Debatt ● Olav Elgvin

Akademisk boikott er ikke i konflikt med akademisk frihet

Myndighetene bør ikke tvinge universitetene til å inngå eller bryte samarbeidsavtaler. Men om universitetene selv velger å boikotte Israel, vil det nettopp være et tegn på at universitetene i Norge er frie.

— Det å selv velge å innføre en akademisk boikott nettopp være en måte å utøve den akademiske friheten man har som universitet, skriver forfatteren.
Olav Elgvin
Statsviter og filosof, tidligere stipendiat og post-doktor ved UiB Olav Elgvin
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor Margareth Hagen og visedekan og prorektor-kandidat Sigrunn Eliassen ved Universitetet i Bergen skrev den 13. mars et tankevekkende og fint innlegg i Khrono om betydningen av akademisk frihet, som respons på den alarmerende situasjonen for akademia i USA. Hagen og Eliassen har rett i at akademisk frihet er langt mer enn et honnørord — det er en av grunnverdiene et demokratisk og kunnskapsbasert samfunn.

I innlegget skriver imidlertid Hagen og Eliassen noe som virker som en visitt til oss som har ivret for akademisk boikott av Israel: «Både nasjonalt og internasjonalt har UiB blitt utfordret på den akademiske friheten i geopolitiske og samfunnsmessige spørsmål. Når den akademiske friheten utfordres, er det noen ganger fordi man mener den aktuelle saken er så presserende viktig at den bør trumfe hensynet til akademisk frihet». 

Hagen og Eliassen nevner ikke boikott-saken ved navn. Men det er vanskelig å tenke seg at de her refererer til noe annet enn boikott-debatten, ettersom det ikke er så mange andre nasjonale debatter de siste par årene der argumentet om akademisk frihet har spilt en særlig rolle. 

Derfor er det på sin plass å poengtere dette: Å innføre en akademisk boikott mot Israel er ikke et brudd med den akademiske friheten til en institusjon som Universitetet i Bergen. Tvert imot kan det å selv velge å innføre en akademisk boikott nettopp være en måte å utøve den akademiske friheten man har som universitet.

I den filosofiske tradisjonen finnes det mange ulike oppfatninger om hvordan man skal definere frihet. En relativt standard oppfatning er imidlertid at frihet handler om ikke å være bundet av eksterne omstendigheter — at en selv kan velge hva man vil gjøre og hvordan man vil leve. Dersom man havner i fengsel, for eksempel, mister man åpenbart mye av friheten sin. Man blir underlagt omstendigheter man ikke kan styre over. 

Vi appellerer til etisk refleksjon, med utgangspunkt i de etiske prinsippene både forskere og universiteter har forpliktet seg til.

Olav Elgvin

Slik filosof Olav Gjelsvik skrev i et debattinnlegg i Uniforum, er derfor en av de viktigste måtene å bevare akademisk frihet «å beskytte akademisk virksomhet mot innblanding utenfra, ikke minst fra politisk nivå».

Men man mister ikke nødvendigvis friheten sin dersom man selv velger å begrense noen av valgmulighetene sine. 

Da jeg giftet meg med kona mi, valgte jeg bort muligheten til å gifte meg med andre personer. Betyr det at jeg er mindre fri? Jeg opplever det ikke slik. Det var ingen andre som tvang meg inn i dette ekteskapet. En god del mennesker i verden kan ikke selv velge hvem de vil gifte seg med. Ved å velge livsledsager, utøvde jeg dermed den friheten jeg har som menneske i Norge.

På tilsvarende måte har jeg som forsker og akademiker valgt å slutte å fly til akademiske konferanser, på grunn av klimautslippene slike flyreiser medfører. Takket være en forståelsesfull kone og forståelsesfulle sjefer har jeg likevel klart å ta toget til en god del konferanser i Europa de siste årene. 

Likevel er det åpenbart at mitt selvpålagte valg av reiseform gjør at jeg mister en del valgmuligheter når det gjelder hvilke konferanser jeg kan dra til. Betyr det at jeg er mindre fri? Nei. Tvert imot opplever jeg at jeg ved å ta dette valget utøver personlig frihet og autonomi.

Slik er det også med akademisk boikott av Israel. Dersom politiske aktører skulle påtvinge universitetet at man skal avslutte samarbeidet med akademiske institusjoner i Israel, ville det åpenbart være i strid med universitetets akademiske frihet. Men det er ikke dette vi som jobber for akademisk boikott av Israel har ønsket. 

Det vi jobber for er nettopp at universitetene og forsknings­institusjonene selv skal ta valget om å boikotte akademiske institusjoner i Israel. Måten vi gjør dette, handler ikke om tvang. Vi appellerer til etisk refleksjon, med utgangspunkt i de etiske prinsippene både forskere og universiteter har forpliktet seg til. 

Det å innføre en akademisk boikott av Israel vil åpenbart redusere muligheten som individuelle forskere i Norge har til å inngå samarbeid med akademiske institusjoner i Israel. Det betyr å redusere visse valgmuligheter, med utgangspunkt i forskningsetiske prinsipper. 

Men når det er universitetet selv som vedtar det, så er likevel en slik boikott nettopp en måte å utøve sin frihet som institusjon.

Angrepene på den akademiske friheten i USA handler ikke bare om å redusere mulighetene individuelle forskere har til å forske på hva de vil. Like mye handler det om å tvinge universitetene som institusjoner i kne: å få dem til å slutte opp om det Trump-administrasjonen bestemmer, uten at de skal yte etisk eller politisk motstand. 

I denne situasjonen mener i hvert fall jeg at en av måtene vi virkelig kan demonstrere og utøve vår frihet som akademiske institusjoner, er ved å ta selvstendige valg på det forskningsetiske området. 

Myndighetene bør ikke tvinge universitetene til å inngå eller bryte samarbeidsavtaler. Men om universitetene selv velger å boikotte Israel, vil det nettopp være et tegn på at universitetene i Norge er frie.

olav elgvin israel gaza debatt akademisk boikott team hagen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studenter jobber ulovlig som sykepleiere: — Uforsvarlig

    Joar Hystad

    Fagbladet Sykepleien har funnet ut at 29 norske kommuner bruker legestudenter i sykepleier- og helesefagarbeiderstillinger.

    Legestudenter som tar jobb som sykepleiere, bryter norsk lov om helsepersonell, står det i artikkelen, som retter søkelyset på at mange av studentene er fra andre europeiske land enn Norge.

    — Legestudenter har ikke lov til å jobbe som sykepleiere uten autorisasjon, understreker professor i rettsvitenskap ved UiO, Anne Kjersti Befring, overfor Hallingdølen, som også har skrevet om dette temaet.

    De fleste av legestudentene jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien, men det er også registrert legestudenter som har jobbet på legevakt som sykepleier, med ansvar for vakttelefon som sykepleier, skriver Sykepleien.

    NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, kommenterer saken slik:

    — Det er ulovlig, uforsvarlig og potensielt livsfarlig. Helsepersonelloven slår fast at sykepleier er en beskyttet tittel. Å ansette eller titulere noen som sykepleier uten autorisasjon er et klart brudd på loven.

    Lill Sverresdatter Larsen kaller det potensielt livsfarlig at legestudenter opptrer som sykepleiere i enkelte situasjoner.

  • Han skal styre Statsbygg de neste seks årene

    Joar Hystad

    Øystein Børmer gir seg som tolldirektør og leder av Tolletaten for å bli ny administrerende direktør i Statsbygg. Åremålsperioden for stillingen er seks år.

    57 år gamle Børmer tar over stillingen etter Harald Vaagaasar Nikolaisen.

    Øystein Børmer var statssekretær i Finansdepartementet fra 2001 til 2005. Før han ble tolldirektør var han øverste leder og direktør for Senter for statlig økonomistyring, som nå er bedre kjent som Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

    — Jeg ønsker Øystein Børmer lykke til og ser fram til samarbeidet, uttaler digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding fra Regjeringen.

    Øystein Børmer blir ny sjef for Statsbygg.

  • Prorektorvikar på plass i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Ved Høgskulen i Volda (HVO) skal prorektor ha noko så, i denne samanhengen, uvanleg som foreldrepermisjon. I vinter drøfta styret korleis dei skulle gripa saka an. Sidan Søvik er vald, er det han som formelt kan steppa inn som rektor dersom det er naudsynt.

    No er løysinga at førsteamanuensis Ingeborg Berg Skogen går inn i ei viserektorrolle frå april til august. Prorektor Søvik held framleis i oppgåver som er direkte knytt til styret, medan Skogen går inn i dei daglege arbeidsområda til prorektorstillinga. Mellom anna skal ho leia Forskingsutvalet og Internasjonalt utval ved HVO i den aktuelle perioden, skriv høgskulen i nyhendebrevet sitt.

    Då styret hadde styremøte 13. mars, vart det kjent at høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem har sagt opp stillinga si som direktør.

    Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim seier til Khrono at det er sett ned eit utval frå styret som jobbar med å finna kandidatar som kan konstituerast som høgskuledirektør.

    — Det er styret som vedtek konstitueringa, og det bør skje i eit ekstraordinært styremøte så snart som råd, seier Tonheim.

    Han seier at stillinga som høgskuledirektør òg ideelt sett bør lysast ut så snart som råd.

    — Det er styret som vedtek utlysingsteksten, og også styret som vurderer om me skal be om ekstern hjelp til å finna eigna kandidatar, seier rektoren.

  • Kvalbein rektor i fire nye år

    Hilde Kristin Strand
    En glede å få fortsette, sa Astrid Kvalbein da det ble kjent at hun ikke fikk motkandidater i rektorvalget ved Norges musikkhøgskole.

    Astrid Kvalbein og Morten Qvenild anses valgt som henholdsvis rektor og prorektor ved Norges musikkhøgskole for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029. Det heter det i protokollen fra høgskolestyrets møte 6. mars.

    Som Khrono har skrevet, var det ingen motkandidat til Kvalbein i vårens valg. Kvalbein går inn i sin andre periode som rektor.

    — Det føles som et privilegium og en glede å få fortsette. Jeg har ledet høgskolen ut av en pandemi og gjennom en tøff økonomisk omstilling. Før jul fikk vi en ny strategi på plass som setter kursen for de neste årene, og jeg er veldig klar for å få lede musikkhøgskolen videre, sa hun til Khrono i vinter.

    Vivianne Sydnes blir viserektor. Hun er ikke formelt valgt, slik som rektor og prorektor er, men Kvalbein varslet allerede før jul at Sydnes også blir en del av rektoratet.

  • NTNUs filmpris til Mari Nilsen Neira

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

    NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

    Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

    Portrett av Mari Nilsen Neira
    Mari Nilsen Neira har markert seg ved å få fram det kvinnelige perspektivet i film.

  • 5 mill. til forskning etter å ha sett Team Pølsa

    Solveig Mikkelsen

    Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

    En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

    Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

    I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

    Syver Blindheim (fra venstre) og Trygve Kroken-Braate fra Team Pølsa fikk møte Kronprins Haakon under Ski-VM i Trondheim.

  • Universitetsavisa: Nå skal lokalene til NTNU bli skitnere

    Joar Hystad

    Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

    Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

    Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

    Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

    — I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

    I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

    Hovedbygningen til NTNU ligger på Gløshaugen i Trondheim
    NTNUs hovedbygning hovedbygget Gløshaugen.

  • Disse to stiller til dekanvalg ved UiB

    Joar Hystad

    Professorene Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    Ny dekan og prodekan skal velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars, og bare ett forslag kom inn, skriver UiB på sin nettside.

    De to kandidatene ble foreslått av professorene Han Fredrik Marthinussen, Knut Einar Skodvin og Ørnulf Øyen. Eskeland Schütz og Jacobsen har akseptert nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet er oppfylt.

    Valget skal foretas av fakultetsstyret i styremøtet 20. mai.

    Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan.
Powered by Labrador CMS