årets namn i akademia

— Som kvit, norsk kvinne er det ikkje så farleg å stå i debatten

Det er ikkje nødvendigvis belastande å gå inn brennbare debattar, ifølgje finalist til Årets namn i akademia, Hege Hermansen. Ho fronta opprop for akademisk boikott av Israel.

Paneldebatt under utdelingen av «Årets navn i akademia». Frå venstre advokat Magnus Vyrje, Eirik Hovden, Hege Hermansen og Khrono-redaktør Tove Lie.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

— Eg har ikkje mottatt mykje hets, sa Hermansen i ein panelsamtale i Oslo tysdag.

Det var kanskje overraskande for nokon, med tanke på temperaturen som har vore i diskusjonen om Israels invasjon og bombing av Gaza, etter Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023. 

Panelsamtalen, som Khrono arrangerte i samband med offentleggjeringa av «Årets namn i akademia», skulle gi eit lite innblikk i korleis det kan vere å «stå i stormen», i media og vanskelege debattar.

At det kan vere svært belastande kan vinnar av årets pris — studenten som vart skulda for plagiat og seinare vart frikjend av Høgsterett — vitne om. 

— Form for justismord

I panelsamtalen var lærarstudenten representert ved advokaten, — og mannen sin på telefon, Kjetil Løvdal. Studenten har sjølv valt å vere anonym. 

— Her har ein tatt ein student, kasta henne rett ut av studiet og latt det gå tre år av hennar liv. Eg ser på dette som ei form for justismord. Dette har ramma henne hardare enn for eksempel ein kortvarig, vilkårslaus dom ville ha gjort, sa advokat Magnus Stray Vyrje. 

Han la til at dersom han i si tid som jusstudent hadde blitt ramma av noko liknande, ville han aldri ha klart å fullføre studia. 

Ektemannen til studenten sa at saka framleis var så tung å handtere for kona hans, at ho liten grad hadde klart å glede seg over at ho no er gått sigrande ut i rettsstriden mot staten.

Studenten deler årets pris med BI-student Kristoffer Rytterager som avdekte tidlegare statsråd Sandra Borchs fusk i masteroppgåva. 

Langt lettare har det vore for Hege Hermansen, som fører ein heilt annan kamp.

Hermansen, som er professor ved OsloMet og Universitetet i Oslo, opplever at det har gått fint å stå i debatten om akademisk boikott. Ho fronta tidlegare i 2024 eit opprop for å få norske universitet og høgskular til å stanse alt institusjonelt samarbeid med Israel. 

Hetsa palestinarar

— Eg var usikker på korleis det kom til å bli då vi lanserte oppropet. Men å stå i denne debatten, har på mange måtar vore veldig greitt. Det trur eg er litt viktig å seie, for vi har fått ein diskurs som er litt sånn at vi tenker at «det er så vanskeleg å ytre seg». Det er det ikkje, nødvendigvis, svarte Hermansen på debattleiar og Khrono-redaktør Tove Lies spørsmål om korleis det har vore å stå i stormen. 

Hermansen peikte på to grunnar til at ho har klart seg fint i den posisjonen ho tok. 

— Eg har eit stort nettverk rundt meg. Det har vore lagarbeid frå dag ein. Ikkje minst har mange palestinske kollegaer stått på, sa ho. 

Hege Hermansen meiner dei palestinske kollegaene hennar har hatt det langt tøffare, sjølv om det er ho som har stått i spissen for kampanjen.

— Dessutan er eg kvit i huda, ei middelaldrande kvinne med norskklingande namn. Det er ikkje så gale for meg å stå i denne debatten — men eg har palestinske kollegaer som er blitt hetsa og har måtta gå til politiet og melde det. Det viser også at saka ikkje berre kan overlatast til dei. 

Hermansen var, saman med Eirik Hovden frå Universitetet i Bergen, ein av finalistane til «Årets namn i akademia». Ho fekk heider av juryen for sitt «enestående engasjement som går langt utover hennes fagområde, og har dermed fremmet en av vår tids viktigste saker».

Hovden: — Støtte betyr mykje

Hovden vart «kasta ut» på ein annan måte enn studenten som vart skulda for plagiat. Etter at ein sakkunnig komite erklærte han som godt kvalifisert og den beste kandidaten til ei stilling ved universitet, vart han eliminert av tilsetjingskomiteen, og i praksis erklært ukvalifisert. Samstundes vart grunngivinga og rapporten frå jobbintervjuet hemmeleghalden.

Det førte til sterke reaksjonar og støtteerklæringar både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

— Støtta har betydd svært mykje for meg, sa Hovden. 

Han sa at det vanskelegaste for han var den makteslause posisjonen han hamna i tidleg i saka. 

— Eg sat med ei tilsetjingssak eg ikkje kunne blande meg inn, og intervjurapporten som eg svært gjerne skulle ha delt, fekk eg ikkje lov til å dele.

plagiat akademisk boikott eirik hovden gaza hermansen israel magnus stray vyrje nyheter årets navn i akademia
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS