stortingsvalg 2021 ● Nina sandberg og torstein tvedt solberg
En mer rettferdig kunnskapspolitikk
En rettferdig og offensiv kunnskapspolitikk er blant våre aller viktigste satsinger når Arbeiderpartiet setter retning for 2020-årene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
VALGKAMP| Koronaviruset seilte inn i verden som en uforutsett, svart svane på nyåret i 2020. Ingen kjenner utgangen av krisa, men vi vil trekke fram to vesentlige lærdommer vi allerede har: 1) Norge er helt avhengig av forskning og internasjonalt samarbeid for å løse de store samfunnsutfordringene og 2) Pandemier forsterker eksisterende skjevheter og sosiale forskjeller.
Siden mars 2020 har Arbeiderpartiet jobbet iherdig for å redusere de sosialt urettferdige konsekvensene av pandemien. Vi stod på studentenes side fra første dag, og jobbet for bedre økonomisk krisestøtte og mer og tilgjengelig psykisk helsehjelp. Framtida er usikker, men vi er helt sikre på dette: Norge må satse mer og annerledes på utdanning, forskning og kompetanse. Det er avgjørende for Norges videre utvikling.
Derfor satte vi våren 2020 i gang et utvalgsarbeid som har resultert i en solid, sosialdemokratisk kunnskapspolitisk plattform for å håndtere vår tids store samfunnsutfordringer: Rettferdig omstilling, og bærekraftig utvikling av økonomien og velferdsstaten. Vi vet hva vi vil, og hvordan vi skal komme dit.
Vi har fire overordnede mål:
- Samfunnets samlede satsing på utdanning og forskning må bli større og komme alle til gode.
- Vi vil ha en ny og bedre styring
- Vi må møte klimaendringene og de andre store samfunnsutfordringene og
- Arbeidsvilkårene for studenter og ansatte skal bedres.
Når vi vil ha mer og bedre høyere utdanning og forskning – over hele landet, er det fordi lik rett til utdanning er fellesskapets investering i fremtiden. Høyresiden sår nok en gang tvil om gratisprinsippet, og går likegodt til valg på skolepenger for internasjonale studenter. Arbeiderpartiet vil alltid forsvare gratisprinsippet. Høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter.
Lik tilgang til kunnskap og kompetanse gjennom hele livet er grunnleggende for den enkeltes muligheter, og for samfunnet. Samtidig har distriktenes utfordringer blitt enorme, uten at høyreregjeringen har vist vilje til å satse på desentralisert utdanning og utvikling av mennesker og lokalsamfunn utenfor storbyene.
Norge har for få og for sentraliserte studieplasser. I høst vil titusenvis av kvalifiserte søkere stå uten tilbud om studieplass. Arbeiderpartiet prioriterer en storsatsing på desentralisert utdanning, med det største distriktspolitiske løftet siden 1970-tallet. Vi vil ha en kraftig opptrapping av nye studieplasser for hele landet, tydeliggjøre lærestedenes ansvar for regionen de er en del av, og etablere nye utdanningssentre som gjør utdanning mulig der folk bor.
Vi kan ikke basere livslang læring på at alt skal tas på nett, eller at alle skal reise inn til storbyene eller distriktssentrene for å ta utdanning. Det er verken bærekraftig eller rettferdig. Vi foreslår mange grep for bedre studiekvalitet og mer praksis, og vil gi muligheter til å bygge kompetanse hele livet. Høyreregjeringen vil at arbeidstakere og bedrifter betaler all etterutdanning selv. I vår kompetansereform er fellesskapet med, og arbeidstakerne opparbeider seg en rett til etter- og videreutdanning. Ingen skal stå alene i møte med den digitale utviklingen, eller måtte betale all etter- og videreutdanning selv. Vi vil alltid jobbe for arbeid til alle.
Høyresiden sår nok en gang tvil om gratisprinsippet, og går likegodt til valg på skolepenger for internasjonale studenter. Arbeiderpartiet vil alltid forsvare gratisprinsippet.
Arbeiderpartiet mener det er på høy tid med et veiskille i styringen av utdanning og forskning. Det har blitt for stramme rammer og for mange detaljerte oppdrag og pålegg. Det stjeler tid fra undervisning og forskning. Vi står for et alternativ: En tillitsreform med mindre byråkrati, mindre konkurranse og mer tid til faglig aktivitet. Kunnskapsorganisasjoner må styres slik at fagfolk har frihet til å jobbe selvstendig. Gjennom Erna Solbergs regjeringsperiode har universiteter og høgskoler fått over 1,5 milliarder i flate kutt. Stram økonomi er ledsaget av utstrakt mål- og resultatstyring og ukritisk direktoratvekst. Det er det motsatte av målretta politikk. I sum rammes institusjonenes autonomi og kjerneaktivitet.
Det blir ikke mindre byråkrati av å opprette et kjempedirektorat. Vi lover full stopp i flate avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. I stedet vil vi ha målretta effektivisering i dialog med sektoren. Vi ser behov for en helhetlig gjennomgang av dagens styringssystem, og en finansiering som fremmer lærestedenes brede samfunnsoppdrag, og bidrar til studiekvalitet, arbeidslivsrelevans, livslang læring, og at faktiske utdanningskostnader dekkes.
Utdannings- og forskningspolitikken er ikke godt nok rigget i møte med de store samfunnsutfordringene. Arbeiderpartiet vil innføre et forskningsløft for klima og omstilling. Vi står på målet om tre prosent av BNP til forskning, og vil legge frem en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet utgjør to prosent av BNP innen 2030. Bærekraft og klimatilpasning må få større plass. Mer av felleskapets midler må gå til områder der samfunnet har størst behov, som bærekraft, grønn teknologi og velferd.
Vi vil satse mer langsiktig gjennom ordninger som Sentre for fremragende forskning, og etablere nye forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse rundt kunnskapsklynger. Forskningspolitikken på tvers av stat, organisasjoner og næringsliv må koordineres bedre, og departementenes forskningsandel må opp, særlig i departementer som i dag bidrar for lite.
Arbeiderpartiet er på lag med studenter og ansatte. Vi vil bedre studenters og ansattes arbeidsvilkår og ha flere faste stillinger. Vi fremmer bred rekruttering, likestilling og mangfold. Når studenter i boligkø må betale dyrt på det private boligmarkedet, er vårt svar å sørge for at det bygges minst 3000 studieboliger i året, med hovedvekt på pressområdene. Vi vil styrke velferds- og helsetilbudet, øke studiestøtten og legge fram en ny modell for studiefinansiering som bedre legger til rette for heltidsstudenten. Det må bli enklere å få barn som student. Vi foreslår tolv måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn, og rettigheter til betalt foreldrepermisjon for studenter i studietida.
Rekrutteringen til forskning er truet. Vi vil utvikle en forpliktende strategi for å styrke forskning som attraktiv arbeidsplass. Sammen med å redusere byråkrati og rapportering knyttet til de konkurranseutsatte arenaene i Norges forskningsråd, mindre midlertidighet og en tillitsreform, tror vi det vil rekruttere flere til forskningen.
Internasjonal mobilitet av studenter og ansatte er avgjørende for kvalitet i utdanning og forskning, verdiskaping og samarbeid på tvers av grenser. Alt for få norske studenter reiste ut før pandemien. Nå er internasjonaliseringen satt langt tilbake. I dag legges for mye av ansvaret på studentenes holdninger og lærestedenes kultur. Det haster med en kraftfull, aktiv politikk. En regjering lager ikke kultur, den lager politikken som bidrar til den. Sluttsummen etter åtte års høyrepolitikk viser at det trengs bedre styring, mer penger og forutsigbarhet og mer tillit til studenter og ansatte som hver eneste dag gjør jobben. Det går Arbeiderpartiet til valg på.
Nyeste artikler
Savner arvtaker etter Odd Nerdrum: — Veldig synd at KHiO ikke har en linje for figurativ kunst
Vil hjem til Gaza når de har fullført medisinutdanningen.— Vi gir aldri opp
Bli din egen chatbot
Dette kan universiteter og høgskoler vente seg i 2025
Anklager universiteter og høgskoler for brudd på opphavsretten og ulovlige retningslinjer
Mest lest
«Ingen» studentar veit kven han er: — Dette er for dårleg
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
LO vil ha bachelor, master og ph.d. på fagskoler. — Skaper forvirring
Få registrerer biarbeid. Nå skjerpes reglene
Har hatt 24 styremøte i løpet av eitt år: — Dei kjem seg ikkje opp av grøfta