Debatt ● henrik asheim
Forskningsbudsjettene har nytt godt av åtte borgerlige år
— Jeg håper de neste årene også gir norsk forskning gode vilkår både her hjemme, men også gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid som EØS-avtalen gir oss.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arven etter Høyre i regjering er en realvekst i forskningsbudsjettene på rundt 28 prosent med forslag til statsbudsjett for neste år. I 2016 nådde vi for første gang målet om at staten skulle bruke 1 prosent av brutto nasjonalprodukt til forskning og utvikling. Siden har forskningsbudsjettene vært over prosentmålene. Det skjer samtidig som at norske aktører henter hjem rekordhøye summer fra EU. Det bidrar til at næringslivet vårt kan holde seg konkurransedyktige og at vi stadig utvikler nye løsninger på både store og små samfunnsutfordringer.
Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2017 uttalte daværende leder av Norges Forskningsråd Arvid Hallén at de aldri hadde opplevd en slik forutsigbarhet i forskningsbudsjettene. Der den rødgrønne regjeringen gikk opp og ned som en jojo, har denne regjeringen hatt en jevn og høy satsing og vært opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet. Det skyldes også at Høyre i regjering tok initiativ til Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. En ambisiøs plan forplikter, men den gir økt forutsigbarhet for sektoren.
Fordi det er ingen tvil om at utfordringene står i kø. Klimakrisen og det grønne skiftet, demografiendringer, behov for bedre og mer effektive helsesystemer og trangen etter å finne svar på kreftgåten blir ikke noe mindre med årene.
Men skal vi lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene må vi også samarbeide på tvers av landegrensene. Derfor har vi vært opptatt av Norge skal være med på den internasjonale arenaen gjennom blant annet EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.
Takket være EØS-avtalen kan norske bedrifter, offentlige virksomheter og akademiske institusjoner søke på lik linje med deltakere fra EU-land. Det gir tilgang på bedre nettverk, spisskompetanse og kunnskap vi ikke har her hjemme. De siste årene i det gamle rammeprogrammet har det vært både flere norske aktører som søker, de lykkes også bedre enn noen gang og næringslivet rapporterer om at dette vil gi nye arbeidsplasser.
Gjennom det gamle rammeprogrammet har flere norske forskningsprosjekter kommet et steg videre og sørget for verdiskaping her hjemme og nyvinninger globalt. Østfoldsbedriften Epiguard for eksempel som lager Epishuttle, en isolasjonsenhet for transport av pasienter. Den sikrer omverdenen mot smitte fra alvorlig syke, og pasienten mot et skadelig miljø. De har fått 2,5 millioner euro fra EU.
Ved NTNU har May-Britt Tessem fått 1,5 millioner euro for å forske på prostatakreft. I prosjektet skal hun skille de aggressive fra de mindre aggressive typene av prostatakreft, noe som vil gjøre både diagnose og behandlingen mer persontilpasset.
Offentlig sektor har også fått øynene opp for Horisont 2020. Stadig flere kommuner vinner frem i kampen og forskningsmidlene. Det kommer innbyggeren og miljøet til gode. Klimaendringene skaper blant annet problemer for vann- og avløpssystemene våre. Bergen kommune deltok sammen med blant annet NTNU i Horisont 2020-prosjektet Bringing innovation to ongoing water management (BINGO). Våtere vær gir mer overvann. Det er ikke et særskilt norsk problem, men et felles problem som det derfor er fornuftig å finne felles løsninger på. Det gjør BINGO.
For Bergen har målene med prosjektet vært bedre håndtering av overvann, et bedre bymiljø og stabil vannkvalitet i Puddefjorden. Men ikke minst gir prosjektet andre kommuner en mulighet til å lære av Bergen og de andre byene i BINGO.
Jeg håper de neste årene også gir norsk forskning gode vilkår både her hjemme, men også gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid som EØS-avtalen gir oss og gode støtteordninger for å vinne frem i den internasjonale konkurransen.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattsider
Nyeste artikler
Kjerkol-saken: — Kunne skjedd hvor som helst
Universitet varsler rettslige skritt etter video av dansende kvinnelige studenter
Fleire vegar inn til lærarutdanningane
Fortsatt ikke klarsignal for psykologi i Agder
Studentleder: — Må prioritere bort studiene eller bli utbrent
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Sensorene reagerte ikke på 19 prosent tekstlikhet. — Nisselueuniversitet
Vil legge ned utdanning og innfører nullopptak i høst
Regjeringen åpner for å bli lærer uten master
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad