Professor: — Jeg vil absolutt bort fra den hybride undervisningen

Post-korona undervisning, hvordan ser den ut? Hva er de viktigste lærdommene, og hvordan går man videre herfra?

Spørsmålene ble stilt og diskutert under et frokostmøte ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) i morgentimene tirsdag.

— Jeg vil absolutt bort fra den hybride undervisningen. Den er vanskelig å få til og jeg kjenner ikke noen som har knekt den koden, sa sosialøkonom og historiker Einar Lie på spørsmål fra studentrepresentant Karoline Opsahl.

Hun lurte på hva de tre i panelet, som Lie utgjorde sammen med førstelektor og undervisningleder Eirik Welo og instituttleder Christine Meklenborg Nilsen, ønsket å skrote og hva de ønsket å ta med seg videre fra koronaundervisningen.

— Har vi råd til å ikke gjøre det?

Etter professor Lies erfaringer er hybrid undervisning, altså at noen sitter fysisk tilstede i forelesningssalen, mens andre følger med digitalt, dypt frustrerende for de ansatte, men også noe studentene ikke liker særlig godt.

Da foretrekker han heller heldigital undervisning.

Og der fikk professoren støtte fra viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker, som var lutter øre under frokostmøte.

— Det er rimelig vanskelig med hybrid undervisning og det å håndtere begge gruppene parallelt, sa Stensaker.

Men spørsmålet er om høgskolene og universitetene fremover vil ha noe valg. For studentene har tillagt seg nye vaner og forventninger, og studiedekan ved HF-fakultetet Gunn Enli erkjenner at det ikke bare er enkelt å få studentene til å komme tilbake på campus.

Leder for studentutvalget ved fakultetet, Veronica Dahlby Tveitan, stilte i så måte et betimelig spørsmål:

— Vi har sett at hybrid undervisning og det å legge ut videoopptak har gjort at flere har tatt eksamen. Har vi da råd til å ikke gjøre det?

Det kom ikke et godt svar underveis i frokostmøtet, men det er trolig et spørsmål de fleste institusjoner må stille seg i tiden fremover.

universiteter og høgskoler

Flittige pandemi-studenter gir en halv milliard ekstra

Trakk frem læringsassistentene

Panelet var alle enige om at det er flere gode ting ved sjokkdigitaliseringen som det er verdt å ta med seg videre.

Professor Einar Lie mente blant annet at gruppeundervisning har fungert godt digitalt.

— Da kan man legge ut det som skal formidles i opptak, la studentene se på det og forberede seg på diskusjoner. Det er tidsbesparende, sa Lie.

Han mente også at studenter som læringsassistenter, som Kunnskapsdepartementet bevilget ekstra penger til institusjonene for å skaffe seg, har vært svært viktig.

— De er en viktig grunn til at de store førsteårsemnene har overlevd, sa Lie.

Også viserektor Stensaker var helt tydelig på viktigheten av læringsassistentene.

koronapenger

Flere sliter med å bruke opp korona­penger bevilget til studenttiltak

Digitaliseringen har gitt små fag en «boost»

Christine Meklenborg Nilsen, leder for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, kunne fortelle at flere av de små fagene på hennes institutt har klart seg bra gjennom pandemien.

At digitaliseringen rett og slett har skapt en økt etterspørsel etter flere av fagene på instituttet.

— Det skyldes at det sitter noen med spesialkompetanse rundt omkring, som ikke er her eller har muligheten til å være her, men som likevel er motiverte og ønsker å studere, sa Nilsen.

Erfaringen hennes er at digital undervisning fungerer godt i små grupper, som det ofte er på fagene på hennes institutt, men at det blir mer vrient i store grupper.

— Når gruppene blir store er det vanskeligere å oppnå kontakt og man mister lekenheten man kan ha i et auditorium med studentene tilstede, sa Nilsen.

Nilsen mente at de digitale løsningene har gitt enorme løsninger og muligheter, og nevnte blant annet at undervisere ved hennes institutt har benyttet mulighetene til å lage digitale oppgavebanker.

— Da kan studentene når som helst drille seg i for eksempel spanske gloser, sa Nilsen.

Hun tror også at den digitale lærdommen vil spille en svært viktig rolle i universitetenes og høgskolenes videre satsing på etter- og videreutdanning.

— Vi har lært at sannheten om digital undervisning er midt mellom djevelens verk og verdens beste løsning. Vi må møtes fysisk, men vi kan også bruke det digitale. Og dette må vi evaluere og spørre oss hvordan vi kan utnytte videre, sa Nilsen.

Ønsker fagfelleoppfølging av undervisning

Også midlertidig førstelektor, Sine Halkjelsvik Bjordal, kommenterte under frokostmøtet.

Det var etter initiativ fra Bjordal at prodekan Gunn Enli arrangerte frokostmøtet.

Bjordal sa i sitt innlegg at hun synes det er veldig uheldig at det ikke er mer fokus på diskusjoner om god undervisning og digitalisering.

— Hvordan kan vi skape en kultur der vi produktivt kan snakke om undervisning og digitalisering, spurte Bjordal.

Hun tror det er stor forskjell mellom de ulike fagmiljøene, men hun tror mange undervisere har følt på en enorm frustrasjon særlig med tanke på den hybride undervisningen, men også den fulldigitale.

— Derfor er det så viktig å snakke om det og få til kunnskapsdeling. At det er rom for å lære av den medunderviseren som har fått til noe skikkelig bra. Man må være kreativ og ville bruke tid på det, og man må å snakke mer om hvilke muligheter som ligger i ulike former for digitale hjelpemidler, også på institutt- og faggruppenivå, sa Bjordal.

Både professor Einar Lie og instituttleder Christine Meklenborg Nilsen var helt enige i at en mer effektiv kunnskapsdeling må på dagsordenen.

— Jeg ser for meg en fagfelleoppfølging av undervisning og det å gjøre undervisning til et felles tema. Det vil være bedre enn slik det er i dag med sentrale kurs, sa Lie.

Instituttleder Nilsen mente det måtte legges mer til rette for denne typen kollegaoppfølging, og kastet ballen over til HF-fakultetet for å få på plass en frivillig kollegaveiledningsordning.