Det er på tide at studentene prioriteres

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

STUDENTPOLITIKK| Det har vært et uvanlig krevende år å være student. Vi er på vei ut av pandemien, men studentkrisa er på ingen måte avblåst. I høst blir det opp til politikerne å stake ut en kurs som sikrer studenter en økonomi som er til å leve av.

Når man går gatelangs i Oslo i dag, er det fort gjort å glemme hvor vi var som samfunn for bare noen måneder siden. Strenge smitteverntiltak og sosial distansering preget hovedstaden i størsteparten av et år, og studentene satt innestengt på trange hybler. Nå er vaksineringen og gjenåpningen av samfunnet i full gang, og vi går varme og solfylte sommerdager i møte. Vi unge prioriteres i vaksinekøen, og vi er på mange måter på vei tilbake til en slags normal. Det føles i grunnen ganske godt.

les også

Tre krav for en bedre utdanningspolitikk

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Men det å komme tilbake til normalen betyr ikke at alt blir bra igjen. Problemene står i kø: studenthelsa ligger i ruiner, studiestøtta er fortsatt ikke til å leve av, og boligsituasjonen er fortsatt dyr og dårlig. Studentene stod allerede før korona i en sårbar situasjon, som pandemien bare har synliggjort og forverret. Det har aldri vært tydeligere at vi trenger et skikkelig løft.

Studiestøtta ligger i dag langt under fattigdomsgrensa. Med 126 357 kroner i året og en boligleie som spiser over halve summen, legges det opp til at studenter enten må jobbe ved siden av studiene, få hjelp hjemmefra, eller leve i fattigdom. Den gjennomsnittlige leieprisen for et rom i kollektiv i Oslo ligger på omkring 6200 kroner. Etter at leia er betalt skal studentene ha råd til alt annet også. Det er et budsjett som ikke går opp. Da er det ikke rart at 7 av 10 studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes.

De som ikke kan få hjelp hjemmefra, er i mange tilfeller nødt til å prioritere deltidsjobben foran studiene. Det skaper forskjeller mellom studentene som må jobbe og de som kan få hjelp hjemmefra når noen studenter er nødt til å nedprioritere studiene sine for å ha nok penger til å studere. Det setter også studentene som er avhengige av deltidsjobben i en veldig sårbar situasjon. Det har vi sett så altfor tydelig gjennom pandemien, da studenter ble permitterte og sommerjobbene forsvant; studenter har det siste året vært nødt til å slutte på studiene fordi jobben har forsvunnet og pengene fra Lånekassen ikke strekker til. Vi trenger en studiestøtte som det går an å leve av, uavhengig av om man har en deltidsjobb å gå til.

Vi har en psykisk helse-krise blant studentene. Tilleggsundersøkelsen fra SHoT kom i april med tall som viser at situasjonen er alvorlig: Over halvparten av studentene sier de er ensomme, og nesten halvparten rapporterer om alvorlige psykiske helseplager. Det er hjerteskjærende. Vi må håpe i det lengste at gjenåpningen gjør sitt for å redusere disse tallene, men den gjør ikke hele jobben alene. Hver tredje student rapporterte om alvorlige psykiske helseplager også før koronaen, og ensomhet blant studenter var økende. Vi stod i en krise også før koronaen kom.

les også

Sånn har studentene hatt det under korona­pandemien

Selv om studentenes situasjon har blitt både verre og synligere på grunn av pandemien, er dette langt fra nye problemer. Det har aldri vært tydeligere at vi må prioriteres. Til høsten er det stortingsvalg, og partiene får sjansen til å vise hva de vil gjøre for å løfte studentene ut av krisa. Vi forventer at de tar grep.