Debatt ● silje bringsrud fekjær
Digitalisering er middelet, ikke målet
Spørsmålet er ikke om vi er for eller imot digitalisering av utdanning, men hvordan vi kan bruke det vi har lært om digitalisering til å øke læringsutbyttet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Etter snart to år med pandemi kan vi endelig ønske studentene velkommen tilbake på campus. Spørsmålet er ikke om vi er for eller imot digitalisering av utdanning, men hvordan vi kan bruke det vi har lært om digitalisering til å øke læringsutbyttet.
Når vi diskuterer digitalisering av utdanning, havner vi lett i en av to grøfter. Hvis målet er å gå tilbake til slik undervisningen var før pandemien, går vi glipp av mye fremgang og lærdom. Men dersom vi krever at all undervisning skal digitaliseres, også når det ikke lenger er nødvendig av smittevernhensyn, går vi i grøfta på den andre siden og overkjører viktige tilbakemeldinger om trivsel og læring.
Som Sten Runar Ludvigsen er inne på, bør valget om fremtidens undervisningsformer tas ut fra faglige hensyn. Aller viktigst er hva som sikrer best læringsutbytte for studentene.
De siste årene har vist at digitalisering av utdanning er mulig i en utstrekning mange av oss ikke kunne forestille oss. For noen studenter og undervisere har digitaliseringen av undervisning vært en svært positiv opplevelse. Noen indikatorer tyder også på at omleggingen har gått riktig fint.
Frafallet har ikke økt, studentene stryker ikke mer enn før, og karakternivået er minst like høyt. En kan imidlertid spørre seg om de offisielle indikatorene forteller hele historien. Kjetil van der Wel har forsket på digitalisering av undervisning, og antyder at statistikken over frafall og karakterer kan skjule senkede krav, eller at vurderingsformer som hjemmeeksamen gjør det enklere å lykkes.
Ser vi på andre indikatorer, finner vi en annen historie. I undersøkelser forteller mange studenter at de savner det sosiale miljøet, og mange har følt seg ensomme. Et klart flertall av studentene mener at læringsutbyttet har blitt dårligere, og at de er mindre motiverte. Også flertallet av underviserne opplever at studentene lærer mindre, og ønsker seg tilbake til mer fysisk undervisning.
Svært få har positive erfaringer med hybrid undervisning, og dette bekreftes i en ny undersøkelse blant underviserne.
Silje Bringsrud Fekjær, fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet
Disse undersøkelsene kan imidlertid være preget av at den raske omleggingen førte til det som kalles «Emergency remote teaching» - nødløsninger med lite bevisste tanker rundt det man gjør. Enkelte undersøkelser kan tyde på at de digitale mulighetene for aktive læringsformer ble for lite utnyttet, særlig i en krevende startfase.
Før vi tar avgjørelsene om fremtidens undervisningsformer, har vi på OsloMet gjennomført fokusgrupper for å samle erfaringer fra ansatte og studenter. Foreløpig tyder tilbakemeldingene på at fremtidens undervisning er blandet.
Det betyr for det første at vi skal ha både fysiske og digitale emner. Mens noen emner fungerer godt digitalt, ønsker andre seg tilbake til fysisk undervisning når det er mulig. Undervisning i praktiske ferdigheter, som laboratoriearbeid, fysioterapi eller håndverksferdigheter har vært utfordrende å digitalisere.
Mange har vært kreative, og har strukket seg langt for å vise for eksempel hvordan man syr over Zoom. Likevel er det noe annet å kunne møtes og vise hvordan teksturen i stoffet fungerer, uten å ha en skjerm imellom.
Flere emner kan med hell kombinere fysisk og digital undervisning. Veiledning kan fungere godt på Zoom, og mange opplever at kontakten med studenter som er i praksis blir bedre gjennom digitale løsninger. Mange studenter og undervisere har hatt gode erfaringer med omvendt klasserom (flipped classroom).
I praksis betyr det for eksempel at studentene først får tilgang på digitalt læringsmateriale, som korte innspilte forelesninger. Etterpå møtes de fysisk for å diskutere stoffet med en underviser tilgjengelig. Digital undervisning gir nye muligheter for å aktivisere studentene, gjennom blant annet chat, nettoppgaver og break-out-rom i Zoom.
Pedagogisk forskning viser at studentaktive læringsformer gir bedre læringsutbytte. Derfor er slike muligheter spesielt interessante. Teknologien vil fortsette å utvikle seg, og kunstig intelligens og spillplattformer vil eksempelvis kunne gi helt nye muligheter for digital undervisning.
At fremtidens undervisning trolig er blandet, betyr imidlertid ikke at den er hybrid. Begrepsbruken varierer, men i denne sammenhengen brukes blandet om undervisning som har innslag av både fysisk og digital undervisning, mens hybrid reserveres for situasjoner der én gruppe studenter er fysisk til stede sammen med underviseren, mens en annen gruppe deltar digitalt.
Inntrykket fra OsloMets undervisere og studenter er overraskende unisont: Svært få har positive erfaringer med hybrid undervisning, og dette bekreftes i en ny undersøkelse blant underviserne. Mange opplever at både læringsutbytte og trivsel blir dårligere når underviseren skal være i «to rom» samtidig.
Resultatet blir ofte at studentene passiviseres: Det er vanskeligere å aktivisere studenter når det skal treffe både digitalt og fysisk. I tillegg gir tekniske problemer mye frustrasjon og lite læringsutbytte.
Et foreløpig inntrykk fra forskningen på feltet, er at den langt på vei bekrefter inntrykket av at hybrid undervisning er krevende. Dette bekreftes av de universitetspedagogiske miljøene. Noen av de tekniske problemene kan trolig avhjelpes med å bygge hybridrom.
Å sette inn ekstra undervisningsressurser kan gi muligheter for å ha én underviser som følger med på studentene som er til stede, og én som følger opp de som er på skjerm. Det er imidlertid svært kostnadskrevende. Dersom vi skal doble undervisningsressursene er det mange andre spennende muligheter vi kunne brukt pengene til, slik som økt veiledning, mer forberedelsestid, eller undervisning i mindre grupper.
Ut fra dagens erfaringer og forskning, er min foreløpige konklusjon at vi som har ansvaret for høyere utdanning bør være tilbakeholdne med å investere tid og ressurser i hybrid undervisning.
I en situasjon med mye endringer bør vi være forsiktige med å binde oss til master. Det betyr blant annet at vi per nå ikke ønsker å binde opp store ressurser for å bygge alle rom om til hybridrom, ei heller å sette et sentralt mål på hvor stor andel av undervisningen som skal være digital.
Det viktigste er å ta dagens og fremtidens valg om undervisningsform ut fra de riktige premissene. At enkeltpersoner ønsker et digitalt tilbud, og at enda en omlegging er hard å ta fatt på, er fullt forståelig. I en situasjon der lite fysisk undervisning har gått hardt ut over studentenes trivsel og læringsutbytte, er det likevel ikke god nok grunn til å kreve at alle emner skal tilby et digitalt alternativ.
På enkelte områder gir digital undervisning nye muligheter. Det gjelder blant annet mange etter- og videreutdanningsstudenter som er knyttet til hjemstedet gjennom jobb og familieforpliktelser. Det gjelder også for en del svært spesialiserte emner, som ph.d.-kurs, som kan nå et større publikum digitalt.
Det aller viktigste hensynet i valget av undervisningsform bør imidlertid være hvilken undervisningsform som gir best læringsutbytte på akkurat dette emnet. Spørsmålet er ikke om vi skal digitalisere eller ikke, men hvordan digitalisering kan være et av flere mulige virkemidler for å nå middelet om god læring.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten
LO hos Rikslønnsnemnda: Staten har skapt kaos
Difor gjorde departementet om vedtaket om oppseiing
Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærarutdanninga ved UiS
Skal bare rikinger bli flygere?
Mest lest
Student døde under fjelltur i regi av Nord universitet
— Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig
Mange tomme studieplasser etter nye signaler om masterkrav
Ble avskjediget for å ha stjålet og solgt forsterker på Finn.no
Sjå kva arkeologen skreiv for 150 år sidan