Debatt ● yngve røe og tengel aas sandtrø

Vi må skape gode sosiale rom for digital læring

Ny rapport viser at den fysiske utformingen av undervisnings­rom i større grad må være tilrettelagt for dynamiske og hybride læringsformer, i følge innleggsforfatterne.

Spesialrommene, som for eksempel benkerommene ved fysioterapeututdanningen, er utformet med tanke på undervisning i ferdigheter som ofte er spesifikke for et studieprogram og er i liten grad egnet for pedagogisk variasjon, eller tilrettelagt for digital læring, skriver Røe og Sandtrø ved OsloMet.
Yngve Røe
Førsteamanuensis og merittert underviser Yngve Røe
Tengel Aas Sandtrø
Førstelektor, Fakultet for teknologi, kunst og design Tengel Aas Sandtrø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På tross av at studentsentrerte, varierte læringsformer i høyere utdanning støttes av forskning og er ønsket av myndighetene, tar innføringen tid. Det har blitt stilt forhåpninger til at digital læringsteknologi skal bidra til å reformere undervisningsmetodene.

Erfaringene fra før- og under Covid-19 pandemien viser imidlertid at underviserne ikke godt nok klarer å kombinere den digitale teknologien med en aktiv studentsentrert læringspedagogikk. Som et resultat av dette skriver Christine B. Meyer i en kronikk i Dagens Næringsliv hvordan underviserne sliter med å få studentene tilbake til fysiske forelesninger når det ble åpnet opp.

Meyers medisin er at universitetene må bygge om auditoriene og legge til rette for mindre studentgrupper og mer interaktivitet. Vi mener at Meyer her er inne på noe viktig, men at en slik strategi må ha en bredere tilnærming hvilke fysisk læringsmiljø vi ønsker ved fremtidens universiteter..

Et av funnene i den nylig publiserte rapporten Digital tilstand 2021, er at den fysiske utformingen av undervisningsrom i større grad må være tilrettelagt for dynamiske og hybride læringsformer.

Universitetene har ofte en bygningsmasse med ulike romkategorier, der de tradisjonelle auditoriene en del. Ved et profesjonsuniversitet som OsloMet, står derimot en annen romkategori, de såkalte spesialrommene, for mer enn halvparten av undervisningsrommene.

Spesialrommene er utformet med tanke på undervisning i ferdigheter som ofte er spesifikke for et studieprogram. Eksempler på dette er et kjemilaboratorium ved ingeniørutdanningen, eller et benkerom ved fysioterapeututdanningen.

Fra et utdanningsperspektiv er spesialrommene i liten grad egnet for pedagogisk variasjon, eller tilrettelagt for digital læring. Vi mener det store omfanget av disse rommene kan bidra til å bremse overgangen til en mer aktiv og variert digital læringspedagogikk.

OsloMet var tidlig ute med å tilrettelegge for det digitale skiftet. Fra 2014 ble det igangsatt et systematisk arbeid med å tilrettelegge for teknologirike undervisningsrom. Det første teknologirike rommet, Prolab (profesjonslaboratoriet) ble nettopp utformet med tanke på utprøving og variasjon av aktive digitale læringsmetoder.

Basert på erfaringene har Prolab etter dette blitt endret flere ganger og er i dag et teknologirikt, gruppebasert rom med plass til 66 studenter. Rommet er utstyrt med gruppebord, små skjermer for gruppepresentasjoner, 5 store skjermer for plenumspresentasjoner, og en fast lærer-PC med Sympodium Smartboard-skjerm.

Antallet grupper og plasser har blitt endret gjennom flere iterasjoner (repetisjoner), men er nå 11 grupper av 6 studenter. Et eksempel på utprøving var å senke terskelen for at studenter kunne vise fram sitt arbeid, ved at studenter og underviser presenterer fra PC eller mobil på storskjermene over det trådløse nettverket, uansett hvor i rommet de er.

De første erfaringene med bruken av Prolab i omvendt klasseromundervisning var svært gode og ble formidlet vitenskapelig. Basert på utprøving i Prolab har det fra 2015 blitt etablert flere slike undervisningsrom, etter den samme malen. Basert på erfaringene ble det gjort endringer, slik som å flytte kateteret midt på gulvet, omringet av studentgrupper på alle sider.

De teknologirike, gruppebaserte rommene innbyr til aktivt samarbeid mellom studenter, og mindre underviserstyrt aktivitet. Infrastrukturen er enkel, med store veggmonterte skjermer fordelt rundt i rommet og gruppebord med tilgjengelig strømuttak.

Et poeng her er at rommene ikke er utviklet for en spesifikk pedagogisk modell, men for å variere læringsmetodene. Grunnmøbleringen i rommene innebærer at studentene jobber teambasert, noe vi mener er et viktig pedagogisk premiss.

De teknologirike undervisningsrommene ble på kort tid populære blant underviserne. I begynnelsen ble nok disse rommene ofte brukt for mer tradisjonelle undervisningsformer. Senere har rommene i økende grad blitt brukt til det de ble utformet for, nemlig aktiv digital læringspedagogikk.

Nyeste artikler

Mest lest

Fra et underviserperspektiv kan de teknologirike undervisningsrommene være utfordrende. Funnene fra vår egen forskning tyder likevel på at digital undervisning i slike rom gir mer sosial interaksjon og dermed en annen type kunnskap.

Pandemien har synliggjort sårbarheten for undervisning med fysisk oppmøte med tanke på smittevern. I kjølvannet av denne historiske situasjonen kan universitetene ta forhastede beslutninger om å bygge ut såkalte hybride undervisningsrom (rom der nettbasert og fysisk undervisning foregår simultant).

Rommene krever en kostbar teknisk infrastruktur, og undervisningen vil være krevende å drifte for underviserne. Som en følge av dette, tror vi at pedagogisk planlegging og variasjon blir skadelidende. Enda værre er det, at den sosiale samhandlingen mellom studentene lett kan bli skadelidende.

Vi savner gode pedagogiske begrunnelser for hybridrommene og frykter at de kan bidra til å bremse innføringen av den aktive digitale læringspedagogikken.

For å lykkes med den digitale transformasjonen, er det viktig at universitetene nå tar aktive grep om det fysiske læringsmiljøet, det vil si undervisningsrommene. Det trengs flere store teknologirike undervisningsrom, som gir mulighet for pedagogisk variasjon og som er gode sosiale rom å oppholde seg i.

Det bør være liv på campus også etter normal arbeidstid! For å få til endringer, bør det rettes et kritisk søkelys mot de delene av undervisningsarealet som hindrer innføringen av en aktiv digital læringspedagogikk.

Signalene undervisningsrommene sender med tanke på undervisning og læring, bør ikke undervurderes. Høyere utdanning er en dannelsesreise der studentene må bli kjent med hverandre og lære seg å jobbe i team. La oss skape gode sosiale rom for digital læring som fremmer trivsel og hever utdanningskvaliteten.

Tengel Aas Sandtrø har jobbet med digitale rom ved Avdeling eiendom, OsloMet.

Yngve Røe forsker på aktiv digital læringspedagogikk i høyere utdanning.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

christine b meyer studietilbud meninger høyere utdanning hybrid undervisning digitalisering yngve røe digital læring debatt oslomet - storbyuniversitetet tengel aas sandtrø prolab
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS