Post-korona undervisning

Professor: — Jeg vil absolutt bort fra den hybride undervisningen

Flere var samlet for å diskutere post-korona undervisning ved Universitetet i Oslo tirsdag.

Professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo mener det er noen ting man kan skrote og andre ting man kan ta med seg videre av det man har lært om digital undervisning.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert Sist oppdatert

Post-korona undervisning, hvordan ser den ut? Hva er de viktigste lærdommene, og hvordan går man videre herfra?

Spørsmålene ble stilt og diskutert under et frokostmøte ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) i morgentimene tirsdag.

— Jeg vil absolutt bort fra den hybride undervisningen. Den er vanskelig å få til og jeg kjenner ikke noen som har knekt den koden, sa sosialøkonom og historiker Einar Lie på spørsmål fra studentrepresentant Karoline Opsahl.

Hun lurte på hva de tre i panelet, som Lie utgjorde sammen med førstelektor og undervisningleder Eirik Welo og instituttleder Christine Meklenborg Nilsen, ønsket å skrote og hva de ønsket å ta med seg videre fra koronaundervisningen.

Panelet på frokostmøtet om post-korona undervisning, Eirik Welo (t.v.), Christine Meklenborg Nilsen og Einar Lie, her sammen med midlertidig førsteleltor Sine Halkjelsvik Bjordal.

— Har vi råd til å ikke gjøre det?

Etter professor Lies erfaringer er hybrid undervisning, altså at noen sitter fysisk tilstede i forelesningssalen, mens andre følger med digitalt, dypt frustrerende for de ansatte, men også noe studentene ikke liker særlig godt.

Da foretrekker han heller heldigital undervisning.

Og der fikk professoren støtte fra viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker, som var lutter øre under frokostmøte.

— Det er rimelig vanskelig med hybrid undervisning og det å håndtere begge gruppene parallelt, sa Stensaker.

Men spørsmålet er om høgskolene og universitetene fremover vil ha noe valg. For studentene har tillagt seg nye vaner og forventninger, og studiedekan ved HF-fakultetet Gunn Enli erkjenner at det ikke bare er enkelt å få studentene til å komme tilbake på campus.

Leder for studentutvalget ved Det humanistiske fakultetet, Veronica Dahlby Tveitan.

Leder for studentutvalget ved fakultetet, Veronica Dahlby Tveitan, stilte i så måte et betimelig spørsmål:

— Vi har sett at hybrid undervisning og det å legge ut videoopptak har gjort at flere har tatt eksamen. Har vi da råd til å ikke gjøre det?

Det kom ikke et godt svar underveis i frokostmøtet, men det er trolig et spørsmål de fleste institusjoner må stille seg i tiden fremover.

Trakk frem læringsassistentene

Panelet var alle enige om at det er flere gode ting ved sjokkdigitaliseringen som det er verdt å ta med seg videre.

Professor Einar Lie mente blant annet at gruppeundervisning har fungert godt digitalt.

— Da kan man legge ut det som skal formidles i opptak, la studentene se på det og forberede seg på diskusjoner. Det er tidsbesparende, sa Lie.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker.

Han mente også at studenter som læringsassistenter, som Kunnskapsdepartementet bevilget ekstra penger til institusjonene for å skaffe seg, har vært svært viktig.

— De er en viktig grunn til at de store førsteårsemnene har overlevd, sa Lie.

Også viserektor Stensaker var helt tydelig på viktigheten av læringsassistentene.

Digitaliseringen har gitt små fag en «boost»

Christine Meklenborg Nilsen, leder for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, kunne fortelle at flere av de små fagene på hennes institutt har klart seg bra gjennom pandemien.

At digitaliseringen rett og slett har skapt en økt etterspørsel etter flere av fagene på instituttet.

— Det skyldes at det sitter noen med spesialkompetanse rundt omkring, som ikke er her eller har muligheten til å være her, men som likevel er motiverte og ønsker å studere, sa Nilsen.

Erfaringen hennes er at digital undervisning fungerer godt i små grupper, som det ofte er på fagene på hennes institutt, men at det blir mer vrient i store grupper.

— Når gruppene blir store er det vanskeligere å oppnå kontakt og man mister lekenheten man kan ha i et auditorium med studentene tilstede, sa Nilsen.

Nilsen mente at de digitale løsningene har gitt enorme løsninger og muligheter, og nevnte blant annet at undervisere ved hennes institutt har benyttet mulighetene til å lage digitale oppgavebanker.

— Da kan studentene når som helst drille seg i for eksempel spanske gloser, sa Nilsen.

Hun tror også at den digitale lærdommen vil spille en svært viktig rolle i universitetenes og høgskolenes videre satsing på etter- og videreutdanning.

— Vi har lært at sannheten om digital undervisning er midt mellom djevelens verk og verdens beste løsning. Vi må møtes fysisk, men vi kan også bruke det digitale. Og dette må vi evaluere og spørre oss hvordan vi kan utnytte videre, sa Nilsen.

Flere hadde møtt opp for å følge frokostmøtet i Niels Treschows hus på Blindern i Oslo. Blant dem dekan ved Det humanistiske fakultet, Frode Helland.

Ønsker fagfelleoppfølging av undervisning

Også midlertidig førstelektor, Sine Halkjelsvik Bjordal, kommenterte under frokostmøtet.

Det var etter initiativ fra Bjordal at prodekan Gunn Enli arrangerte frokostmøtet.

Bjordal sa i sitt innlegg at hun synes det er veldig uheldig at det ikke er mer fokus på diskusjoner om god undervisning og digitalisering.

— Hvordan kan vi skape en kultur der vi produktivt kan snakke om undervisning og digitalisering, spurte Bjordal.

Hun tror det er stor forskjell mellom de ulike fagmiljøene, men hun tror mange undervisere har følt på en enorm frustrasjon særlig med tanke på den hybride undervisningen, men også den fulldigitale.

— Derfor er det så viktig å snakke om det og få til kunnskapsdeling. At det er rom for å lære av den medunderviseren som har fått til noe skikkelig bra. Man må være kreativ og ville bruke tid på det, og man må å snakke mer om hvilke muligheter som ligger i ulike former for digitale hjelpemidler, også på institutt- og faggruppenivå, sa Bjordal.

Både professor Einar Lie og instituttleder Christine Meklenborg Nilsen var helt enige i at en mer effektiv kunnskapsdeling må på dagsordenen.

— Jeg ser for meg en fagfelleoppfølging av undervisning og det å gjøre undervisning til et felles tema. Det vil være bedre enn slik det er i dag med sentrale kurs, sa Lie.

Instituttleder Nilsen mente det måtte legges mer til rette for denne typen kollegaoppfølging, og kastet ballen over til HF-fakultetet for å få på plass en frivillig kollegaveiledningsordning.

bjørn stensaker christine meklenborg nilsen digital undervisning post-korona undervisning sine bjordal nyheter hybrid-undervisning einar lie universitetet i oslo gunn enli eirik welo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS