stortingsvalg 2021● henrik asheim

God og tilgjengelig utdanning og forskning i verdensklasse

Jeg vil trekke frem seks punkter Høyre ønsker å gjennomføre de neste fire årene.

— Utdanningsinstitusjonene et nøkkelen vår i møte med truslene mot det liberale demokratiet, for samfunnsutvikling, for løsninger på små og store hverdags- og verdensproblemer, for tilgang på relevant kompetanse og for dannelse, skriver Henrik Asheim i sitt valgkampinnlegg for Høyre.
Henrik Asheim
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyre står støtt på kunnskapens side og vet at nøkkelen til et inkluderende, skapende og velfungerende samfunn går gjennom utdanning, kunnskap og kompetanse. Derfor går vi inn i nok et valg med nettopp dette som en av våre viktigste prioriteringer.

FAKTA

Khrono følger valgkampen

Mandag 13. september er det stortingsvalg.

Khrono har invitert de politiske partiene og landets studentpolitiske organisasjoner til å fremme sine løfter og interesser i egne valgkampinnlegg.


Innleggene så langt:

Les alle innleggene her

Vi lever i en tid preget av globale utfordringer og dessverre også strømninger i både politikk og samfunn som bygger sin forståelse av verden på en grunnleggende skepsis til vitenskap. Utdanningssektoren vår er med andre ord ikke bare en institusjon hvor studenter er innom for å få papirer på en grad. Utdanningsinstitusjonene et nøkkelen vår i møte med truslene mot det liberale demokratiet, for samfunnsutvikling, for løsninger på små og store hverdags- og verdensproblemer, for tilgang på relevant kompetanse og for dannelse.

Det er mye som peker i riktig retning etter åtte år med Høyre i regjering. Aldri før har en større andel av bachelorstudentene fullført på normert tid, studentenes økonomi har blitt bedre, budsjettene til universitetene og høyskolene har økt med og forskningsbudsjettene har økt med.

Med andre ord er det norske utdannings- og forskningssystemet i all hovedsak godt og tilgjengelig. Det skal vi bygge videre på. Men det er fortsatt utfordringer. Vi må sørge for at flere fullfører graden sin, at universitetene og høyskolene blir et naturlig sted folk vender tilbake for å ta ny eller mer utdanning, utdanningene må bli bedre og mer relevante, flere forskningsmiljøer i verdensklasse og at det er kort vei fra forskning til utvikling og innovasjon i arbeids- og næringslivet.

Jeg vil trekke frem seks punkter Høyre vil gjennomføre de neste fire årene:

  1. Vi har noen åpenbare utfordringer med opptaket til høyere utdanning. Et hav av tilleggspoeng og privatistordningen bidrar til at ungdommer bruker gode år på å vente på alderspoeng, andre tilleggspoeng og forbedre karakterer. Det koster mye for den enkelte og det koster mye for samfunnet. I regjering har vi satt ned et utvalg som skal se på hele opptakssystemet og Høyres mål er at vi skal redusere antallet tilleggspoeng som gis og se på måter for at flere universiteter og høyskoler bruker alternative opptakskrav i tillegg til karakterer.

  2. For at studenter skal kunne prioritere studiene, engasjement og en sosial studiehverdag, er det viktig med trygghet for økonomi og helse. Mens de rødgrønne ikke klarte å innfri på 11 måneders studiestøtte og bygget i snitt tusen studentboliger har vi sørget for 11 måneders studiestøtte, en dobling i antall studentboliger og økt studiestøtten utover pris- og lønnsvekst som betyr at studentene har fått mer å rutte for så og si hvert eneste år. De neste fire årene skal vi fortsette å øke studiestøtten utover pris- og lønnsvekst, sørge for at ordningene for studenter med barn blir bedre og bygge enda flere studentboliger. Men vi må også styrke tilgangen på psykisk helsehjelp for studenter. Koronapandemien har forsterket de utfordringene vi har sett med psykiske utfordringer blant studenter. Vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer og vi skal fortsette å bygge opp det psykiske helsetilbudet for studenter.

  3. Bedre kvalitet på undervisning og mer praksis. Vi har levert en kvalitetsmelding, strukturreform og en arbeidslivsrelevansmelding som alle har som mål å løfte kvalitet og gjøre utdanningene mer relevante. Høyre har satset på både anerkjennelse og belønning av god undervisning, og vil fortsette å satse på utdanningskvalitet gjennom blant annet en styrking av ordningen med Senter for fremragende undervisning. Praksisplasser, innføring av praksis i flere utdanninger og god kvalitet på praksis er noe vi må gjøre mer av i årene som kommer. Vi vil også til å lovfeste at universitetene og høyskolene ikke bare skal gi god undervisning, de skal også sørge for god faglig oppfølging av studentene, noe vi vet at de etterlyser i Studiebarometeret.

  4. Gjøre utdanning mer tilgjengelig og sikre at flere kan lære hele livet. Flere skal få tilgang på utdanning der de bor. Vi har over tid styrket de desentraliserte, fleksible og digitale utdanningstilbudene, i tillegg til mer skreddersydde tilbud som bransjeprogram. Sammen med bedre låne- og stipendordninger for å ta utdanning i voksen alder og digitale studieplasser betyr dette at også de med familie, boliglån og jobb i Distrikts-Norge får muligheten til å ta mer eller ny utdanning.

  5. Mer forskning og utvikling, mer forskningspenger fra Brüssel og mer innovasjon og utvikling. De siste åtte årene har Høyre hatt høye ambisjoner i forskningspolitikken, og de ambisjonene har vi fremdeles. I løpet av den siste perioden har vi lagt frem tidenes første langtidsplan for forskning, det mener jeg var et taktskifte i forskningspolitikken fordi det ble mer forutsigbart. I tillegg har vi gitt en realvekst til forskning og utvikling på over 55 prosent, som gjør at vi har nådd målet om å bruke over 1 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning. Nå skal vi i gang med ny langtidsplan hvor vi vil videreføre det som har fungert bra med den forrige og sørge for at den nye svarer på de utfordringene vi står overfor de neste årene.

  6. Innføre en styringspolitikk som styrer i det store og ikke i det små. Måten vi styrer universitetene og høyskolene på i dag er for detaljert. Høyskolen i Innlandet alene styres i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Vi ønsker å styre smartere og mer målrettet. Vi vil gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler med mål om å heve undervisnings- og forskningskvaliteten, bidra til mer etter- og videreutdanning og sørge for at flere studenter gjennomfører.

Dette er mine beste grunner til at du som student, ansatt i universitets- og høyskolesektoren eller en som setter forskning og høyere utdanning høyt burde stemme Høyre 13.september.

valgkamp debatt stortingsvalg 2021 meninger høyre henrik asheim
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS