Strykprosent

Jevnt over mindre stryk under koronapandemien

Denne koronavåren har færre studenter strøket ved sju av universitetene og høgskolene Khrono har vært i kontakt med. Hvordan kan det ha seg?

Forskere Khrono har snakket med har flere hypoteser for hvorfor strykprosenten gikk ned under koronapandemien.
Forskere Khrono har snakket med har flere hypoteser for hvorfor strykprosenten gikk ned under koronapandemien.
Publisert

En konsekvens av omlegging til i hovedsak digital vurdering av studenter, er mindre stryk på eksamen.

Strykprosenten gikk ned med en til to prosentpoeng ved de sju universitetene og høgskolene Khrono har vært i kontakt med.

Fakta

Mindre stryk under koronapandemien

  • Ved Universitetet i Oslo har strykprosenten gått noe ned, fra 5,0 prosent våren 2019 til 4,1 prosent våren 2020.
  • Ved OsloMet har strykprosenten gått ned fra 7,0 prosent våren 2019 til 6,2 prosent våren 2020.
  • Ved Høgskolen i Molde har strykprosenten gått ned fra 8,6 prosent våren 2019 til 7,8 prosent våren 2020. Ved en av avdelingene — Avdeling for logistikk, gikk derimot strykprosenten opp: fra 7,90 prosent til 9,30 prosent.
  • Ved Høgskulen på Vestlandet har strykprosenten gått ned fra 6,0 prosent våren 2019 til 5,0 prosent våren 2020.
  • Ved UiT Norges arktiske universitet har strykprosenten gått ned fra 7,1 prosent våren 2019 til 5,5 prosent våren 2020.
  • Ved Nord universitet har strykprosenten ligget jevnt på 7-8 prosent de siste vårsemestrene. Strykprosenten har gått ned fra 7,07 prosent våren 2019 til 5,64 våren 2020.
  • Også ved Universitetet i Agder har strykprosenten gått ned, fra 7,5 prosent våren 2019 til 6,0 prosent våren 2020.

Kilde: Universitetene og høgskolene

Både ved Universitetet i Oslo (UiO), OsloMet - storbyuniversitetet, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Universitetet i Agder (UiA) var det færre studenter som strøk på eksamen våren 2020 enn våren 2019.

Positivt at ikke flere har falt fra

Forskere har allerede begynt å studere hvordan koronapandemien påvirket studenten i vår. Som en del av den internasjonale undersøkelsen «The COVID-19 Multi-Country Student Well-being Study» ledet fra universitetet i Antwerpen har forskere ved OsloMet og NTNU undersøkt hvordan norske studenters studiehverdag ble påvirket av korona.

En av disse forskerne, professor Kjetil A. van der Wel ved OsloMet, synes mindre stryk er en interessant landsomfattende trend.

— Det er veldig positivt at studieprogresjonen ikke har stoppet opp for flere studenter. Det er bra at man har klart å få så mange gjennom, sier han.

— Undersøkelsene vi har gjort blant studenter tyder ikke på at kvaliteten i undervisningen har blitt bedre, så det er ikke årsaken. Man kunne selvsagt tenkt seg at digital undervisning, som er lettere tilgjengelig, har noe med saken å gjøre. Det kan være en hypotese.

Flere hypoteser

Men van der Wel tror det er mer sannsynlig at disse hypotesene stemmer:

  • Egeninnsats-hypotesen

— Hele samfunnet stengte ned — utesteder, treningssentre. Mange mistet jobben, man kunne ikke samle seg i store grupper. Kanskje har studentene brukt den tiden fornuftig, og rett og slett vært bedre forberedt enn før, sier van der Wel.

  • Det har blitt lempet på kravene-hypotesen

— Nettopp fordi dette har vært en vanskelig situasjon kan undervisere, sensorer, administratorer og ledere jenket det mer til — og ikke vurdert like strengt i år. Kanskje ønsket de å få flere mulig gjennom, og har sett litt mer mellom fingrene, sier van der Wel.

  • Lettere vurderingsform-hypotesen

— Det har vært en omlegging fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. Gitt at det har vært den samme oppgaven, er det lettere å svare når man har alle hjelpemidler tilgjengelig. Hvis ikke vurderingskriteriene er endret, samtidig som eksamensformen har endret seg, kan det føre til et midlere vurderingsutfall, sier van der Wel.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og Nifu, Bjørn Stensaker, trekker fram de samme hypotesene.

— Det er nok en blanding av individforklaringer — den enkeltes studiesituasjon, som i prinsippet kunne lede til mer konsentrasjon, en eksamensform som kan ha slått fordelaktig ut for enkelte, og sensorer som nær sagt kan ha tatt hensyn til pandemien, sier han til Khrono.

For tidlig å konkludere

— Jeg er glad for at strykprosenten har gått ned ved UiT. Det er flott, sier prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen til Khrono.

— Det kan være at studentene på grunn av koronasituasjonen fikk bedre tid til å sitte hjemme å forberede seg, og det kan være noe med vurderingsformen, sier hun.

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler mener det kan være aktuelt å undersøke om omleggingen fra skoleeksamen til hjemmeeksamen har betydning i seg selv.

— Vi ser ellers at der det legges om fra karakterskala (A-F) til bestått/ikke bestått så får vi flere som består eksamen. Dette er verdt en nærmere gjennomgang, skriver hun i en epost til Khrono.

Prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk, synes og det er vanskelig å si noe om årsaken til at strykprosenten har gått ned.

— Alt annet likt er dette selvsagt positivt. Vi har vært tydelige på at man skulle beholde læringsutbyttet, og at det faglige nivået måtte ivaretas selv om eksamensformen ble lagt om. Det har vi forsøkt på, selv om ingen selvsagt visste helt hvordan utslag det ville få, sier Gårseth- Nesbakk til Khrono.

Bør få lærestedene til å se med nye øyne på vurderingsformer

— En nedgang på en til to prosentpoeng er ikke veldig dramatisk. Strykprosenten holder seg ikke konstant fra år til år, men det er interessant at tendensen er så entydig ved en rekke læresteder, sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og Nifu, Bjørn Stensaker.

Professor Bjørn Stensaker ved UiO
Professor Bjørn Stensaker ved UiO

Dette burde få universitetene og høgskolene til å se med nye øyne hvordan de tester studentenes kunnskaper, mener han.

— Skoleeksamen har høy status, ofte fordi man tenker at det motvirker juks og lignende, men det er en vurderingsform som ikke nødvendigvis tester alle studentens ferdigheter, kunnskaper og kompetanser på en bred måte. Er det mulig å få til en større grad av variasjon i eksamenstilbudet?

Professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen, Arild Raaheim, mener den enkleste forklaringen er at de aller fleste eksamener ble vurdert som bestått/ikke bestått.

— Men det betyr ikke nødvendigvis at nivået er redusert, sier han.

De fleste eksamener ble også i et bråtempo gjort om til hjemmeeksamener. I vår fryktet flere at mer hjemmeeksamen kunne føre til mer fusk.

— Det er klart at det ikke har vært mulig å ha kontroll på samme måte, når studentene sitter hjemme og tar eksamen. Vi kan dermed ikke se bort fra at det har vært en viss grad av samarbeid mellom studentene. Det kan også være en forklaring, sier han.

Powered by Labrador CMS