Statsbudsjett 2021

Får ettårig kutt på over 600 millioner: — Veldig uheldig

John-Arne Røttingen vil ha på plass et nytt system for styring av økonomien til Forskningsrådet.

For fjerde år på rad får Forskningsrådet, her ved John-Arne Røttingen, ettårig kutt i avsetningene.
For fjerde år på rad får Forskningsrådet, her ved John-Arne Røttingen, ettårig kutt i avsetningene.
Publisert Oppdatert

Saken er oppdatert torsdag klokka 12 med oppdaterte tall for det ettårige kuttet til Forskningsrådet.

Brussel (Khrono): Da direktør John-Arne Røttingen i Norges Forskningsråd forrige uke la fram sin liste for statsbudsjettet var ett av punktene at han ville ha slutt på ettårige kutt i bevilgningene til Forskningsrådet.

Onsdag morgen kom kalddusjen: Varsel om nok et ettårig kutt, på 400 millioner kroner.

Kuttet skulle vise seg å være enda større. Torsdag formiddag forteller Røttingen til Khrono at det er snakk om et samlet ettårig kutt på 628 millioner kroner. Dette bekreftes av en oversikt Khrono får tilsendt fra Kunnskapsdepartementet.

Totalt får Forskningsrådet ifølge Røttingen et kutt i nettobudsjett fra 2020 til 2021 på 48 millioner.

Vil ha nytt styringssystem

Røttingen beskriver hvordan Forskningsrådet gjerne investerer i forskningsprosjekter med lang varighet. Ettårig kutt i avsetningene er ikke noe nytt. Det er det fjerde året med slike kutt, sier han.

— Det er veldig uheldig at det har vært slik, sier Røttingen og fortsetter:

— Dette er kutt som i størrelsesorden bare er en tiendedel av de forpliktelsene vi egentlig har. Vi har ikke en veldig stor likviditet, med tanke på de prosjektforpliktelsene som ligger fram i tid for porteføljen vår, sier han.

Røttingen sier til Khrono at han vil ha på plass et nytt system for økonomistyring som gir mer forutsigbarhet.

— Vi må et system som gjør at Forskningsrådets økonomi kan styres som investeringer som går over flere år fram i tid, der de i praksis regnskapsfører forpliktelsene når de gjøres gjennom tildelingene, ikke når det gradvis løper utgifter i prosjektene.

Han ber forskningsministeren ta grep og finne en løsning før statsbudsjettet legges fram for 2022.

Vil øke offentlige investeringer

Da Røttingen la fram sin ønskeliste sa han også at han «håper statsbudsjettet bidrar til at vi kommer videre i planene som handler om å investere 3 prosent av BNP i forskningsfeltet».

— Det er et tverrpolitisk mål man har vært enig om i Norge i mange år, siden forskningsmeldingenes tid. Det samsvarer også med EUs samlede mål, sier han og fortsetter:

— Da regjeringen tiltrådte sa de at den ene prosent skal komme fra det offentlige og to fra private. Så vet vi at vi lå relativt mye lavere på private investeringer enn offentlige. Nå tilsier beregninger at forskningsinvesteringene vil ligge på 1,10 prosent av BNP i 2021, men fordi vi har en krise er jo BNP nå mindre.

Røttingen viser til at Forskningsrådet har foreslått å øke de offentlige investeringene til 1,25 prosent av BNP i en omstillings- og overgangsperiode.

Vi hadde ønsket en sterkere investering i forskning, utvikling og innovasjon i statsbudsjettet.

John-Arne Røttingen

— Krisen forsterker jo det, så vi hadde ønsket en sterkere investering i forskning, utvikling og innovasjon i statsbudsjettet, sier han.

Røttingen viser til at NHO har foreslått en økning til 1,30 fra det offentlige og at EU-kommisjonen da de forrige uke presenterte neste fase av Det europeiske forskningsområde (ERA), foreslo at EU-landen bør investere 1,25 prosent av BNP på forskning og utvikling.

Kan bare innvilge omtrent ti prosent

— Selv om jeg tenker dette budsjettet er et positivt budsjett for høyere utdanning, kompetanse og forskning burde det ha vært et høyere investeringsnivå på forsknings samlet sett. Det er viktig, ikke minst i en krisesituasjon, for å komme ut av krisen med en kunnskapsbase og kompetansebase, og en retning på den i tråd med en grønn omstilling, som gjør at vi kommer dit vi skal.

Røttingen viser til en oversikt i budsjettet over stor andel av statsbudsjettet som er forskningsbevilgninger.

— Den andelen har gått ned de senere årene. Det betyr at vi har hatt en relativ ekspansiv offentlig økonomi de siste fire årene, men vi har ikke greid å øke forskningsinvesteringene i takt med det.

Røttingen mener det er kapasitet og kompetanse i Norge for å levere enda mer og bedre forskning og innovasjon, om det blir investert i det. Han sier de ser det i søknader til Forskningsrådet, og viser til en utlysning de hadde før sommeren.

— Basert på antall søknader og volum av støttebeløp til forskningsprosjekter, ligger det dessverre an til at vi bare kan støtte omtrent ti prosent. Det er en altfor lav innvilgelsesprosent i mine øyne.

Powered by Labrador CMS