LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsøkonomi
Departementet bruker deler av Forskningsrådets bevilgning to ganger
Ubrukte midler fra tidligere år finansierer i 2022 nye satsinger i Forskningsrådet, uten bevilgning i 2022 og uten tilbakeføring senere år, mener Nifu-forskere.
Publisert
Sist oppdatert
Siste ord om Forskningsrådets avsetninger og kuttene i disse er ennå ikke sagt. Det som flere karakteriserer som rådets «gordiske knute» og som ingen regjeringer så langt har funnet en god statlig løsning på, er nå under revisjon av konsulentselskapet KPMG.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) analyserer årlig de ulike regjeringers statsbudsjett.
Allerede i desember i fjor, pekte Nifu-forskerne på at i inneværende års statsbudsjett - for 2022 - gjør Kunnskapsdepartementet et mer drastisk tiltak enn tidligere år overfor Forskningsrådet:
De tar 437,5 millioner kroner fra Forskningsrådets meget omtalte avsetninger og omdisponerer til andre formål. Dette er penger som allerede er bevilget en gang tidligere til andre tiltak.
Gjennom statsbudsjettet for 2022 gjenbruker Kunnskapsdepartementet dermed pengene, eller sagt på en annen måte: bevilger tidligere bevilgning på nytt til et annet formål, eller sagt på ytterligere en annen måte: bruker samme penger to ganger.
Og for inneværende års budsjett følger ingen løfter med om at pengene skal tilbakeføres eller bevilgningsnivået skal opprettholdes, slik det ble lovet i perioden 2017-2021.
— Enda mer drastiske tiltak
Nifu-forskerne Egil Kallerud og Bo Sarpebakken har gjort øvelsen med gjennomgang av statsbudsjettene i flere år.
Da de på tampen av fjoråret analyserte det siste statsbudsjettet fra Henrik Asheims og Solbergregjeringens som ble lagt fram rett før regjeringen skulle gå av og Støre-regjeringen skulle tiltre, noterer forskerne seg at Kunnskapsdepartementet tilbakefører engangskuttet fra 2021 i forslag til statsbudsjett for 2022, og at de ikke gjør flere lignende engangskutt.
Departementet tar i stedet et annet grep, som er langt mer drastisk enn det man tidligere har gjort, mener Nifu-forskerne.
I en artikkel Nifus eget tidsskrift Forskningspolitikk fra desember i fjor, med tittel «Et FoU-budsjett med satsinger finansiert ved gjenbruk av tidligere års bevilgninger» skriver de to forskerne:
— I budsjettforslaget for 2022 går imidlertid regjeringen enda mer drastisk til verks og finansierer nye satsinger ved varig omdisponering/gjenbruk av deler av avsetningene. Ubrukte midler fra tidligere år finansierer i 2022 nye satsinger, uten bevilgning i 2022 og uten tilbakeføring senere år, skriver Kallerud og Sarpebakken i sin analyse.
Omfordeler 437 millioner kroner
I Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 heter det:
«Forskingsrådet har over tid hatt høge avsetningar, jf. omtale av budsjetteringa av Noregs forskingsråd under kap. 285. Regjeringa er oppteken av at midlar som er løyvde til forsking kjem i bruk, og det er naudsynt å vri innsatsen mot dei langsiktige prioriteringane og der det er særleg behov for å auke innsatsen. I statsbudsjettet 2022 vil regjeringa derfor nytte 437,5 mill. kroner av dei samla avsetningane til Forskingsrådet til å følge opp langtidsplanen.»
Det departementet ikke sier noe om er at denne disponeringen i realiteten er en omdisponering av bevilgninger som allerede er gitt til andre forskningsformål og som Forskningsrådet har fått marsjordre om å sette i arbeid så fort de kan.
— Når det denne gangen ikke gis løfter om noen form for tilbakeføring, kan dette tiltaket oppfattes som enda mer drastisk enn tiltakene med engangskutt tidligere, sier Kallerud til Khrono.
Trakk fram gjenbruk av midler sist høst
Forskningsrådet selv trekker fram at engangskuttene i perioden 2017 - 2021 har vært samlet på 1656,5 millioner kroner. Det samlede kuttet på Kunnskapsdepartementes poster utgjør rundt halvparten, 863 millioner kroner.
— I tråd med at disse kuttene var betraktet som midlertidige trekk på vår totale likviditet, med tydelige føringer om at reduserte avsetninger ikke skulle føre til redusert aktivitet, beskriver Forskningsrådet.
I sin pressemelding da forslag til statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram skriver også Forskningsrådet 12. oktober 2021 at de er bekymret for at satsingen på langtidsplanen finansieres ved at 437,5 millioner av midlene er gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet.
— Det er positivt at regjeringen følger opp opptrappingsplanene i langtidsplanen, men når deler av midlene hentes fra andre budsjetter i Forskningsrådet, legger dette ytterligere press på vår mulighet til å levere på andre planlagte utlysninger, sa Sundli Tveit, i pressemeldingen.
Hun trakk også fram at det for sjette år på rad kuttes Forskningsrådet driftsbudsjett, i 2022 med ytterligere 40 millioner.
— Dette reduserer Forskningsrådets evne til å løse de store oppgavene vi har foran oss, sa Sundli Tveit den gangen.
— Må bremse utlysningsnivået
I sitt styremøte den 28. oktober 2021 er styret i Forskningsrådet også opptatt av denne dobbeltbruken av penger.
I styrepapirene der statsbudsjettet omtales heter det:
— Forskningsrådets budsjetter får imidlertid en realnedgang, etter gjentatte engangskutt på til sammen 1,7 mrd. kroner de siste fem årene. Årets budsjett inkluderer 730 mill. kroner som er ren tilbakeføring av bevilgningsnivået til før engangskuttene i 2021, heter det i styrepapirene og man legger til:
«I tillegg finansieres opptrappingsplanene til teknologiløftet, omstilling og høyere utdanning gjennom nye omdisponeringer av 437 mill. kroner av midler som Stortinget allerede har bevilget til Forskningsrådet, og der midlene i stor grad allerede er satt i arbeid. Dette innebærer at Forskningsrådet vil måtte bremse utlysningsnivået for å kunne dekke allerede inngåtte forpliktelser.»
Nifu-forsker Egil Kallerud trekker fram i sin analyse, og nå også overfor Khrono, at regjeringen som begrunnelse for grepet viser til at det i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra 2018 ble presisert at opptrappingsplanene «skal delvis finansieres gjennom omprioriteringer fra andre formål på berørte departementers områder» (Meld. St. 4 2018–2019, s. 97).
— I 2022 omprioriteres på denne måten ubrukte avsetninger på i alt 437,5 mill. kroner til formål som inngår i oppfølgingen av langtidsplanen, uten at det spesifiseres hvilke bevilgninger fra tidligere år som er omdisponert, beskriver Kallerud.
De to Nifu-forskerne legger også til i sin analyse at det meste av veksten i flere andre departementers FoU-bevilgninger i 2022 er tilbakeføring av ettårige kutt i 2021 i FoU-bevilgningene til Forskningsrådet.
Når man legger DFØ til grunn
I sitt notat beskriver Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) på sin side følgende utfordringer: Basert på avklaringene i DFØs analyse er det ikke anledning til helhetlig likviditetsstyring på aggregert nivå og likviditetsstyringen må uten foregående fullmakt skje på kapittel/post-nivå.
DFØ trekker da fram at når man legger deres fortolkning av statens økonomireglement til grunn og ser på Forskningsrådets økonomi så styrer man mot et underskudd på Kunnskapsdepartementets poster til Forskningsrådet på totalt 1,8 milliarder i 2022 og 2,8 milliarder i 2023.
I tillegg går det fram av notatet at også andre departementets poster kan havne i minus av samme årsak.
— Det er særlig postene knyttet til Kunnskapsdepartementet som vil kreve betydelig justering, skriver DFØ i sitt notat.
Røttingen i 2020: Vil ha nytt styringssystem
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 trakk daværende administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, fram overfor Khrono at de stadige kuttene var veldig uheldige.
— Dette er kutt som i størrelsesorden bare er en tiendedel av de forpliktelsene vi egentlig har. Vi har ikke en veldig stor likviditet, med tanke på de prosjektforpliktelsene som ligger fram i tid for porteføljen vår, sa han.
Røttingen sa til Khrono at han vil ha på plass et nytt system for økonomistyring som gir mer forutsigbarhet.
— Vi må et system som gjør at Forskningsrådets økonomi kan styres som investeringer som går over flere år fram i tid, der de i praksis regnskapsfører forpliktelsene når de gjøres gjennom tildelingene, ikke når det gradvis løper utgifter i prosjektene.
Han ba da også daværende forskningsministeren Henrik Asheim ta grep og finne en løsning før statsbudsjettet skulle legges fram for 2022.
Debatt om engangskutt
Såkalte engangskutt i avsetningene til Forskningsrådet er et sentralt tema når den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet forklares og debatteres.
Forskningsrådet definerte kuttene som lån, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener det er oppsiktsvekkende at Forskningsrådet kunne tenke slik.
I forslag til statsbudsjett for 2017 heter det «Forskingsrådet kan likevel i 2017 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at kuttet på 300 mill. kroner vil bli reversert i 2018.»
I Forskningsrådets tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet i 2020 heter det: «Som en ettårig reduksjon, blir det i 2020 trukket ut 400 mill. kroner på denne posten (POST 53) for å få ned Forskningsrådets avsetninger. Den ettårige reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler i tråd med sine planer.»
Tre ulike kutt-modeller
Nifu-forskerne trekker fram at det er forskjell på kuttet som ble gjort 2017, framfor perioden 2018-2021, mens i statsbudsjettet for 2022 er det enda en ny variant med tanke på kutt i avsetningene.
Fra 2017 til 2018 fikk man faktisk tilbakeført både pengene og justert bevilgningsnivået, men i perioden fra 2018-2021, ble bare bevilgningsnivået justert tilbake.
En tredje og foreløpig siste variant av kutt er at i 2022 bli pengene gjenbrukt til andre poster enn de allerede er tiltenkt, uten løfter om tilbakeføring.
Ikke enig i at dette er drastisk
Ekspedisjonssjef Anne Line Wold i Kunnskapsdepartementet sier i en epost til Khrono at Kunnskapsdepartementet deler ikke oppfatningen om at omdisponeringen var et drastisk tiltak.
— Det har vært tett dialog med Forskningsrådet for å sikre god gjennomførbarhet av omdisponeringene, skriver Wold.
Hun legger til:
— I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning varslet daværende regjering at oppfølgingen av planen delvis skulle skje gjennom omdisponeringer. På bakgrunn av avsetningssituasjonen som Kunnskapsdepartementet orienterte Stortinget om i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, foreslo regjeringen å omdisponere 437,5 millioner kroner av Forskningsrådets avsetninger til oppfølgingen av langtidsplanen.
Wold trekker fram at avsetningsnivået inn i 2021 var på om lag 4 milliarder kroner.
— Ved å omdisponere avsetningene i Forskningsrådet til andre forskningsformål sørget man for at pengene fortsatt gikk til forskning. Videre ønsket man på denne måten å vri eksisterende ressurser inn mot gjeldende forskningspolitiske prioriteringer, skriver Wold.
Endringslogg
01.06.2022, kl. 10.00: Oppdatert med svar fra Kunnskapsdepartementet som besvarte våre spørsmål i dag.
