Tre krav for en bedre utdanningspolitikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

STUDENTPOLITIKK| Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt. I lang tid har det vært en opplest og vedtatt sannhet at studenter som gruppe “skal” ha det kjipere enn andre; vi skal bo trangt og tett, vi “skal” ha dårlig råd og vi “skal” leve på nudler og ketchup. Sånn trenger det ikke å være, og det at det er sånn, er ikke forenelig med at Norge skal være en kunnskapsnasjon.

les også

Tar oppgjør med romantisering av fattige studenter

Pandemien har fungert som et forstørrelsesglass på utfordringene i studiehverdagen, og vi studenter har falt mellom flere stoler. Det har vært beintøft, men samtidig har det ført til fokus på vår situasjon og våre saker. I forbindelse med valget har politikerne nå muligheten til å vise oss hva de er gode for. De må vise oss at de tør å satse på kunnskapen vi trenger i fremtiden.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I partiprogrammene finner vi mange løfter som vil komme studenter til gode. Vi forventer at disse følges opp, og at kunnskap blir en av de viktigste pilarene for partiene både i valget og i den neste stortingsperioden. Jeg har derfor samlet opp et utvalg av våre krav i dette innlegget, og oppfordrer med det partiene til å følge opp, ved å gjøre det klart hva vi studenter forventer av dere hvis dere kommer i regjering. Kravene våre til partiene kan oppsummeres i tre hovedpunkt: (1) like muligheter til utdanning, (2) høy kvalitet i utdanning og forskning og (3) et bærekraftig akademia.

I Norsk Studentorganisasjon er vi opptatt av at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Om du kan ta en utdanning eller ikke, skal ikke være avhengig av hvem foreldrene dine er. Den viktigste forutsetningen her er at utdanning ved offentlige universitet og høyskoler skal være gratis. Dette prinsippet må vernes, men det er ikke nok i seg selv til å sikre lik tilgang. Det må også legges til rette for at en skal kunne være student på heltid. Det er en god investering å støtte studenter slik at vi ikke må jobbe så mye at det går utover progresjonen og dermed bruker lenger tid på å komme oss ut i en jobb der vi får brukt det vi har lært.

les også

Forskjellene mellom folk er større enn vi tror. Også i høyere utdanning

For å sikre lik rett til utdanning må studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Oversatt til kroner betyr dette en økning fra rundt 126 000 kroner til rundt 160 000 kroner. Det er viktig at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den følger prisjusteringene i resten av samfunnet og ikke forvitrer fra år til år. Studentene trenger et godt botilbud, og vi ønsker at det skal bygges flere studentboliger. Målet er at 20 prosent av studentene skal bo i en studentbolig.

For at utdanning skal være tilgjengelig for alle, er det behov for tilrettelegging underveis. Dette krever universell utforming, gode velferdsordninger og individuell tilrettelegging for de som trenger det. Noen av våre konkrete forslag her er en styrking av studenters psykiske helsevern gjennom statlige tilskudd, og tiltak som følger opp undersøkelsen om studenters helse og trivsel. Det bør også snarest utvikles en plan for hvordan vi skal sikre mangfold i og tilgang til høyere utdanning.

For at vi skal få mest mulig ut av studiene våre er det viktig at utdanning, og forskningen den er basert på, holder høy kvalitet. Dette er en forutsetning for at utdanning skal komme samfunnet til gode. Vi ønsker at studenter får utdelt en faglig mentor når de begynner på en utdanning, og at alle utdanninger tilbyr praksis.

Mye av kvalitetsarbeidet skjer på lokalt nivå, og derfor er det viktig at institusjonene får ressurser og rom til å heve kvaliteten selv. På nasjonalt nivå er det viktig for oss at utdanning får en tydeligere plass i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her har vi en unik mulighet til å se utdanning og forskning i sammenheng. Forskning hever kvaliteten på undervisningen, og sørger for at den er dagsaktuell. Gjennom forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning får forskningsmiljøene rekruttert nye hoder. Vinn-vinn-vinn!

les også

Det er på tide at studentene prioriteres

Kunnskap er avgjørende for at vi skal kunne håndtere utfordringene verden står overfor. Høyere utdanning er nøkkelen til at Norge og verden skal klare å nå bærekraftsmålene til FN, og vi er helt avhengig av forskning for å redde klimaet. Vi er nødt til å strekke oss langt for å klare å levere på målene, og for å gjøre vår del av klimadugnaden. Vi vil at forskning på bærekraft skal prioriteres, gjennom at statlige støtte- og insentivordninger rettes inn mot klima og andre tema innen bærekraft.

Akademia må også bidra inn i dugnaden, og burde ha som mål å ha netto null utslipp innen 2030. Klima og miljøtiltak må vektlegges når det skal bygges studentboliger. Dersom vi ikke klarer å nå målene, kjenner vi konsekvensene av temperaturøkningen; tap av biologisk mangfold, økt havnivå, hyppigere ekstremvær og skjevere ressursfordeling. For vår alles skyld er vi er nødt til å gjøre det vi kan for å unngå dette.

Kjære politikere! Vi gleder oss til en valgkamp der kunnskap er i fokus, og vi gleder oss enda mer til at alle de gode løftene deres blir oppfylt! Studenter har lenge falt mellom flere stoler, og vi har hatt det tøft. Dette er deres mulighet til å vise at dere tør å satse på oss studenter.

En investering i kunnskap, er en satsing på fremtiden!

Debatt ● Solveig Schytz, venstre

Utdanning tilpasset deg