Debatt ● Olav Elgvin

Akademisk boikott er ikke i konflikt med akademisk frihet

Myndighetene bør ikke tvinge universitetene til å inngå eller bryte samarbeidsavtaler. Men om universitetene selv velger å boikotte Israel, vil det nettopp være et tegn på at universitetene i Norge er frie.

— Det å selv velge å innføre en akademisk boikott nettopp være en måte å utøve den akademiske friheten man har som universitet, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Margareth Hagen og visedekan og prorektor-kandidat Sigrunn Eliassen ved Universitetet i Bergen skrev den 13. mars et tankevekkende og fint innlegg i Khrono om betydningen av akademisk frihet, som respons på den alarmerende situasjonen for akademia i USA. Hagen og Eliassen har rett i at akademisk frihet er langt mer enn et honnørord — det er en av grunnverdiene et demokratisk og kunnskapsbasert samfunn.

I innlegget skriver imidlertid Hagen og Eliassen noe som virker som en visitt til oss som har ivret for akademisk boikott av Israel: «Både nasjonalt og internasjonalt har UiB blitt utfordret på den akademiske friheten i geopolitiske og samfunnsmessige spørsmål. Når den akademiske friheten utfordres, er det noen ganger fordi man mener den aktuelle saken er så presserende viktig at den bør trumfe hensynet til akademisk frihet». 

Hagen og Eliassen nevner ikke boikott-saken ved navn. Men det er vanskelig å tenke seg at de her refererer til noe annet enn boikott-debatten, ettersom det ikke er så mange andre nasjonale debatter de siste par årene der argumentet om akademisk frihet har spilt en særlig rolle. 

Derfor er det på sin plass å poengtere dette: Å innføre en akademisk boikott mot Israel er ikke et brudd med den akademiske friheten til en institusjon som Universitetet i Bergen. Tvert imot kan det å selv velge å innføre en akademisk boikott nettopp være en måte å utøve den akademiske friheten man har som universitet.

I den filosofiske tradisjonen finnes det mange ulike oppfatninger om hvordan man skal definere frihet. En relativt standard oppfatning er imidlertid at frihet handler om ikke å være bundet av eksterne omstendigheter — at en selv kan velge hva man vil gjøre og hvordan man vil leve. Dersom man havner i fengsel, for eksempel, mister man åpenbart mye av friheten sin. Man blir underlagt omstendigheter man ikke kan styre over. 

Vi appellerer til etisk refleksjon, med utgangspunkt i de etiske prinsippene både forskere og universiteter har forpliktet seg til.

Olav Elgvin

Slik filosof Olav Gjelsvik skrev i et debattinnlegg i Uniforum, er derfor en av de viktigste måtene å bevare akademisk frihet «å beskytte akademisk virksomhet mot innblanding utenfra, ikke minst fra politisk nivå».

Men man mister ikke nødvendigvis friheten sin dersom man selv velger å begrense noen av valgmulighetene sine. 

Da jeg giftet meg med kona mi, valgte jeg bort muligheten til å gifte meg med andre personer. Betyr det at jeg er mindre fri? Jeg opplever det ikke slik. Det var ingen andre som tvang meg inn i dette ekteskapet. En god del mennesker i verden kan ikke selv velge hvem de vil gifte seg med. Ved å velge livsledsager, utøvde jeg dermed den friheten jeg har som menneske i Norge.

På tilsvarende måte har jeg som forsker og akademiker valgt å slutte å fly til akademiske konferanser, på grunn av klimautslippene slike flyreiser medfører. Takket være en forståelsesfull kone og forståelsesfulle sjefer har jeg likevel klart å ta toget til en god del konferanser i Europa de siste årene. 

Likevel er det åpenbart at mitt selvpålagte valg av reiseform gjør at jeg mister en del valgmuligheter når det gjelder hvilke konferanser jeg kan dra til. Betyr det at jeg er mindre fri? Nei. Tvert imot opplever jeg at jeg ved å ta dette valget utøver personlig frihet og autonomi.

Slik er det også med akademisk boikott av Israel. Dersom politiske aktører skulle påtvinge universitetet at man skal avslutte samarbeidet med akademiske institusjoner i Israel, ville det åpenbart være i strid med universitetets akademiske frihet. Men det er ikke dette vi som jobber for akademisk boikott av Israel har ønsket. 

Det vi jobber for er nettopp at universitetene og forsknings­institusjonene selv skal ta valget om å boikotte akademiske institusjoner i Israel. Måten vi gjør dette, handler ikke om tvang. Vi appellerer til etisk refleksjon, med utgangspunkt i de etiske prinsippene både forskere og universiteter har forpliktet seg til. 

Det å innføre en akademisk boikott av Israel vil åpenbart redusere muligheten som individuelle forskere i Norge har til å inngå samarbeid med akademiske institusjoner i Israel. Det betyr å redusere visse valgmuligheter, med utgangspunkt i forskningsetiske prinsipper. 

Men når det er universitetet selv som vedtar det, så er likevel en slik boikott nettopp en måte å utøve sin frihet som institusjon.

Angrepene på den akademiske friheten i USA handler ikke bare om å redusere mulighetene individuelle forskere har til å forske på hva de vil. Like mye handler det om å tvinge universitetene som institusjoner i kne: å få dem til å slutte opp om det Trump-administrasjonen bestemmer, uten at de skal yte etisk eller politisk motstand. 

I denne situasjonen mener i hvert fall jeg at en av måtene vi virkelig kan demonstrere og utøve vår frihet som akademiske institusjoner, er ved å ta selvstendige valg på det forskningsetiske området. 

Myndighetene bør ikke tvinge universitetene til å inngå eller bryte samarbeidsavtaler. Men om universitetene selv velger å boikotte Israel, vil det nettopp være et tegn på at universitetene i Norge er frie.

Powered by Labrador CMS