Debatt ● sten ludvigsen
Digital undervisning: Fagene må komme først
— Uten fagene og studentenes læring som premissgrunnlag, blir diskusjonen om digitalisering av undervisningen innholdstom, skriver professor Sten Ludvigsen.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når universitets- og høgskolesektoren i 2022 skal vurdere status etter to år med mye digital undervisning, bør man stille prinsipielle spørsmål og sette premissene riktig.
Vi må sette fagene/vitenskapelige disipliner og kunnskapsområder i fokus og spørre hvordan disse kan læres og hvordan undervisningen bør organiseres. I Khrono 12.11 2020 fremhevet Øvrelid og Bygstad at perspektivet på digitalisering i universitets- og høgskolesektoren ofte preges av politikk og strategi, og man mangler fagene som utgangspunkt som del av de strategiske valgene som tas.
Ideen om hybrid undervisning er et eksempel på at man går rett til digitale løsninger før man har definert hva som er problemet og de utfordringene institusjonene i UH-sektoren står ovenfor
Sten Ludvigsen, professor i læring og digitalisering ved Universitetet i Oslo
Diskusjonene blir generelle og normative med digitalisering som et entydig gode. Uten fagene og studentenes læring som premissgrunnlag, blir diskusjonen om digitalisering av undervisningen innholdstom.
Hvis vi nå ikke setter de rette premissene står vi fare for å velge virkemidler og arbeidsformer før vi har valgt hva som er relevant kunnskapsinnhold og hvordan dette kan organiseres.
Mange fag blir gradvis digitalisert innefra, det vil si fagene selv bygger på digitale representasjoner og metoder, mens andre fag bruker digitaliseringen primært til kommunikasjon. Digitale kommunikasjonsløsninger erfares ofte som for begrensende for arbeid med faglige komplekse tema.
Hva som virket i pandemien er ikke det samme som vil være produktivt for ansatte og studentene i de neste årene. Både ansatte og studentene har erfart hva det å møtes i fellesskap betyr for motivasjon og læring.
Gjennom pandemien har mange pekt på hybrid undervisning kan bli en mulig løsning. Hvorvidt man mener hybrid undervisning i sann tid, eller man mener fleksible asynkrone løsninger, eller begge deler er ikke alltid så klart.
Fagene i UH-sektoren er sjelden eller aldri en del av diskusjonen. Ideen om hybrid undervisning er et eksempel på at man går rett til digitale løsninger før man har definert hva som er problemet og de utfordringene institusjonene i UH-sektoren står ovenfor
At digitalisering er en av de mest sentrale samfunnsmessige trender som legger institusjonelle føringer er opplagt, men på handlingsnivå innen utdanning innebærer digitalisering en rekke faglige og pedagogiske valg og alternativer.
Fagenes vitenskapelige innhold, metoder og arbeidsformer må ses i sammenheng med digitale omgivelser og infrastrukturer i UH-sektoren. Enten dette er lette og enkle apper eller tunge IT-systemer. Digitale omgivelser bør velges ut fra kriterier som legger avgjørende vekt på at omgivelsen gir økt innsikt studentene læringsprosesser.
Flere nylige innlegg i Khrono fremhever at man ikke bør gå tilbake til det man gjorde før mars 2020 (covid-19). Det bør fremheves at mye fungerte meget godt før mars 2020 med solid faglig undervisning, engasjerte studenter og lokale innovasjoner.
Norge har en velfungerende UH-sektor som utvikler ekspertise til alle sektorer i samfunnet. Valgene man nå står ovenfor bør ikke styres av øyeblikkets tyranni. Samtidig er det slik at ulike typer av endringer ved institusjonene i UH-sektoren må tas hånd om og balanseres med en viss hastighet. Enten dette har sitt grunnlag i fagenes vitenskapelige utvikling eller i mer dyptgripende samfunnsendringer.
Vi bør starte med innholdet i fagene, siden det er fagene som danner utgangspunktet for ansatte ekspertise og studiene studentene har søkt seg til. Når det gjelder undervisningen, kan spørre hva de fleste studenter i et fag kan lære på et tilstrekkelig dypt nivå på 6–9 måneder, når studentene bruker cirka 30 timer i uken på sine studier?
Et annet problemområde er arbeidsformer. Her fremhever mye forskning at variasjon er viktig. Alle arbeidsformene bør knyttes til klare forventninger om innsats og hva som skal leveres/presteres.
I alle studieprogrammer bør det inngå oppgaver og problemstillinger som krever arbeid med vitenskapelige metoder der man studerer komplekse problemer i mindre grupper (tilpasset faget). Da kan studentene utvikle både kritisk tenkning i fagene og sin kapasitet til selvregulering i studiene.
Et tredje problemområde kan knyttes til ressurser som brukes i undervisningen. Dette kan være alt fra artikler, bøker og modeller til avansert vitenskapelig utstyr som brukes i lab aktiviteter. Her vil det i mange fag inngå digitale ressurser som kan være helt sentrale i faget. Økt kvalitet og relevans i bruk av digitale representasjoner vil være viktig.
Ofte fremheves det som et ideal at den enkelte student skal kunne velge selv hvordan og når man vil studere. Det som ofte overses er hvordan fag er strukturert og hva man trenger å drøfte med medstudenter og lærere for at god forståelse kan utvikles (innhold som krever mye kognitiv bearbeidelse). Å individualisere for langt fører til at man mister både det faglige og sosiale ved det å studere.
Fleksibilitet på individnivå er med andre ord et «tveegget sverd». Avanserte digitale design forutsetter institusjonelle strategier som går ut over hva hver enkelt faglig ansatt i UH-sektoren kan gjøre. Det kreves avanserte støttestrukturer.
Den meste sentrale utfordringen jeg ser i UH-sektoren er å etablere en ny faglig, sosial, emosjonell og digital «kontrakt» mellom studentene, ansatte og de ulike institusjonene som UH består av. Forventninger og krav til hvordan læringsarbeidet skal organiseres må reetableres.
Vi ser tendenser som kan føre til en økende digital fragmentering, med mange og lite koordinerte forsøk på å ta i bruk nye digitale omgivelser. Premissene må settes ut fra fagenes egenart, deres vitenskapelig grunnlag, variasjon i arbeidsformer og fremvoksende vitenskapelig felt. Først da kan digitalisering bli en viktig, produktiv kraft i fornyelsen av undervisnings- og læringsmiljøer i UH-sektoren.
Samfunnsutfordringene og dermed læringsutfordringene vil bli mer og mer intense og utfordrer UH-sektoren i hvordan man balanserer hensynet til kortsiktig nytte og studentenes læring og utvikling - individuelt og sammen med andre - over et lengre tidsrom.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024