Emne: kvalitet i utdanningen

Studenter nå til dags — verre enn før?

Den store akademiske svekkelsen som har hjemsøkt vårt land

Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid

Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.

Kvalitet er også kaffe og venner

Som fellesskap forvalter vi kvaliteten i høyere utdanning og videreutvikling av den. Kvalitet må snakkes om, diskuteres, belyses, undersøkes og måles for å utvikles.

På tide å zoome ut fra pandemien

Forsker Tony Sandset utfordrer til mer nytenkning om den fysiske undervisningen.

Det er krevende å definere utdannings­kvalitet

Nokut er ikke en allvitende instans med eneretten på å definere utdanningskvalitet.

Ja takk til hjemme­eksamen, men gjør det ordentlig

Kanskje vi skal slutte å tenke på hjemmeeksamen som en nødløsning, og heller se på hvordan ordningen kan være en ressurs i akademia.

Vil styrke norsk språkkrav for bio­ingeniører

Manglende norskkunnskaper hos bioingeniørstudenter fører til utfordringer for både studentene selv, for utdanningsinstitusjonene, for praksisfeltet og for arbeidslivet generelt.

En praksis til besvær i helseutdanninger

Studenter på helseutdanninger har fått høre fra egne veiledere at det ikke nok ressurser til å prioritere veiledningen og «Jeg må bare beklage, men jeg kan ikke så mye om veiledning».

Digitalisering er ikke en trussel mot godt læringsmiljø

Studentene er tilbake på campus etter tøffe koronaår. Er det mulig å skape et godt læringsmiljø samtidig som vi satser på digitalisering?

Digital undervisnings­teknologi alene fremmer ikke læring

Krittavlen er ennå i bruk, og riktig brukt kan den skape læring nye digitale teknologier ikke er i stand å bidra til, påpeker innleggforfatterne.

Hvorfor slutter så mange dyktige studenter?

Mange setter likhetstegn mellom frafall og drop out. Slik plasserer man ansvaret for frafall nærmest ensidig på studenten, skriver Harald Åge Sæthre.

Høstens førsteårs­studenter trenger særskilte tiltak

«Høstens førsteårsstudenter har et uvanlig utgangspunkt for høyere utdanning. Det må universitets- og høyskolesektoren ta høyde for når vi møter studentene til høsten», skriver to prodekaner ved Høyskolen Kristiania.

Norge risikerer å bli slukt av de globale plattformselskapene

«Hvis ikke de ansatte i sektoren utvikler gode digitale læringsressurser, kommer noen andre til å gjøre det. Så kan en jo selv tenke hva konsekvensen av det vil være på lang sikt», skriver Arne Krokan.

Interessant, men naiv debatt om digital­isering i høyere utdanning

«Debatten om digitalisering har et manglende blikk på adferdsendringer i samfunnet for øvrig», skriver innleggsforfatterne.

Digitalisering er middelet, ikke målet

Spørsmålet er ikke om vi er for eller imot digitalisering av utdanning, men hvordan vi kan bruke det vi har lært om digitalisering til å øke læringsutbyttet.

Misfornøyde sykepleier­studenter krever tiltak, men fra hvem?

— Manglende mestring og erfaring med uønskede hendelser kan igjen medføre at sykepleieren velger seg bort fra yrket, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Norge trenger senter for frem­ragende ut­danning

Fremragende utdanning har ikke noe sluttpunkt. Det som er fremragende utdanning i dag, er ikke nødvendigvis fremragende i fremtiden, mener professor Thomas Gjesteland.

Bokstav­karakteren er utdatert

Vi vil ikke investere mer tid og penger i en urgammel, urettferdig vurderingsform. Vi vil ha nytt og bedre.

Resultatene fra Studiebarometeret må tas på alvor

Resultatene i Studiebarometeret 2021 som ble lagt frem i dag, viser at pandemien fortsatte å prege studentene gjennom 2021.

Vi trenger flere alternativer enn Studiebarometeret

For å lage bedre utdanning, trenger vi å lære mer om studentene våre og hva de mener om undervisningen. Skal vi få til det, må vi tenke nytt om metodene vi bruker.

Det er ingen skam å droppe kravet om to sensorer

Studentene risikerer nå å få et antall undervisningstimer som ligger langt under minstemålet for det som er forsvarlig, mener Tor Egil Førland, instituttleder ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Nye mulighets­rom med to sensorer

To-sensorordningen kan utgjøre en naturlig del av universitetets kvalitetssikringssystem, hevder NTNU-professor Vidar Gynnild.

Kravet om to sensorer må revurderes

— Vi ser allerede nå at ordningen bremser bruken av og utviklingen av de vurderingsformene som gir det beste læringsutbyttet for studentene.

En feilslått sensorordning

Stortingets vedtak om krav om to sensorer på eksamen ved universiteter og høgskoler er en satsning i gal retning som vil senke kvaliteten på utdanningen.

Omgjøringen av Nokuts oppgaver vil påvirke hele organisasjonen

Nokut må sikres et tilstrekkelig sett av virkemidler slik at vi også fremover vil være en robust organisasjon med høy fagkompetanse.

Kritisk mangel på sensorer og veiledere til lærermaster

Selvakkrediterte fagdidaktikere er ikke en god løsning for å bøte på mangelen av kvalifiserte sensorer og veiledere til masteroppgaven på lærerutdanningen.