebook-kommentar.

«Jeg tar det for gitt at OBM har regjeringens støtte i dette grepet. Dette er en vanskelig sak, men styret har fulgt en praksis som det har vært åpenhet om i flere år (og med Riksrevisjonens velsignelse). I et svært tungt budsjettår for universitetet er det nå i tillegg skapt en stor og brå usikkerhet, og da særlig for de viktigste postene som er KDs (FRIPRO, EU-støtte, osv).»

Hagen skriver videre at det er forskningen som blir skadelidende, og at hun håper det nye styret kommer med gode løsninger kjapt.

«Og så ønsker jeg meg en statsråd som snakker om, og handler for, langsiktighet og kvalitet. Jeg synes OBM har gitt flere gode signaler også».

I et svar skriver statssekretæren at et nytt moment i saken er negative avsetninger i milliardklassen.

«No lyt regjeringa og det nye mellombelsstyret få dette i hamn. Konsekvensane vil den eksterne gjennomgangen no hjelpe til med å få oversyn over. Eit Forskingsråd med økonomien i orden er det viktigaste forskingspolitiske instrumentet me har.»

Forskningsrådet

Riksrevisjonen erkjenner feil i sin vurdering av Forskningsrådet

Mindre attraktivt land

– Det virker drastisk og skaper usikkerhet. Det viser ikke hva regjeringen ønsker med sin langsiktige forskningsstrategi. Vi ble lovet en tillitsreform, men jeg mener regjeringen har vært uærlige. Det har vært mindre tillit og mer mikrostyring, sier Nicolas Gibney til Khrono.

Han er leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge.

Han stiller spørsmål ved konsekvensen av regjeringens grep med Forskningsrådet.

– Ta meg selv som et eksempel: Jeg er på vei inn i mitt fjerde år av doktorgraden min, som er delvis finansiert av Forskningsrådet. For meg høres det ut som ministeren ønsker å kutte finansieringen av Forskningsrådet. Vil det påvirke mitt prosjekt? Vil det føre til at andre prosjekter blir kuttet? Det skaper usikkerhet.

Han mener også at det vil gjøre Norge til et mindre attraktivt land for andre å investere forskningsmidler i.

– På lang sikt skaper denne typen politisk uro usikkerhet. Jeg kommer fra USA der vi har sett at store skiftninger i politikken gjør at andre er mindre villige til å investere i USA, rett og slett fordi det er vanskelig å si hva man vil få når den neste regjeringen tar over. Jeg tror det samme kan skje i Norge.

Snakket med ny styreleder

Leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein, etterspør også en langsiktig strategi fra regjeringen.

– Jeg har stor forståelse for regjeringens ønske om økonomisk kontroll, og at det generelt er en krevende situasjon i Norge der offentlige utgiftene må ned. Men det er pussig at det virker som det kun er universitet- og høgskolesektoren det gjelder. Jeg etterspør en plan. Hva er det regjeringen vil?

Stein poengterer at situasjonen i Forskningsrådet foreløpig er uoversiktlig, men trekker fram at Forskningsrådet er et av de viktigste verktøyene både for å drive nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og for finansiering av forskningsstillinger til yngre forskere.

– Hva vil det bety for fremtidige tildelinger gjennom FRIPRO og Unge forskertalenter? Mange unge forskere bruker Forskningsrådet til å komme seg opp og søke EU-midler på sikt. En langsiktig effekt kan være at vi får færre konkurransedyktige forskere internasjonalt fordi forskerne ikke får bygget opp CV-en sin.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, har foreløpig ikke stilt opp til intervju, men skriver i en e-post at hun tilbrakte fredagen sammen med den nye styrelederen, Kristin Halvorsen.

— Jeg har brukt dagen i dag på å gå igjennom saken med ny styreleder og starte planleggingen av arbeidet fremover. Det er viktig at det nye styret blir satt inn i situasjonen og at vi sammen staker ut veien videre, for å raskest mulig finne så gode løsninger som mulig for forsknings- og innovasjonsmiljøene, skriver Tveit til Khrono.

(Khrono har bedt om intervju med politisk ledelse og sendte fredag over flere spørsmål om Forskningsrådet. Så langt har vi ikke fått avtale eller svar.)

Kommentar: Tove Lie, redaktør i Khrono

Nå går det på tilliten løs