Stor demonstrasjon uten­for rektordebatt ved UiO

13 av 13 valgdebatter ved Universitetet i Oslo (UiO) er gjennomført. 

Onsdag var rektorkandidatene Ragnhild Hennum, Hanne Flinstad Harbo og Giske Ursin samlet for siste gang til debatt. Åstedet var Auditorium 1 i Georg Sverdrups hus, bedre kjent som Universitetsbiblioteket. 

Om fem dager, den 24. mars, åpner den elektroniske stemmegivningen og 4. april skal en ny UiO-rektor presenteres.

«The grand finale» var todelt mellom engelsk og norsk, men det var en demonstrasjon som endte opp med å stjele oppmerksomheten.

I alle rektordebattene har spørsmålet om akademisk boikott blitt stilt, og i forbindelse med den siste valgdebatten demonstrerte en gruppe aktivister utenfor Universitetsbiblioteket. 

Rektorvalg

Valgplatt­formene får stryk: — Dørgende kjedelig

Frie til å boikotte

Rektorkandidatene har gang på gang begrunnet deres ståsted i saken, som de er samstemte om: Angrepet på befolkningen i Gaza er en tragedie, men de er imot en akademisk boikott fordi det er i strid med akademisk frihet. 

— Vi er ikke for å ha samarbeid med israelske institusjoner, men vi er ikke for å boikotte forsker-til-forsker-samarbeid. Det vil være i strid med den akademiske friheten, sa Giske Ursin. 

Underveis i debatten kom noen aktivister inn i auditoriet og stilte seg opp på siden av scenen med et banner der det stod «Studenter sier nei til folkemord». Der ble de stående fram til debatten nærmet seg slutten. 

Prorektorkandidat for team Harbo, Christine Meklenborg Nilsen, sa i møtet at UiO ikke vil inngå institusjonelle avtaler med Israel hvis de blir valgt til ledere av universitetet. 

— Vi ønsker ikke institusjonelle samarbeid med israelske institusjoner, men vi står for akademisk frihet og kan derfor ikke ha en institusjonell boikott. Men alle er frie til å boikotte hvis de vil. 

Rektorkandidat Ragnhild Hennum ønsket å se UiO ta en mer aktiv rolle, selv om også hun var mot en akademisk boikott. Hun hadde likevel en oppfordring til forskere ved UiO. 

— Det er også en del av den akademiske friheten å ta etiske valg. Hver prosjektleder må gi inn i prosjektet og spørre seg selv om dette er etisk riktig. 

Penger, penger, penger

Som på første debatt for ti uker siden, ble den økonomiske situasjonen ved UiO igjen et tema. 

Den økonomiske nedgangstiden i universitet- og høgskolesektoren har latt vente på seg ved UiO, men også her begynner man å merke at bevilgningene skal tilbake til 2019-nivå, som regjeringen har slått fast. 

I løpet av 2024 minsket reservepotten til universitetet med 260 millioner kroner, og er nå nede på cirka 290 millioner kroner.

Ursin har gjennom valgkampen vært opptatt av at hun representerer noe nytt, og pekt særlig på viktigheten av å få inn mer eksterne midler. Det hadde ikke Ragnhild Hennum særlig tro på. 

— Det har vært vanskelig å få ut midler, særlig midler uten bindinger. Trøbbelet med privat finansiering at de er veldig spesifikke på problemstillinger de vil ha løst, sa Hennum.

— For det andre har vi løpt etter disse glade rikingene som gleder seg til å gi penger til oss i mange år. De er ikke så særlig ivrige likevel når det kommer til stykket. Derfor mener jeg at man skal saldere budsjettene med de pengene man har. 

Ursin hadde heller ingen planer om å bruke penger UiO ikke har, men: 

— Hvis du skal løfte blikket og klare å få noen til å gi deg penger, må du også vise at du har ambisiøse mål, sa kandidaten som har som mål at UiO skal inn blant de 30 beste universitetene i verden. 

rektorvalg UiO

Kritisk til historisk stort rektorteam: — Et sjuhodet troll

Hvor mye skal politikerne styre?

Rektorteamene kom også innpå den politiske styringen av universitetene.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) har varslet en sterkere styring av universitetene og høgskolene hvis Høyre vinner valget.

— Vi må sørge for at studentene ikke går på de billigste studiene, men på de viktigste studiene, sa Solberg i januar.

I tirsdagens utgave av Dagens Næringsliv gjentok Solberg budskapet: Høyre vil ha økt styring av universiteter og høgskoler for å sikre fremtidig arbeidskraft.

Ved UiO er det over 3000 ulike emner, og kandidatene ble utfordret til å kommentere Høyre-lederens utspill. 

— Det kan godt være at vi har for mange emner og at vi burde pakket dem inn annerledes. Det er et praktisk spørsmål, men vi er et stort universitetet og vi skal ha en stor bredde, sa Meklenborg Nilsen. 

Dårlige spåmenn

Ursin var også opptatt av bredden, men ser enkelte utfordringer med det. 

— Det er en bekymring at vi er så spesialiserte. 

Hennum ønsket at fagmiljøene skal bestemme.

— Er det rett å ha færre emner? Det er det ingen som vet, men vi vet at det er et faglig spørsmål hvilke emner vi skal ha. 

Hun la til at universitetene har blitt styrt på denne måten en god stund, og at hun tviler på at Solberg siktet til noe mer styring enn det allerede er.

utdanningspolitikk

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler

Dagens viserektor for utdanning og kandidat til i fortsette i jobben i team Harbo, Bjørn Stensaker, mener utspillet til Solberg er foruroligende. 

— Jeg tror ikke politikere er veldig gode til å spå hvilken kompetanse vi har bruk for i fremtiden. Jeg tror heller ikke at universitetsledelser er veldig gode til å spå det. Men om vi klarer å lage et løp der studentene får en bred kompetanse med en spiss på toppen, har vi lyktes som universitet og med samfunnsoppdraget vårt. 

rektorvalg

Mener UiO må bli mer synlige: — Mange av de samme ansiktene som går igjen

Fornøyde kandidater

Rektordebatten i Universitetsbiblioteket var altså den siste i rekken — 13 offisielle debatter i regi av UiO og ytterligere to debatt i regi av studentene og Akademisk forum.

Det var tre fornøyde kandidater som snakket med Khrono etter siste rektordebatt. 

— Debattene har vært veldig morsomme og veldig spennende. Det som jeg setter mest pris på er at vi har vært rundt oss og snakket med instituttledere og senterledere og ansatte og studenter gjennom de siste ti ukene, sier Ursin. 

Hennum istemmer: 

— Det har vært godt oppmøte og mange og svært ulike spørsmål. Det lover godt for universitetsdemokratiet. Nå håper jeg at mange deltar i valget.

Noen innsigelser

Som direktør i Kreftregisteret har det vært vanskelig for Ursin å balansere valgkamp og sin daglige jobb. 

— Jeg tror at det har vært vanskelig for alle tre. Hvis jeg skal komme med ett innspill, så ville det vært å ha flere debatter om ettermiddagen. Det ville gjort det utrolig mye enklere for hele vårt team, sier Ursin. 

Rektorval

Tok den siste debatten: — Stillinga mellom Oslo og Bergen er 18—2 i milliardar

Harbo mener en styrke med debattene er at man får vært ute og møtt mange velgere. Samtidig har det krevd litt. 

— Det krever litt møtekondis å ha så mange debatter, men for meg og mitt team opplever vi en stigende form. Hvis jeg skal være litt kritisk, vil jeg si at debattformen ikke er egnet til å gå veldig i dypet. Det er derfor vårt team har skrevet til sammen 20 kronikker og debattinnlegg, fordi vi har sett et behov for å utdype argumentasjonen og logikken som vi har prøvd å presentere fra podiet.