Forskningsrådet signerer DORA-erklæringen

Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen signerer i disse dager San Francisco Declaration on Research Assessment, kanskje bedre kjent som DORA-erklæringen.

— En viktig grunn til at vi gjør dette er for å signalisere at vi er enige i at det overordnede når man vurderer forskningsresultater og bidrag er at det er kvaliteten av det enkelte arbeid som vurderes, ikke i hvilken kanal resultatet blir publisert i, sier Røttingen til Khrono.

Kvalitet og ikke kanal når prosjekter vurderes

Røttingen trekker fram at erklæringen inneholder et sett av anbefalinger om god praksis for kvalitetsvurderinger, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet.

— Når vi signerer avtalen vil dette forplikte oss til at når vi vurderer prosjektsøknader så skal det i ikke være kanalen forskerne har fått tilgang til for å pubilsere sine arbeider, men det de faktisk har gjort og kommet fram til, som skal avgjøre hvem som vinner fram, sier Røttingen.

Han mener dette innebærer en omlegging av hvordan Forskningsrådet har vurdert og jobbet med søknader, og at signeringen dermed ikke bare er en symbolsk handling, men innebærer endringer i hvordan rådets fageksperter jobber.

— Og at det er kvalitet og ikke kanal som skal telle må gjelde ved alle vurderinger i akademia, det være seg ansettelser, opprykk og prosjektsøknader, legger Røttingen til.

Åpent tilgjengelig innen 2024

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Les også: Isaksen vil at alt skal være åpent innen 2024

Departementet slår fast at Norge skal være en pådriver for at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal gjøres åpent tilgjengelige fra publiseringstidspunktet.

Og de legger til at for å nå dette målet om full åpen tilgang må både forskere, fagmiljøer, forskningsinstitusjoner, forskningsfinansierende institusjoner og myndigheter bidra.

Fagmiljøene forventes særlig å bidra gjennom sine nasjonale og internasjonale nettverk for å fremme åpen vitenskapelig publisering og for å vende viktige tidsskrifter på sine fagfelter fra å være lukket til å bli åpne.

På tvers av tellekantene

I dagens tellekantsystem er det viktig element som er avgjørende for hvor mye poeng og dermed penger publiseringer utløser, og det er kanalene som blir kalt nivå 1 og 2, der man nettopp har rangert kanalene forskning publiseres i i forkant.

— Men når dere signerer DORA, så bryter dere også med grunnleggende prinsipper i dagens tellekantsystem. Hvordan ser du på det?

— For å svare helt ærlig, så henger ikke dette helt sammen. Det er en stor utfordring for oss, og her har både vi og myndighetene en jobb å gjøre for å forene dagens og framtidens politikk for vurdering av forskning og forskningsarbeider, understreker Røttingen.

Mens Norge har mål om at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige innen 2024, har EU satt seg som mål å oppnå det samme innen 2020.

— Når den åpne publiseringen vokser fram vil det også vokse fram andre mål som kan være av betydning med tanke på forskningens utbredelse. Hvor mange ganger er en artikkel lastet ned, hvor mange har lest den? Slike tall kan være mer relevante enn hvilken kanal og hvor mange og hvilke forskere som har sitert deg. Forskere og forskningen står overfor store omveltninger i kjølvannet av kravet om open access og som konsekvens av at flere forplikter seg til DORA-erklæringen, sier Røttingen.

• Les også: Forskningsrådet purrer på open access

Nasjonale retningslinjene

Regjeringen lanserte nye nasjonale retningslinjer for vitenskapelig publisering i august 2017. Disse lyder:

• Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i åpne tidsskrifter og velge åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.
• Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelige.
• Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.
• Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet. Forskere og forskningsutførende institusjoner oppfordres til å bidra i arbeidet for å fremme publiseringstjenester av god kvalitet og til riktig pris gjennom sine interesseorganer og internasjonale nettverk.

Les også: ​Det norske tellekantsystemet: — Står vi i fare for å falle utfor kanten?​