Kombinerer jobb og studier i 48-timers arbeidsuker

Brussel (Khrono): Nesten 80 prosent av studentene i en rekke europeiske land kombinerer studier med en eller flere betalte jobber. 60 prosent jobber i semesterperioden.

Det viser ferske tall som ble offentliggjort i dag. Oversikten over tidsbruken er en del av prosjektet Eurostudent, som tirsdag formiddag presenterte en omfattende rapport som ser på de sosiale og økonomiske forholdene for studenter i en rekke europeiske land, inkludert Norge.

Den høyeste andelen arbeidende studenter finner vi i Norge, sammen med Tsjekkia, Island, Slovenia og Nederland. I disse landene jobber 85 prosent eller mer. Den laveste andelen finner vi i Georgia, der 46 prosent av studentene har betalt arbeid ved siden av studiene.

65 prosent i Norge: Må jobbe for å studere

De jobber for å dekke levekostnader (69 prosent), for å ha råd til ting de ellers ikke ville ha kjøpt (64 prosent) eller for å få arbeidserfaring (56 prosent). Halvparten av de som jobber gjør det fordi de ellers ikke ville hatt råd til å studere, for de som ikke har foreldre med god råd gjelder dette 73 prosent.

Andelen som sier de er avhengige av å jobbe for å kunne studere, er høyere i Norge enn i de fleste land. Her sier 65 prosent at de er avhengig av dette, bare Island og Irland har en høyere andel, med henholdsvis 72 og 68 prosent.

Til sammenligning oppgir bare 29 prosent dette som grunn til å jobbe i Tsjekkia og 31 prosent i Sverige.

— Dette er jo tall vi også ser i andre undersøkelser, så helt uventet er det ikke, sier leder Andreas Trohjell i Norsk Studentunion (NSO) til Khrono før han legger til at det likevel er overraskende at Norge ligger tredje høyest blant land der studentene sier de må jobbe for å kunne studere.

— Sverige ligger jo langt unna. Det sier noe om hva det koster å være student i Norge og noe om tilgangen på høyere utdanning. Vi ønsker å jo at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, da må vilkårene være til stede for det, sier han.

Lønnet arbeid viktig del av inntektene

I snitt utgjør lønnen fra arbeid halvparten av inntekten for de studentene som jobber, men det er tydelige forskjeller mellom landene.

Det er også forskjeller på om de ser seg selv primært som studenter eller arbeidere. I snitt beskriver en av fem seg primært som arbeider, i Malta, Polen, Estland og Ungarn gjelder det en av tre, i Danmark, Sverige, Luxemburg, Georgia og Nederland ser derimot ni av ti på seg selv primært som studenter.

Jobb ved siden av studiene er en viktig del av inntektene for studentene. På tvers av landene viser tallene at studentene i snitt får 35 prosent av inntektene fra familie eller partner, lønnet arbeid utgjør 44 prosent, mens 13 prosent kommer fra offentlig studiestøtte og åtte prosent fra andre inntektskilder.

Noen andre hovedtall fra rapporten:

70 prosent får støtte fra foreldre, partner eller andre pårørende, slik støtte utgjør i snitt 53 prosent av den månedlige inntektene til de som mottar den.

41 prosent får offentlig støtte i form av tilskudd, lån eller stipend. Det utgjør i snitt 42 prosent av inntekten for de som mottar den.

Nær en av fire rapporterer om alvorlige eller svært alvorlige økonomiske problemer. Hver femte student kan ikke betale for en uventet utgift. Det har vært en nedgang i andelen studenter med alvorlige økonomiske problemer i et flertall av landene det siste tiåret.

Norge er et av de landene der nedgangen har vært størst, samtidig ligger fortsatt Norge over snittet, med 29 prosent av studentene som sier de har alvorlige økonomiske problemer.

Studenter med 45-timers uke i Norge

Studenter bruker i snitt 48 timer i uka på studier og betalt arbeid ved siden av studiene.

Rapporten viser at det er betydelige forskjeller mellom landene. Mens en student i Malta i snitt bruker 54 timer i uka på studier og arbeid, bruker en student i Sverige i snitt 40 timer.

I Norge bruker en student 45 timer på studier og jobb ved siden av studiene, altså betydelig mer enn en normal arbeidsuke.

NSO-leder Andreas Trohjell understreker at alle tallene for Norges del er fra før pandemien endret på studenthverdagen og at pandemien nok har påvirket ting. Samtidig viser de noe av utfordringen for studentene, mener han. Trohjell viser til at studentene til sammen studerer og jobber langt mer enn det som er en vanlig arbeidsuke og at mange altså er avhengige av å jobbe for å studere.

— Dette kan dels løses ved å øke studiestøtten, disse tallene er et godt grunnlag for å gjøre den prioriteringen. Øker du den bare litt bidrar det til at studentene er litt mindre avhengige av å jobbe og kan bruke mer tid på studier.

Han viser til at NSO har krevd at studiestøtten økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

— Det er ikke et tall som gjør at du blir rik som student, men du får mulighet til å jobbe litt mindre, sier han.

Påvirker tid til studiene

Det er også store forskjeller på hvor mye tid studenter i ulike land bruker på å jobbe, slik figuren under viser.

Forskjellene i hvor mye tid som brukes totalt handler i stor grad om hvor mye tid de bruker på å jobbe ved siden av studiene, slår de fast. De som ikke jobber ved siden av bruker 38 timer, mens de som jobber 20 timer eller mer ved siden av studiene bruker 62 timer til sammen på studier og betalt arbeid.

Å jobbe mye går ut over studiene, slår de fast i rapporten, og det er mest tydelig for de mest tidskrevende jobbene. Med en jobb på mer enn femten timer i uka går samlet tid til studier ned.

Et høyt antall timer på jobb utenom studiene går også ut over hvordan en opplever egen studieprestasjon.

Studenter som bruker mer tid på å studere vurderer oftere egen prestasjon som bedre enn medstudentene. Det er mest synlig i et land som Norge, sammen med Malta, Georgia og Østerrike.

Studenter som jobber mer enn 20 timer opplever oftere problemer med studiene på grunn av denne jobbingen, enn de som jobber mindre.

Er misfornøyde med egen tidsbruk

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Ikke overraskende er det store forskjeller i tidsbruk mellom fulltids- og deltidsstudenter. Deltidsstudentene bruker betydelig mer tid på betalt arbeid, og langt mindre på undervisning og egen studietid. I denne gruppa finner vi også noen av dem med minst fritid, deltidsstudenter i Polen og Litauen bruker over 60 timer i uka på å kombinere arbeid og studier.

Tidsbruken varierer også mellom ulike studier. Mens tiden som brukes på studier ligger i snitt på 38 timer innen naturvitenskap, er det åtte timer mindre innen samfunnsvitenskap. Det påvirker også mulighetene for å jobbe ved siden av studiene, slår de fast.

Hele fire av fem studenter er misfornøyd med minst en side av egen tidsbruk. I snitt ønsker fire av ti studenter å jobbe og/eller studere mer. En av tre ønsker å studere mindre, mens 13 prosent ønsker å jobbe mindre.

Tallene er hovedsakelig fra 2019, før pandemien. En endelig rapport, med tall fra flere land, skal offentliggjøres i august.