Studentleder i Oslo, Hans Christian Paulsen, ser at studentbevegelsen kanskje må begynne å forberede seg på å diskutere hvilke ordninger de vil kjempe for, hvis staten skal fortsette å redusere i studiestøtten for å finansiere kostnadene med 11 måneders studiestøtte. Foto: Ketil Blom
Studentleder i Oslo, Hans Christian Paulsen, ser at studentbevegelsen kanskje må begynne å forberede seg på å diskutere hvilke ordninger de vil kjempe for, hvis staten skal fortsette å redusere i studiestøtten for å finansiere kostnadene med 11 måneders studiestøtte. Foto: Ketil Blom

Studentene må betale regninga for 11 måneders studiestøtte

I 2017 vil opptrapping mot 11 måneders studiestøtte koste staten 140,9 millioner. Samtidig sparer staten 312,7 millioner på reduksjon av reisestipendet og økt rente på studielånet. Staten går i pluss og studentene i minus.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen har etter press fra Stortinget lovet studentene opptrapping til 11 måneders studiestøtte. Og studentene jubler. Med årets forslag til statsbudsjett kom den første uka på vei mot én måneds økt studiestøtte. Kostnaden for denne uka er på 140,9 millioner kroner.

Samtidig gjør regjeringen innhogg på andre sider av studentøkonomien. De fjerner reisestipendet i Norge og Norden, og reduserer støtten til studenter i utlandet. Til sammen sparer de 67 millioner på disse tiltakene. Og så økes renta på studielån. Nettogevinsten på renteøkningen er 245,7 millioner.

Trekker man fra kostnadene til 11 måneders studiestøtte er nettogevinsten for statskassa på området utdanningsstøtte 171,8 millioner kroner. (I dette tallet er ikke mindre endringer i utdanningsstøtten, pluss- og minus-effekt på en million eller mindre regnet med. red. anm)

— Må finansiere 11 måneders studiestøtte

På twitter fikk Torbjørn Røe Isaksen spørsmål fra Vibeke Munthe-Kaas «Forstår ikke kutt i reisestipend til utenlandsstudenter. Direkte internasjonaliseringshemmende tiltak. Hva er årsaken @konservativ?»

Dette budsjettet er både et kortsiktig og et langsiktig svik av kunnskaps-samfunnet. Det blir rett og slett dyrere for alle å ta utdanning. 

Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, Studentparlamentet Universitetet i Bergen

Det var en viktig seier med 11 måneders studiestøtte, men hvis den utelukkende skal finansieres gjennom at andre støtteordninger forsvinner eller blir dårligere, da er snart studentene like langt.

Marianne Aasen
Stortingsrepresentant (Ap)

Elleve måneders studiestøtte er en langvarig kamp som vi vil prioritere høyere en renteøkning og reisestipend.

Jone Trovåg
Leder, Studenttinget NTNU

Og Torbjørn Røe Isaksen svarer: «Vi må finansiere opp 11 mnd studiestøtte. Kuttet vil ikke påvirke studentenes økonomi der og da.»

I tillegg til reduksjon i reisestipend foreslår regjeringa å øke renta på studielånet med 0,35 prosentpoeng.

Nettogevinsten av dette tiltaket er 245,7 millioner kroner, når man fra de økte renteinntektene trekker fra rentestøtte og konsekvenser for rentefradraget. Dette opplyser avdelingsdirektør Lars Petter Flåtten i Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen tar altså 312,7 millioner fra studiestøtten. 140,9 av disse millionene blir brukt til å finansiere opp den første uka av ny opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte. Og nettogevinsten for statskassa er på 171,8 millioner.

De første reaksjonene på statsbudsjettet fra studenthold var rosende sentralt, mens man både fra studentledere i Trondheim, Bergen og Oslo også hørte kritiske merknader.

Reagerer skarpt på forslaget

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (bildet under) fra Arbeiderpartiet er blant dem som reagerer på regjeringens budsjettforslag som innebærer at de gir litt med den ene hånda og tatt inn mye mer med den andre.

— Det er Stortinget som har presset regjeringen til å gå inn for 11 måneders studiestøtte. Høyre og Frp-regjeringen er ikke selv for en slik ordning, men Stortinget har aldri ment at det er studentene selv som skal betale denne ordningen, gjennom renteøkning eller at annen støtte forsvinner, understreker Aasen til Khrono.

Ap og Aasen reagerer spesielt på at reisestipendet i Norge og Norden forsvinner helt, men også at det blir langt dyrere hjemreiser for studenter i utlandet.

— Dette strider mot prinsippet om lik rett til utdanning, og det er nok et eksempel på distriktsfiendtlig politikk fra denne regjeringen, legger Aasen til.

— Bor du i samme by som mor og far og er en trikketur unna er jo dette uproblematisk, men for studenter som har lang reise til ønsket studiested er dette et problematisk forslag, sier Aasen.

Aasen reagerer også på renteøkningen, og sier at studentbevegelsen må følge litt våkent med.

— Det var en viktig seier med 11 måneders studiestøtte, men hvis den utelukkende skal finansieres gjennom at andre støtteordninger forsvinner eller blir dårligere, da er snart studentene like langt. Det som er viktig er jo hva studentene faktisk sitter igjen med i lommeboka, ikke hva støtten heter, legger Aasen til.

Må forberede seg på kamp i framtiden

Hans Christian Paulsen er leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo (UiO).

— Hva synes dere om at regjeringen tar med den ene hånda og gir mindre tilbake til studentene med den andre?

— Det er selvsagt ikke ideelt at 11 måneders studiestøtte skal finansieres ved at det blir reduksjon på andre budsjettposter for studentene. Men 11 måneders studiestøtte er så viktig, at jeg mener grepene i dette budsjettet er akseptable, sier Paulsen, men skynder seg å legge til:

— Men hva skjer framover? Skal regjeringen fortsette å finansiere opp de resterende tre ukene av 11 måneders studiestøtte på denne måten? I så fall må studentbevegelsen sette seg ned å diskutere hvilke ordninger vi ønsker å forsvare i de kommende statsbudsjettene. Dette er en helt annerledes måte å tenke på enn det studentbevegelsen har gjort de siste 10 årene, sier Paulsen.

— Men nå ser vi kanskje hvordan regjeringen legger opp løpet sitt og vi må forberede oss på det som kan komme i de neste statsbudsjettene, sier studentlederen i Oslo.

Misfornøyde i Bergen

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen raste over at regjeringa foreslår å heve renta på studielånet og kutte i reisestipendet, skrev På Høyden i forrige uke.

— Dette budsjettet er både et kortsiktig og et langsiktig svik av kunnskapssamfunnet. Det blir rett og slett dyrere for alle å ta utdanning, skriver leder av Studentparlamentet ved UiB, Håkon Randgaard Mikalsen i en pressemelding, og han legger til:

– De blåblå gir de rike skattelette, og fører ny gjeld over på studentene. Med økning i lånerenta, vil arbeidende studenter i framtida måtte betale hundrevis av millioner ekstra i året. Dette er et svik mot framtidige generasjoner, sier lederen.

— Kan ikke øke renta hvert år

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, gir følgende presisering på epost av deres syn på statsbudsjettet til Khrono:

— På våre statsbudsjettsider og reaksjoner på statsbudsjettdagen var vi tydelige på at det er positivt at 11 måneder studiestøtte endelig er på plass, men at opptrappingsplanen ikke kan finansieres gjennom å øke studielånsrenten hvert år.

Prioriterer 11 måneder foran reisestipend

Mens i Trondheim modererer de sine uttalelser rundt budsjettet. Leder av studenttinget ved NTNU, Jone Trovåg sier til Khrono:

— Vi er alt i alt fornøyde med budsjettet, vi kunne ønsket oss at det ikke var renteøkning, men studentene går fremdeles i pluss etter min mening. Elleve måneders studiestøtte er en langvarig kamp som vi vil prioritere høyere en renteøkning og reisestipend. I en dårlig økonomi og trangt statsbudsjett kan vi være fornøyde med resultatet slik det foreligger, sier han.