Debatt ● henrik asheim

Forsknings­budsjettene har nytt godt av åtte borgerlige år

— Jeg håper de neste årene også gir norsk forskning gode vilkår både her hjemme, men også gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid som EØS-avtalen gir oss.

Henrik Asheim er avtroppende forsknings- og utdanningsminister for Høyre.
Henrik Asheim
Avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Arven etter Høyre i regjering er en realvekst i forskningsbudsjettene på rundt 28 prosent med forslag til statsbudsjett for neste år. I 2016 nådde vi for første gang målet om at staten skulle bruke 1 prosent av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling. Siden har forskningsbudsjettene vært over prosentmålene. Det skjer samtidig som at norske aktører henter hjem rekordhøye summer fra EU. Det bidrar til at næringslivet vårt kan holde seg konkurransedyktige og at vi stadig utvikler nye løsninger på både store og små samfunnsutfordringer.

Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2017 uttalte daværende leder av Norges Forskningsråd Arvid Hallén at de aldri hadde opplevd en slik forutsigbarhet i forskningsbudsjettene. Der den rødgrønne regjeringen gikk opp og ned som en jojo, har denne regjeringen hatt en jevn og høy satsing og vært opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet. Det skyldes også at Høyre i regjering tok initiativ til Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. En ambisiøs plan forplikter, men den gir økt forutsigbarhet for sektoren.

Fordi det er ingen tvil om at utfordringene står i kø. Klimakrisen og det grønne skiftet, demografiendringer, behov for bedre og mer effektive helsesystemer og trangen etter å finne svar på kreftgåten blir ikke noe mindre med årene.

Men skal vi lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene må vi også samarbeide på tvers av landegrensene. Derfor har vi vært opptatt av Norge skal være med på den internasjonale arenaen gjennom blant annet EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Nyeste artikler

Mest lest

Takket være EØS-avtalen kan norske bedrifter, offentlige virksomheter og akademiske institusjoner søke på lik linje med deltakere fra EU-land. Det gir tilgang på bedre nettverk, spisskompetanse og kunnskap vi ikke har her hjemme. De siste årene i det gamle rammeprogrammet har det vært både flere norske aktører som søker, de lykkes også bedre enn noen gang og næringslivet rapporterer om at dette vil gi nye arbeidsplasser.

Gjennom det gamle rammeprogrammet har flere norske forskningsprosjekter kommet et steg videre og sørget for verdiskaping her hjemme og nyvinninger globalt. Østfoldsbedriften Epiguard for eksempel som lager Epishuttle, en isolasjonsenhet for transport av pasienter. Den sikrer omverdenen mot smitte fra alvorlig syke, og pasienten mot et skadelig miljø. De har fått 2,5 millioner euro fra EU.

Ved NTNU har May-Britt Tessem fått 1,5 millioner euro for å forske på prostatakreft. I prosjektet skal hun skille de aggressive fra de mindre aggressive typene av prostatakreft, noe som vil gjøre både diagnose og behandlingen mer persontilpasset.

Offentlig sektor har også fått øynene opp for Horisont 2020. Stadig flere kommuner vinner frem i kampen og forskningsmidlene. Det kommer innbyggeren og miljøet til gode. Klimaendringene skaper blant annet problemer for vann- og avløpssystemene våre. Bergen kommune deltok sammen med blant annet NTNU i Horisont 2020-prosjektet Bringing innovation to ongoing water management (BINGO). Våtere vær gir mer overvann. Det er ikke et særskilt norsk problem, men et felles problem som det derfor er fornuftig å finne felles løsninger på. Det gjør BINGO.

For Bergen har målene med prosjektet vært bedre håndtering av overvann, et bedre bymiljø og stabil vannkvalitet i Puddefjorden. Men ikke minst gir prosjektet andre kommuner en mulighet til å lære av Bergen og de andre byene i BINGO.

Jeg håper de neste årene også gir norsk forskning gode vilkår både her hjemme, men også gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid som EØS-avtalen gir oss og gode støtteordninger for å vinne frem i den internasjonale konkurransen.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattsider

regjeringen meninger høyre henrik asheim forsknings- og høyere utdanningsminister eøs eu debatt arvid hallén stortingsvalg 2021
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS