utviklingsavtaler

Vil at utviklingsavtalene skal gi styring og selvstendighet

Samtlige statlige universiteter og høgskoler var onsdag kalt inn til hovedstaden for å diskutere utviklingsavtalene de alle har med Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Eileen Fugelsnes har god tro på betydningen av utviklingsavtaler som et godt grunnlag for samarbeidet mellom institusjonene og departementet, samtidig som de gir en viss styring av sektoren.
Publisert Sist oppdatert

Ideen om lage utviklingsavtaler kom fra finansieringsutvalget ledet av Torbjørn Hægeland som ble overlevert daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i januar 2015. 

FAKTA

Utviklingsavtaler

  • Utviklingsavtaler ble lansert av finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, som la fram sin rapport i januar 2015.
  • De første avtalene ble inngått i 2016, og var en del av tildelingsbrevene for 2017.
  • En sentral debatt i starten var om det skulle kobles finansiering til avtalene. Altså at institusjonen risikerte å tape penger hvis de ikke lykkes med avtalen.
  • Alle statlige universiteter og høgskoler i Norge har nå en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.
  • Utviklingsavtalene har som formål å bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling, heter det i stortingsmelding 19 (202—21) «styring av universiteter og høgskoler»).
  • Arbeidet med utviklingsavtaler ble diskutert på et møte mellom institusjonene og departementet i 2022.
  • Tilsvarende har departementet et møte med alle offentlige institusjoner rundt disse avtalene 18. juni 2025.

Hægeland ønsket at det skulle kobles finansiering til avtalene, men slik har det ikke blitt.

Denne uka trommet Kunnskapsdepartementet sammen representanter for alle de 21 statlige universitetene og høgskolene for å diskutere disse avtalene.

Ønsker omforent sektor

Eileen Fugelsnes, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, innledet på møtet med utdanningsinstitusjonene.

— Det er viktig for oss at vi i departementet og institusjonene blir omforent om hva disse utviklingsavtalene skal være, og hvordan de kan hjelpe oss til mer samarbeid og kvalitet i sektoren, sier Fugelsnes til Khrono.

— Debatten om å koble penger på avtalene og oppfølgingen av disse, ligger fortsatt død. Da i betydningen direkte regelstyrt kobling mellom avtalene og finansiering, sier hun. 

 I 2020 tok flere av de store universitetene til orde for at «pengepremier» kunne gi avtalene større verdi og mer effekt. Men to år senere, i 2022, hadde flere likevel skiftet mening.

— Vi ønsker stor autonomi for institusjonene. Samtidig svarer Kunnskapsdepartementet for at vi nasjonalt får utdannet den kompetansen vi trenger, og der vi trenger den. Det er behov der ute som vi og institusjonene til sammen skal møte. Utviklingsavtalene er et av flere verktøy for å få dette til, sier Fugelsnes.

Tiltak rundt profesjonsutdanninger

Statssekretæren peker på at søkningen til enkelte utdanninger kan variere stort fra sted til sted.

— Dette gjelder eksempelvis sykepleie. Kanskje burde man utvikle et samarbeid mellom de med stor søkning, og de med mindre søkning, slik at vi lykkes med å sikre sykepleiekompetanse i hele landet, sier hun, som et moment man kan se på i et perspektiv av bruksverdi for utviklingsavtaler.

Hun trekker fram Sykepleierforbundets initiativ om å se på samarbeid med Forsvaret med tanke på utdanning av sykepleiere. Kanskje kan det gi flere menn og flere fra Nord-Norge som tar denne utdanningen, nevner hun. 

Fugelsnes peker videre på Universitetet i Oslo sitt ønske om samarbeid med Sykehuset i Innlandet om psykologiutdanning, der studentene kommer ut i praksis i Innlandet.

Et annet eksempel er arbeidet som gjøres rundt oppmyking av rammeplanene for lærerutdanningene, der man på mindre steder trenger lærere som kan undervise i mange fag på alle trinn, mens man i større byer kan ha lærere som konsentrerer seg om færre trinn og fag.

— Dette er tematikk som kan berøres i utviklingsavtaler, der man kan se på hvordan institusjonene gjennom samarbeid kan sikre god bredde i utdanningstilbudet og sikre kompetanse i hele landet, sier Fugelsnes.

— Tillitsreform

— Vi ser også utviklingsavtalene som en viktig del av tillitsreformen. Vi ønsker jo at institusjonene i stor grad skal prioritere og omdisponere innenfor egne rammer, sier Fugelsnes.

— Så har vi også mange mindre fagområder, som ikke er lønnsomme, og som kan forsvinne. Hvordan sikrer dere disse?

— Dette er en helhet vi må være med og ta vare på. Man har humaniorafag i denne gruppen, men også små tekniske utdanninger som vi trenger, tannteknikk er et slikt fag. Her må vi kunne pålegge institusjoner å opprettholde denne type utdanninger, selv om de ikke er lønnsomme, sier Fugelsnes, og legger til: 

— Vi kan jo ikke diktere studentene om hva de skal søke seg til, men vi kan sørge for å opprettholde viktige fag, selv om de ikke er lønnsomme, sier hun.

— Er ikke like, og blir det heller ikke

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, deltok på møtet om utviklingsavtalene og hadde samme dag en kronikk i Khrono sammen med prorektor for forskning, Tanja Storsul.

Krogh og Storsul trekker fram i kronikken formuleringen: «Utviklingsavtalen skal bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling [Meld. St. 19 (2020-2021), s. 53].»

— Den underliggende forståelsen synes å være at universiteter og høyskoler kan risikere å bli for like gitt de incentivene og de kreftene som virker på dem. Men hvor like er egentlig norske universiteter og høyskoler? Og hvor stor fare er det for at de blir for like, spør de to i sin kronikk.

I kronikken trekker de to fram ulikheten i finansiering mellom institusjoner, og de bruker OsloMet og Universitetet i Oslo som eksempel. 

— Det var et bra møte i dag. Jeg setter pris på at Kunnskapsdepartementet inviterer sektoren inn før det tar en beslutning. Møtet handlet i stor grad om utviklingsavtalene som et styringsverktøy for sektoren og dette med arbeidsdeling, fag og kvalitet var bare en del av det man snakket om, sier Krogh til Khrono i etterkant av møtet.

I kronikken skriver Krogh og Storsul at de opplever at man noen ganger blander arbeidsdeling i betydningen forskjell i kvalitet, med arbeidsdelingen i betydningen av forskjell i fag.

— Etter vårt skjønn er det viktig å både skille mellom denne bruken av arbeidsdeling, og å være kritisk til hvordan begrepet brukes, i debatten om hvordan vi skal utvikle universitets- og høgskolesektoren i Norge, sier Christen Krogh.

Powered by Labrador CMS