stortingsvalg 2021 marie sneve martinussen

Frihet og makt over egen arbeidshverdag, for studenter og ansatte

Rødt vil gjeninnføre universitetsdemokratiet i alle ledd over hele landet og finansiere sektoren gjennom solide basistildelinger, slik at aktiviteten foregår etter faglige vurderinger og ikke hva som skaper kortsiktig lønnsomhet i kunstige belønningssystemer.

Dersom vi skal ha kvalitet på studiene må selvsagt studentene ha frihet til å studere, uavhengig av foreldrenes lommebok, skriver Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen. På bildet er partileder for Rødt Bjørnar Moxnes fra et tidligere politisk arrangement.
Dersom vi skal ha kvalitet på studiene må selvsagt studentene ha frihet til å studere, uavhengig av foreldrenes lommebok, skriver Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen. På bildet er partileder for Rødt Bjørnar Moxnes fra et tidligere politisk arrangement.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

VALGKAMP| For Rødt er frihet en kjerneverdi innen forskning og høyere utdanning. Det gjelder både den akademiske friheten som utgjør grunnlaget for den frie og uavhengige kunnskapsutviklingen ved universiteter og høgskoler, men det gjelder også den økonomiske friheten studenter trenger for å kunne konsentrere seg om studiene.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Da kvalitetsreformen ble gjennomført helt tilbake i 2001, var et erklært mål å gjenreise heltidsstudenten for å få økt gjennomføringen. Siden da har derimot det meste gått feil vei. Etter å ha falt kontinuerlig helt siden da og fram mot 2015 målt mot grunnivået i folketrygden, har studiestøtten krøpet noe oppover igjen de aller siste årene, ikke minst i forbindelse med innfasing av 11 måneders studiestøtte.

Som flere medier har dokumentert er denne innfasingen derimot i sin helhet dekket opp gjennom å gjøre andre kutt overfor studentene. Om man ser studentøkonomien som en helhet gir altså den forsiktige økningen av studiestøtten et feil bilde. I realiteten er det kutt vi ser.

Dette er selvsagt ikke i nærheten av å være noe de fleste studenter kan overleve på. Derfor har også andelen studenter som jobber ved siden av studiene økt over tid, og tiden de jobber har også økt. Internasjonalt ligger Norge dårlig an. Andelen som sier de er avhengige av å jobbe for å kunne studere, er høyere i Norge enn i de fleste europeiske land. 65 prosent av norske studenter sier de er avhengig av arbeid, bare Island og Irland har en høyere andel.

Selv studentsamskipnadenes egne boliger er ofte umulige å ha råd til med bare lån og stipend.

Om man ser studentøkonomien som en helhet gir altså den forsiktige økningen av studiestøtten et feil bilde. I realiteten er det kutt vi ser.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt

Dersom vi skal ha kvalitet på studiene må selvsagt studentene ha frihet til å studere, uavhengig av foreldrenes lommebok. Rødt har derfor som mål å ha fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 G (ca 250 000 kr), og at låneandelen reduseres til 40 prosent av stipendandelen. Vi vil også sikre statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel.

Vi vet at koronapandemien har gjort situasjonen vanskelig for mange studenter, men også at mange sliter med både fysisk og psykisk helse også i en normalsituasjon. Rødt ønsker derfor å styrke studentenes sosiale rettigheter bl.a. både ved fødsel, med barnehage og med tilbud om psykisk helsehjelp.

For ansatte som jobber i sektoren har det lenge vært en bekymring at den akademiske friheten er under press. Det er en bekymring vi i Rødt deler. Men i motsetning til sektorens statsråd ser vi at heller enn konstruerte spøkelser fra amerikansk kulturkrig omkring "kanselleringskultur og politisk korrekthet" er det nettopp politikere med makt som bruker denne kulturkrigen til å angripe bestemte fagområder som virkelig setter den akademiske friheten i fare - fra USA, til Frankrike til Danmark - for ikke å snakke om ekstreme tilfeller som Ungarn.

Men de virkelige utfordringene for akademisk frihet i Norge i dag ligger i stillingsvernet, og i de økonomiske styringsmodellene.

Både innenfor forskning og høyere utdanning, men også mer generelt i statsforvaltningen, er det viktig å sikre at ansatte kan bruke sitt faglige skjønn til å ta avgjørelser fritt på bakgrunn av den kunnskapen de sitter på. Da må de sikres mot utilbørlig press både fra ledere, men også f.eks. fra målstyringssystemer. En veldig viktig sikringsmekanisme her, har vært det ekstra sterke stillingsvernet statsansatte har hatt. Det har den sittende regjeringen svekket i flere omganger, sist med innføringen av ny statsansattlov.

Men de virkelige utfordringene for akademisk frihet i Norge i dag ligger i stillingsvernet, og i de økonomiske styringsmodellene.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt

En tilknyttet utfordring er alle i midlertidige stillinger. De er sårbare for andre med makt over deres fortsatte karriere, noe som åpenbart kan begrense deres akademiske frihet. Når regjeringen reduserte tiden man kunne gå midlertidig før man hadde krav på fast stilling fra 4 til 3 år, gjorde den dessverre en rekke andre oppmykninger i regelverket som bidrar til mer midlertidighet.

Rødt vil gjeninnføre de strengere begrensningene for i hvilke tilfeller man kan tilsette midlertidig som lå i Tjenestemannsloven, inkludert forbudet mot å erstatte en midlertidig med en annen midlertidig i samme stilling. I tillegg synes vi alle unntakene, hvor f.eks. utdanningsstillinger som stipendiatstillinger og post.doc. holdes utenfor går for langt. Det er nettopp praksisen med at mange akademikere går årevis i slike stillinger som gjør at akademia oppleves som et lite attraktivt sted å være for mange.

Vi mener at man som et minimum bør ha med seg 1-2 år fra stipendiatperioden sin, og noe tilsvarende fra en post.doc., selv om vi ser det kan være gode grunner til å ikke gå så langt at det er umulig for et universitet å f.eks. ansette en nyutdannet stipendiat i en annen stilling enn fast.

Vi ser det at mange institusjoner har signert DORA-erklæringen som positive signaler med tanke på å gå bort fra automatisk og ugjennomtenkt bruk av bibliometriske data for å vurdere kvaliteten på forskning. Vi er i forlengelsen av det skuffet over at stortingsflertallet ikke har blitt med på å redusere innslaget av automatiske belønningsmidler i finansieringsmodellen. Rødt mener denne type målstyring er et byråkratisk system som ikke skaper kvalitet, men heller lager mange tidstyver for forskere som må skrive søknader, dokumentere og rapportere når de heller burde forsket.

Rødt mener forskningen styres best av fagmiljøene og utdanningen av ansatte og studenter gjennom sine valgte representanter og ledere. Vi vil gjeninnføre universitetsdemokratiet i alle ledd over hele landet og finansiere sektoren gjennom solide basistildelinger slik at aktiviteten kan foregå etter faglige vurderinger og ikke etter hva som skaper kortsiktig lønnsomhet i kunstige belønningssystemer. Det vil på sikt skape den beste kvaliteten på utdanning og forskning.

Til videre lesning om Rødts politikk, se her

Powered by Labrador CMS