forskningsrådet

Moe og Asheim rykende uenige om «konkursbo»

Skjelettene velter ut av skapet etter Henrik Asheim, hevder Ola Borten Moe. Asheim mener Borten Moe langt på vei selv oppkonstruerer krisen i Forskningsrådet.

Nåværende og tidligere forskningsministre i ordkrig om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Her fra et mer gemyttelig statsrådsskifte sist høst.
Nåværende og tidligere forskningsministre i ordkrig om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Her fra et mer gemyttelig statsrådsskifte sist høst.
Publisert Oppdatert

Diskusjonen om den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har nådd nåværende og tidligere politisk ansvarlige i Kunnskapsdepartementet. Og Ola Borten Moe (Sp), nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister og den tidligere, Henrik Asheim (H) er rykende uenige.

— Dette er ikke et konkursbo slik Ola Borten Moe helst vil framstille Forskningsrådets økonomiske situasjon, sier Henrik Asheim (H) til Khrono.

— Når vi tar over, ramler jo skjelettene ut av skapet. I dette tilfellet er det et enormt skjelett, sa Ola Borten Moe til Aftenposten fredag.

Fakta

Forskningsrådet og økonomien

  • I forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett 2022 12. mai fortalte Ola Borten Moe at hadde kastet styret for Forskningsrådet og satt inn et midlertidig styre ledet av Kristin Halvorsen.
  • Bakgrunnen er et notat utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), lagt fram i februar. Notat vises det til at Forskningsrådet ikke følger statens økonomireglement i sin håndtering av avsetninger.
  • I slutten av april gir Riksrevisjonen tommel opp for årsregnskapet til Forskningsrådet uten bemerkninger.
  • I lys av den nye saken rundt Forskningsrådet erkjenner Riksrevisjonen at de burde adressert utfordringene DFØ har streket opp. De vil komme tilbake med sin vurdering av disse forholdene.
  • I en artikkel i Aftenposten sa Ola Borten Moe også at han ville stoppe bevilgninger midlertidig.
  • Mandag 16. mai hadde det nye styret sitt første møte der de fikk en gjennomgang fra Forskningsrådet med deres oppfatning av den økonomiske situasjonen.
  • Det nye styret har fått som mandat å få gjort en ekstern gransking av situasjonen for Forskningsrådet.
  • Tiltakene fra Ola Borten Moe har skapt betydelig uro i sektoren.
  • I instituttsektoren er man kanskje særlig bekymret for konsekvensene rundt EU-søknader.
  • Rektorer ved universiteter og høgskoler har vært samlet i sine reaksjoner og sin kritikk.

Til Forskerforum onsdag skrev Ola Borten Moe i en e-post:

— Jeg vil gå så langt som å si at vi har arvet et forskningspolitisk konkursbo av Høyre.

Og han legger til:

— Dette kunne vært unngått hvis man fra den forrige regjeringens side hadde utvist god forvaltningsskikk, sørget for å ha orden i sysakene og på det viset sikret langsiktige og stabile rammevilkår.

– Der er vi ikke nå, mitt lodd i livet er å rydde opp i den situasjonen som har oppstått i det boet som vi arvet av forrige regjering. Det er ikke hyggelig, men det må likevel gjøres, skriver Moe til Forskerforum.

Ba om gjennomgang og åpnet for «myk» landing

Asheim trekker fram det Solberg-regjeringen skrev i forslag til statsbudsjett for Kunnskapsdepartementet for 2022:

«Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå praksisen i Forskingsrådet for bruk av avsetningene for å sikre ivaretakinga av økonomiregelverket og løyvingsreglementet. Regjeringa vil òg vurdere om NFR bør ha større fleksibilitet i bruken av løyvingane, gitt at tildelingane over tid er i tråd med intensjonen til Stortinget.» (vår uth. red.anm.)

Det var altså Asheim i Solberg-regjeringen som initierte den gjennomgangen som Direktoratet for økonomiforvaltningen (DFØ) gjorde i januar, og der rapporten forelå i februar.

— Som vi skriver i statsbudsjettet var vår intensjon med gjennomgangen blant annet å se på mulighetene for å gi Forskningsrådet større fleksibilitet. Borten Moe på sin side velger å skyve den strengeste tolkningen fra DFØ til grunn og han kaster styret. Han skaper usikkerhet, og man må spørre seg hvor klok den fremferden er, sier Asheim til Khrono.

Praksis rundt avsetninger er godt kommunisert

Asheim viser til at praksisen rundt bruk av avsetningene i Forskningsrådet er er kommunisert til Stortinget flere ganger. Senest i Solbergregjeringens siste budsjett for 2022.

— Det oppleves som ganske merkelig at han framstiller det som han har funnet noen skjeletter i skapet og skaper sensasjon ut av en veldokumentert utfordring, sier Henrik Asheim.

Asheim har ventet med å kommentere saken rundt Forskningsrådet fordi man var usikre på om statsråden faktisk hadde funnet noe mer eller annet enn det man selv allerede hadde oversikt over fra før. Men så langt har han ikke sett noe nytt eller annet enn det man visste fra før av, sier han.

Han trekker fram at Solbergregjeringen i budsjettet for 2022 blant annet skriver:

«Forskingsrådet sett eitt tak på 20-30 pst. for kor mykje dei mellombels kan nytte av avsetningane frå andre program og tiltak innanfor den einskilde posten. Over tid vil det likevel aldri vere slik at Forskingsrådet tildeler meir eller mindre til eitt formål enn det Stortinget har vedteke.»

— Jeg ser også at KPMG skal foreta en ekstern gransking, så håper jeg den nye styrelederen, Kristin Halvorsen, bruker deres konklusjoner på fornuftig vis.

For mye press på avsetningene?

Asheim trekker fram at de omtalte engangskuttene i Forskningsrådet har vært en viktig metode for Solberg-regjeringen for å få ned avsetningene i Forskningsrådet. Aktiviteten skulle samtidig opprettholdes.

— Det har over mange år vært en utfordring at avsetningene har vokst hvert år og også Forskningsrådet har vært opptatt av få disse ned. Jeg tar ikke lett på den krevende situasjonen Forskningsrådet nå er i, men jeg mener den kan håndteres med nødvendige fullmakter og sikre en myk landing slik at forskningen ikke blir skadelidende, sier Asheim.

— Det jeg ville gjort i en slik situasjon er at jeg ville argumentert i regjering for å fremme de eventuelt nødvendige fullmakter i Stortinget og lagt opp et løp der Forskningsrådet gjennom 2-3 år igjen kunne komme i balanse.

Asheim trekker også fram at støtteordningen knyttet til EU-prosjekter for instituttene (RES-EU, tidligere STIM-EU) har utløst større og større støtte.

— Dette er jo veldig bra fordi det betyr at norske forskere henter mer og mer penger hjem. Dette ønsker vi jo alle sammen, men suksessen skaper noen utfordringer som vi da må løse, sier Asheim.

Hva skjedde etter 10. mars?

10. mars i år hadde Ola Borten Moe møte med det daværende styret i Forskningsrådet. Her gikk man gjennom notatet fra DFØ. Styret og Ola Borten Moe hadde ulike oppfatninger av saken, men det går ikke fram av notatet som Kunnskapsdepartementet har laget fra møtet, at styret og statsråden var på full kollisjonskurs.

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes har stilt flere spørsmål til Ola Borten Moe i Stortinget om prosessen denne våren.

Jønnes spør hvilke styringssignaler som ble gitt 10. mars. Hun spør også om hvilke andre alternativer som ble vurdert enn å kaste styret? Hun spør også hva som endret seg i situasjonen mellom 10. mars og 12. mai som førte til statsrådens konklusjon om å avsette hele styret.

I et annet skriftlig spørsmål levert inn samme dag ber Jønnes om en redegjørelse om hvorfor avsetningene i Forskningsrådet har gått fra 4 milliarder ved inngangen til 2021 til et anslått negativt avsetningsnivå på 2,9 milliarder ved utgangen av 2024.

Tror ikke helt på fullmakt

Henrik Asheim har notert seg at Ola Borten moe flere ganger har sagt at han vil vurdere å fremme forslag til Stortinget om å gi en fullmakt til Forskningsrådet slik at de kan ta fortsette sin økonomistyring og sikre det mange kaller en myk landing for forskningen.

— Et slikt forslag vil vi selvsagt støtte, men jeg er usikker på om det kommer et slikt forslag, sier Asheim som ellers er spent på hva Ola Borten Moe vil komme med til Stortinget.

Tidligere statssekretær Rebekka Borsch (V) mener ifølge Morgenbladet at Finansdepartementet er "besatt" av årlig tildelinger til Forskningsrådet.
Tidligere statssekretær Rebekka Borsch (V) mener ifølge Morgenbladet at Finansdepartementet er "besatt" av årlig tildelinger til Forskningsrådet.

Borsch angrer kutt

I et intervju i Morgenbladet onsdag, sa tidligere statssekretær Rebekka Borsch (V) at hun burde kjempet hardere imot alle kuttene i avsetningene til Forskningsrådet i perioden hun var statssekretær under forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) 2018-2020.

Borsch mener ifølge Morgenbladet bakgrunnen for kuttene var at Finansdepartementet er «besatt» av at penger kun skal tildeles i årlige budsjetter, og at de ikke har vært villige til å forholde seg til hvor krevende dette er å forene med investering i forskning som går over flere år. Ifølge Borsch er det derfor nå på høy tid å diskutere om det hun beskriver som Finansdepartementets «hellige prinsipp», faktisk er hensiktsmessig i møte med virkeligheten. Hun etterlyser nytenkning for å finne frem til mekanismer som kan gjøre det mulig med flerårig pengeforvaltning, slik man har i Sverige og Danmark.

Powered by Labrador CMS