Debatt ● silje bringsrud fekjær

Vi trenger flere alternativer enn Studiebarometeret

For å lage bedre utdanning, trenger vi å lære mer om studentene våre og hva de mener om undervisningen. Skal vi få til det, må vi tenke nytt om metodene vi bruker.

Varierte metoder kan lære oss mer enn kun standardiserte spørreskjema, og nytenkning må til for å øke utdanningskvaliteten, skriver Silje B. Fekjær om Studiebarometeret.
Silje Bringsrud Fekjær
Professor og fungerende prorektor for utdanning Silje Bringsrud Fekjær
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da jeg som 25-åring begynte å undervise på seminarer på universitetet, var det med en glødende interesse for å få det til og bakgrunn fra kvantitativ utdanningsforskning. For å finne ut hva studentene mine mente om undervisningen, var det derfor en selvfølge å gi dem et spørreskjema.

Som fersk underviser, er vurderingen av egne ferdigheter ofte avhengig av hvordan siste undervisningsøkt gikk. Med skjelvende hender åpnet jeg resultatene fra mine første studentevalueringer. Gleden over å se at mange av studentene likte det jeg gjorde var intens, grublingen over de negative svarene forfulgte meg i ukevis.

Når nok et Studiebarometer nå lanseres, er det en god anledning til å spørre hvilke metoder vi skal bruke for å lytte til studentene våre.

Silje Bringsrud Fekjær, professor og fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet

Etter et par semestre med evaluering på spørreskjema, innså jeg at jeg sjelden lærte noe nytt. Spørreundersøkelsene ga meg ikke ideer som kunne bidra til å forbedre undervisningen min. Når jeg spør et rom fullt av undervisere hvor mange som har gjort klare forbedringer basert på studentenes tilbakemeldinger i spørreundersøkelser, er det svært få som rekker opp hånden, og dette inntrykket bekreftes fra pedagogisk forskning.

Til tross for de åpenbare manglene har kvantitative spørreundersøkelser lenge vært den dominerende metoden for å innhente informasjon om studentenes situasjon og hva de mener om undervisningen. Det gjelder både på nasjonalt nivå, hvor Studiebarometeret er den viktigste undersøkelsen av studiekvalitet, på institusjonsnivå og på emnenivå. Når nok et Studiebarometer nå lanseres, er det en god anledning til å spørre hvilke metoder vi skal bruke for å lytte til studentene våre.

Undersøkelser som Studiebarometeret har blitt kritisert, blant annet fordi det gir et press i retning av å score godt på de offisielle indikatorene, og ikke nødvendigvis insentiver for å heve det som reelt er god studiekvalitet, fordi det gir lite ny innsikt og fordi studentenes oppfatninger av hva de lærer av, ikke alltid er presise.

Flere undersøkelser har for eksempel vist at studentaktive læringsformer kan være bedre for læringen enn det studentene selv rapporterer. Et gjentakende problem er også at alle spørreundersøkelsene tretter ut de som skal svare, og at svarprosenten er fallende (selv om forskningen tyder på at problemet med selektivt frafall faktisk er noe mindre enn de fleste av oss ville trodd).

Med bakgrunn som kvantitativ utdanningsforsker anerkjenner jeg selvsagt betydningen surveyundersøkelser har for å skaffe oss kunnskap, både om utdanning og om samfunnet for øvrig. Likevel mener jeg det er på tide å løfte debatten og spørre hvilke metoder vi bør bruke for å skaffe oss informasjon om studentene våre og hva de mener om undervisningen.

Istedenfor en snever debatt for eller imot Studiebarometeret, må vi se på dette som en helhet: Målet bør være å bruke varierte kilder som lærer oss mer om studentene og gir økt utdanningskvalitet, både nasjonalt, på utdanningsinstitusjonene og på det enkelte emnet.

Mange av dagens undersøkelser gjentas hvert år. Men at en utdanning har gått opp fra 4,1 til 4,2 forteller oss lite. Ofte er de endringene vi fokuserer på, ikke en gang statistisk signifikante. Å beholde de standardiserte undersøkelsene for eksempel hvert tredje år, kan være hensiktsmessig blant annet fordi det gir mulighet for sammenligninger. Men dersom vi reduserer omfanget og hyppigheten av de tradisjonelle spørreundersøkelsene, sparer vi tid og ressurser som kan brukes til å supplere med andre metoder.

Norske registerdata tilbyr uvanlig rike muligheter for institusjoner som vil lære mer om egne studenter. Hvem rekrutterer vi, hvilke mønstre følger frafallet og hvordan går det med de ferdige kandidatene i arbeidsmarkedet? Registerdata gir oss informasjon om alle studentene våre og gjør at vi kan følge dem over tid. Slike data har lenge vært brukt av oss som forsker på utdanning, men er fremdeles i stor grad upløyd mark i UH-institusjonenes kvalitetsarbeid.

Nyeste artikler

Mest lest

Kvalitative metoder kan gi muligheter for dybdekunnskap om studentenes opplevelser. Fokusgrupper, intervjuer med enkeltstudenter eller observasjon av undervisnings- og praksissituasjoner kan gi svar på helt andre spørsmål enn de vi vanligvis rapporterer på. Som prorektor har jeg testet ut fokusgruppeintervjuer med underviserne. Det har gitt meg nye perspektiver på utdanninger som jeg selv kan lite om, og et verdifullt innblikk i undervisernes situasjon.

Mulighetene for kreative emneevalueringer er mange, og krever mindre tid og ressurser enn man kanskje frykter. Jeg har for eksempel ofte gitt studentene mine et blankt ark, og bedt dem skrive ned tre punkter vi bør beholde og tre punkter som bør endres. Etterpå setter studentene seg sammen i grupper og blir enige om de viktigste punktene.

Dette kan også enkelt gjennomføres digitalt, med breakout-rom og rapportering f.eks. på Padlet. Etter slike evalueringer sitter jeg igjen med en liste med forslag til forbedringer av kurset. Helt perfekt blir det aldri, men jeg får i hvert fall muligheten til å justere noe hvert år.

En bekymring for nye metoder kan være at de ikke gir det grunnlaget vi trenger for å rapportere om utdanningskvalitet. Mitt svar er todelt:

For det første vil mange av de nye metodene enkelt kunne sammenfattes i rapporter – registerdata gir enkle oversikter, og erfaringene fra kvalitative undersøkelser og emneevalueringer gir ofte konkrete forslag som er nyttige når man skal rapportere.

For det andre bør vi vurdere nøye hva som er formålet med rapporteringen. For meg er hensikten med disse rapportene å se muligheter for å forbedre utdanningen, ikke å ha krysset av i en boks og levert det som systemet krever. Det vi trenger da, er ikke nødvendigvis informasjon om at vi scorer 0,2 dårligere enn naboinstituttet.

I dag skjelver jeg ikke lenger på hendene når jeg åpner studentevalueringer, enten det er evalueringene fra mine egne undervisningsøkter eller OsloMets resultater på det nasjonale Studiebarometeret.

Ønsket om å lære mer om studentene våre er imidlertid akkurat like sterkt som da jeg begynte å undervise. Forskjellen er at jeg i dag tror varierte metoder kan lære oss mer enn kun standardiserte spørreskjema, og at nytenkning må til for å øke utdanningskvaliteten.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt kvalitative metoder kvalitet i utdanningen kvantitative metoder meninger registerdata silje bringsrud fekjær student studiebarometeret 2021 studiekvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS