stortingsvalg 2021 guri melby

Framover trenger vi friere forskning og flere veier til høyere utdanning

Årets stortingsvalg finner sted i en stadig mer polarisert verden, hvor store, globale kriser kommer tettere på. Venstres medisin er fri forskning og mer kunnskap for alle – uansett hvor du er i livet eller hvor du kommer fra.

Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

VALGKAMP| Klimakrisen. Pandemi. Fattigdom. Migrasjon. Konspirasjon. Det er bare å plukke seg en utfordring – det er nok til alle. Som politiker kan det være overveldende å stå overfor dem og ha ansvaret for å finne løsningene, helst i går. Men i Venstre er det én grunnsetning som er like enkel som den er vanskelig: Uansett hva problemet er, så er kunnskap alltid svaret.

En annen liberal erkjennelse er at noe av det viktigste politikerne kan gjøre, er å tilrettelegge for utvikling av kunnskap, ikke tro at vi står med alle svarene selv. Det er også en lettelse.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vi lever i kunnskapssamfunnet. Utdannelse er den beste måten å gi barna våre flere muligheter Det visker ut forskjeller og gir folk frihet til å leve selvvalgte liv. Arbeidslivet er langt mer spesialisert og kunnskapsintensivt enn det var for én – for ikke å snakke om to – generasjoner siden. Derfor satser Venstre på skolen og høyere utdanning. På kvalifiserte lærere som ser hver elev, på fullføringsrett i videregående opplæring, slik at alle får en ny sjanse og på studentene og forskernes vilkår, slik at flere fullfører og vi produserer mer kunnskap.

Venstre innførte i sin tid folkeskolen. Vi ville at alle barn skulle få lære det samme, uansett hvem de var og hvor de kom fra. I dag er også høyere utdanning stadig mer alminneliggjort. Gratisprinsippet, den rause studiestøtteordningen og utbygging av studentboliger er viktige grunner til det. Jeg tror alt dette er viktigere enn noen gang. Terskelen inn til universitet eller høyskole må være så lav som mulig. Folk skal ha frihet til å velge å ta høyere utdannelse, uavhengig av bakgrunn og foreldrenes inntekt.

Det høres åpenbart ut. Men populisme og kunnskapsmotstand har vind i seilene i mange demokratier – også nær oss, i Europa. Det er på tide å stå på barrikadene for kunnskap og alle menneskers like rett til utdanning.

Derfor går Venstre til valg på å beholde gratisprinsippet. For alle, også internasjonale studenter. Slik er det i dag, men selv et så etablert, liberalt prinsipp kan ikke tas for gitt. Videre vil vi bedre studentenes livskvalitet ved å heve studiestøtten til minst 160 000 kroner. Ved å knytte den til folketrygdens grunnbeløp kan vi også sørge for at den øker hvert år.

Videre vil vi bedre studentenes livskvalitet ved å heve studiestøtten til minst 160 000 kroner. Ved å knytte den til folketrygdens grunnbeløp kan vi også sørge for at den øker hvert år.

Guri Melby, leder i Venstre

De siste årene har Venstre vist at vi har gjennomslag når det kommer til studentøkonomi: vi har prioritert og innført 11 måneders studiestøtte, og sørget for tildelinger til rekordmange studentboliger. Ingen skal droppe et studium fordi de ikke har råd til å bo i byen de studerer i. Derfor vil vi fortsette den høye utbyggingstakten.

Flere skal ha mulighet til å bli studere. Motgiften mot kunnskapsforakten som stadig oftere dukker opp i debatter, er å gjøre kunnskap og høyere utdanning åpnere og mer tilgjengelig. «Mastersyken» som noen advarer om, er ikke farlig. Kunnskap er noe vi trenger mer av, ikke mindre. Men det kan gjøres på mange måter.

Å tenke nytt om utdanning er også et av svarene i ulikhetsdebatten og en måte å skape flere arbeidsplasser på. Derfor vil Venstre ha flere desentraliserte utdanningstilbud, på alle nivåer.

Fram til nå har oppskriften vært slik: gå på skolen, ta fagbrev eller få vitnemål, studer noe om du vil, og jobb resten av livet. Det går ikke lenger, i et samfunn hvor teknologien inntar alle bransjer og utvikler seg raskere og raskere. Flere må få muligheten til å fylle på kompetansen sin, på forskjellig vis. Både med korte kurs, med lengre etter- og videreutdanningstilbud og med hele grader.

Det må bli lettere for voksne mennesker som har etablert seg utenfor storbyene å lære mer og få flere muligheter i arbeidslivet lokalt. Utdanning er en ressurs som gir flere muligheter og større frihet i livet. Kunnskap er makt, og må være tilgjengelig for alle. Det betyr relevante utdanningstilbud der du bor, når du trenger det.

Et godt, desentralisert utdanningstilbud må være mangfoldig, men av kvalitet. Venstre vil gi fylkeskommunene ansvaret for å legge til rette for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning tilpasset lokale behov. Staten må bidra med penger. I tillegg vil vi endre finansieringssystemet for høyere utdanning, slik at det blir lettere for universitetene og høyskolene å tilby kortere videreutdanningsopplegg.

Det må bli lettere for voksne mennesker som har etablert seg utenfor storbyene å lære mer og få flere muligheter i arbeidslivet lokalt.

Guri Melby, leder i Venstre

Forskning og kunnskapsarbeid foregår ikke bare innenfor veggene på høyskolene og universitetene. Det er også viktige bidrag til næringsutvikling og til lokalsamfunn. Venstre vil gi småbedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for de ansatte.

Mange politikere og andre som ytrer seg i det offentlige rom har fått brev eller e-post med grums og konspiranoia. Men det bekymrer meg at så mye forakt og hat nå også ser ut til å bli rettet mot forskere. Mot dem som vier livet sitt til å søke og formidle sannhet om klimaendringer, vaksiner eller samfunnet vi lever i. Venstres motsvar på dette er å gi forskningen enda større plass og mer frihet. Vi vil øke andelen av statsbudsjettet som går til forskning til tre prosent, mot dagens to.

Politikere vet ikke alltid best, og i hvert fall ikke mest. Vi skal legge til rette for forskning og utvikling, men ikke diktere. Venstre vil sikre institusjonenes frihet og uavhengighet, gjennom solide grunnbevilgninger til universiteter og høyskoler. Vi ønsker at det skal produseres mest mulig forskning gjennom frie bevilgninger og åpne forskningsprogrammer, fordi det er viktig for ny kunnskap og rekruttering.

Slik utfordringene den skal løse, er forskningen grenseløs. Vi blir bedre av å lære av hverandre og samarbeide internasjonalt. Lille Norge trenger nettverkene, kompetansemiljøene og markedet som europeisk og internasjonalt samarbeid gir. Venstre lover mer europeisk samarbeid, ikke mindre, om vi får beholde makten etter valget. Norge har hentet hjem over femten milliarder kroner gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram de siste syv årene. Disse programmene og EØS-medlemskapet vårt er for viktig til å settes på spill av venstresida.

Vi må se utover for å se framover. For å gjøre det enda enklere for norske forskere å bygge nettverk, må finansieringen av utenlandsopphold for unge forskere økes. Vi vil sette døra til utlandet på gløtt ved å gi alle studenter mulighet til å dra på utveksling i minst ett semester.

Det må også bli mer attraktivt for forskere fra andre land å flytte til Norge. Slik styrker vi fagmiljøer og konkurransekraften i næringslivet. Venstre foreslår derfor en ordning med «forskervisum» som skal gi enda flere akademikere – også dem utenfor EØS – muligheten til å jobbe i landet.

Jeg er overbevist om at mer kunnskap gir en fredeligere verden med mer frihet og flere muligheter for menneskene i den. Men det fordrer at alle har tilgang på det. Venstre vil senke terskelen for utdanning og gjøre forskningen friere.

Powered by Labrador CMS