LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ola borten moe
Forskningsrådet trodde kutt var «lån». — Mildt sagt oppsiktsvekkende
Fra 2017-2021 fikk Forskningsrådet kutt på til sammen 1,7 milliarder kroner. Forskningsrådet oppfattet at dette var penger de skulle få tilbake.
— Oppsiktsvekkende, mener Ola Borten Moe.
Publisert
Sist oppdatert
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver til Khrono at de utredningene som er lagt fram for det nye midlertidige styret i Forskningsrådet i dag med all tydelighet viser at det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har framover og at det må ryddes opp.
Mandag ettermiddag var det styremøte i Forskningsrådet, og betydelige utredninger ble lagt fram for styret.
— Oppsiktsvekkende
Fra 2017 og fram til i dag har Forskningsrådet hvert år opplevd engangskutt. Totalt for perioden 2017-2021 dreier det seg om nesten 1,7 milliarder kroner. Samtidig har Forskningsrådet fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å opprettholde aktivitetsnivået.
Ledelse og administrasjon i Forskningsrådet har hatt den klare oppfatningen at Forskningsrådet her har lånt tilbake avsetninger til departementet, som de siden skulle få tilbakeført.
— Forskningsrådet har fått engangskutt på nesten 1,7 milliarder siden 2017. Alle i Forskningsrådet har oppfattet det slik at dette var penger rådet «lånte» tilbake til Kunnskapsdepartementet - men at de skulle tilbakeføres. Hvorfor har ikke dette skjedd? Det ville jo langt på vei kompensert det «underskuddet» man har beregnet?
— Ut fra formuleringene i statsbudsjettet er det mildt sagt oppsiktsvekkende dersom Forskningsrådet har trodd at dette var et lån til Stortinget som de ville få tilbake, skriver Ola Borten Moe.
Og han fortsetter:
— Men disse engangskuttene og formidlingen av dem til Forskningsrådet kom under den forrige regjeringen. Vi overtok 14. oktober, så dette får andre svare for, understreker Ola Borten Moe.
— Ikke et resultat av lavere bevilgninger
Ola Borten Moe skriver videre at han vil understreke at de økonomiske problemene i Forskningsrådet ikke er et resultat av at dagens regjering har bevilget mindre penger til forskning.
— Forskningsrådet har i flere år mottatt i underkant av 11 milliarder kroner i årlige bevilgninger, og det gjør de også i år. Men kontrollen med pengebruken har ikke vært godt nok og det må vi ta tak i.
— Vil ikke det som nå skjer i Forskningsrådet gå ut over Forskningsrådet som konkurransearena for grunnforskning?
— Det ønsker vi ikke. Norsk forskningspolitikk ligger fast, og norske forskere og Forskningsrådet kan også framover regne med stabile og langsiktige inntekter på om lag dagens nivå. Dette handler bare om én eneste ting. Å få raskest mulig kontroll over den svært vanskelige økonomiske situasjonen i Forskningsrådet slik at forsknings-Norge blir minst mulig skadelidende.
— Det ble en stor sak på slutten av 2021 rundt utlysningen av Fellesløftet i Forskningsrådet. Forskningsrådet hadde lyst ut penger de ennå ikke hadde fått bevilget. Den gangen ba statsråd Ola Borten Moe Forskningsrådet om å finne pengene selv slik at utlysningen kunne gå som planlagt. Var ikke også dette et brudd på regelverket?
— Nei. Løsningen som ble overlevert Kunnskapsdepartementet fra Forskningsrådet gikk ut på å omdisponere midler innenfor samme budsjettposter og er derfor innenfor regelverket. Det var her snakk om en reell omprioritering der man tok ned nivået på noen områder innafor samme formål for å kunne finansiere Fellesløftet. Problemet med regelbrudd oppstår enten når man omdisponere penger mellom formål Stortinget her bevilget penger til eller det er planlagt for et samlet utbetalingsnivå som ligger over bevilgningen på posten.
Khrono omtalte omprioriteringene og der kom det fram at det ble disponert penger fra følgende poster: Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi, Norsk senter for molekylærmedisin, utgående stipendordning, optimaliseringsmidler for fremragende forskning og optimaliseringsmidler for humaniora.
Samlet 500 millioner kroner.
— Kun foreløpig stans
— Skal det nye styret også vedta utlysninger og gjøre mer faglig/vitenskapelige vedtak i Forskningsrådet eller vil alle bevilgninger bli frosset fram til økonomioppryddingen er i gang?
— Regjeringen har kun varslet en foreløpig stans i tildelinger fra områder med negativ avsetning, sier Moe.
Han skriver de vil sette i verk tiltak for å rydde opp i forholdene så raskt som mulig, men at man må regne med at dette tar noe tid.
— Nå er det viktig at vi og det midlertidige styret sørger for at Forskningsrådet håndterer budsjettene sine i tråd med økonomi- og bevilgningsreglementet. Det betyr at Forskningsrådet også selv må vurdere tiltak som gjør at aktiviteten blir på nivå med bevilgningene. Omfanget av tiltak vil avhenge av hvor lang tid Forskningsrådet får på å rydde opp.
— Hva slags mandat har det nye styret fått fra Kunnskapsdepartementet?
— Styrets hovedoppgaver fremkommer av vedtektene og de ligger fast. Styret er Forskningsrådets øverste organ og er ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Så vil selvsagt virksomhets- og økonomistyring bli sentralt framover for det nye styret i tillegg til de faglige oppgavene nevnt i vedtektene. Kunnskapsdepartementet har i dag (mandag 16.mai red.mrk) sendt Forskningsrådet oppdrag om å gjennomføre en ekstern gjennomgang av budsjett- og økonomisituasjonen, forteller statsråden.
— Oppsiktsvekkende
— I henhold til notatet fra DFØ: Statsråden kunne også i denne situasjonen for Forskningsrådet bare bedt om en fullmakt fra Stortinget til Forskningsrådet. Hvorfor valgte du ikke en slik løsning?
— Det vil ikke løse problemet med at Forskningsrådet samlet sett ligger an til å gå betydelig i minus i årene fremover. Som vi har sagt, så vil Kunnskapsdepartementet gjennomgå hele budsjetteringen av Forskningsrådet. Mulige forslag til fullmakter vil være en del av dette arbeidet.
Halvorsen: — Full tillit til Mari Sundli Tveit
Mandag ettermiddag 16. mai hadde Forskningsrådets nye styre møte.
Her gikk de gjennom flere utredninger laget av administrasjonen i Forskningsrådet om den økonomiske situasjonen i og rundt rådet.
Den nyoppnevnte styrelederen Kristin Halvorsen forteller at de på dagens styremøte fikk en felles gjennomgang og felles forståelse for situasjonen.
— Det er stor uro i sektoren, kan du berolige dem?
— Her er det betydelige kortsiktige utfordringer, og samtidig må vi også se på langsiktige løsninger. Jeg er selv direktør ved et forskningsinstitutt og kjenner selv på uroen, understreker Halvorsen overfor Khrono.
Hun sier at de meget snart vil få på plass en ekstern gjennomgang av situasjonen i og rundt Forskningsrådet, og at hun håper de kan komme tilbake om få dager med hvem og hvordan dette skal skje.
— Det nye styret har full tillit til administrerende direktør Mari Sundli Tveit og vi har etablerte et godt samarbeid med administrasjonen, understreker Halvorsen, i sine knappe kommentarer etter mandagens møte.
