forskningsrådet
Vil be om frivillige utsettelser av forskning
Frivillige utsettelser i allerede tildelte forskningsprosjekter kan være en del av medisinen når det skal ryddes opp i de økonomiske problemene i Forskningsrådet.
Styreleder Kristin Halvorsen vil be om frivillig innsats fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for å få orden på økonomien i Forskningsrådet.
Det sa hun på et møte som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hadde med hele sektoren onsdag. Her deltok nær 150 personer fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet.
Halvorsen sa at det kunne handle om frivillige utsettelser på prosjekter på «de røde postene», det vil si postene som har negative avsetninger. Det gjelder blant annet Sentre for fremragende forskning, EU-støtte-ordningen for forskningsinstituttene (RES-EU) og Fripro-ordningen for banebrytende forskning.
— Men ikke sett folk i gang med dette nå. Når vi har fått en god oversikt og vi vet hva vi ønsker av frivillig innsats, vil vi sende ut et brev til sektoren, sa hun på møtet.
Sundli Tveit: En viktig dialog å ta
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier til Khrono at spørsmålet om å forskyve prosjekter vil være en viktig runde å ta.
— Dere har en rekke løpende prosjekter som har fått tilsagn om finansiering. I hvilken grad står de i fare for å oppleve kutt?
— Det vi jobber ut i fra når det gjelder eksisterende prosjektportefølje er kun frivillighet. Det er en del av dialogen med institusjonene. Det kan for eksempel handle om forskyvning av prosjekter, som kan bidra til økt likviditet. Men her har vi ikke gått ut med noen endelig bestilling. Men det kan ha stor innvirkning på den faktiske likviditetssituasjonen. Så det er en viktig dialog og runde å ha, sier Sundli Tveit.
Vil være behjelpelige
Leder av Forskningsinstituttenes fellesarena, Lars Holden, sa på sektormøtet onsdag at instituttene vil være behjelpelige med å forskyve prosjekter, hvis de blir bedt om det.
— Men det kan ikke være slik at den enkelte forsker skal ha ansvar for dette - det må være et ledelsesansvar, sa han.
Holden sa videre at han skjønner at Ola Borten Moe ønsker å få kontroll på situasjonen og vil rydde opp i Forskningsrådet, men påpekte at statsråden også har ansvar for at det blir en myk landing når tiltakene gjennomføres.
Han har tatt til orde for at Forskningsrådet må få de nødvendige fullmakter til å overføre midler mellom budsjettposter for på den måten å få en mer effektiv ressursutnyttelse.
— Jo raskere vi kan få fullmakter på plass, desto bedre, sa Holden.
Whittaker: Dypt bekymret
Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) sa at de ønsker å bli tatt med i diskusjonen om hvilke tiltak som skal til for å rydde opp i Forskningsrådet.
— UHR er dypt bekymret over de svært negative konsekvensene dette kan få for forskningen. Det er viktig at behovet for raskt å komme i økonomisk balanse avveies mot de negative konsekvensene for forskningen, sa hun.
Rice: I beste fall utsettelser
NMBU-rektor Curt Rice sier i etterkant at han synes møtet var «ålright».
— Jeg opplevde statsråden som forsonende når han understreker at norsk forskningspolitikk står ved lag. Kristin Halvorsen og Mari Sundli Tveit er som vanlig tillitvekkende og når jeg hører at de mener at dette kan løses, så senker jeg skuldrene litt, sier han, men han legger til:
— Likevel, det blir i beste fall utsettelser og i verste fall kutt. Det hadde vært betryggende å høre statsråden si rett ut at han trenger forskning for å løse de utfordringene som regjeringa er opptatt av, og kanskje til og med være litt mer spesifikk på det, men jeg hører ikke helt det.