Debatt ● karl øyvind jordell
Den nye helvetes-debatten, ikke om det hinsidige, men om lærertetthet
Det ville være fint om Trude Gunnes kommenterte fremskrivningene som viste et underskudd på 12-15.000 i opptaket til lærerutdanningen for 2020.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LÆRERUTDANNING| I et innlegg på Khrono, med overskrift «SSBs beregninger av framtidig lærertetthet er verken fra helvete eller himmelen», skriver Gunnes i Statistisk sentralbyrå 5.8.: «Jordells beskrivelser av LÆRERMOD er misvisende.» Og hun konkluderer slik: «Framskrivingene bør derfor ikke skremme noen fra å starte på en lærerutdanning.»
Begge påstandene krever en kommentar. Jeg må her gripe tilbake til hva jeg skrev på Khrono 24.4.:
«… departementet [publiserte] i en pressemelding 15.3. … en tabell som viser at det i 2030 vil bli et overskudd på over 20.000 lærere i grunnskole og studieforberedende retninger i videregående skole, hvorav over 4000 grunnskolelærere.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dette var basert på framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, som statsråden omfavnet, fordi de kunne brukes for å forsvare hans opptakspolitikk: «Hverken gjennomføringstallene eller SSBs framskrivning er argumenter for å senke kravene, snarere tvert om et argument for å beholde dem.»
Statsråden tok ikke hensyn til at SSB utstyrer seg med skylapper når de framskriver. Byrået hadde riktignok i en kommentar (men ikke i tabellene) tatt hensyn til at det i år nesten ikke utdannes lærere. Men effekter av den såkalte avskiltingen og koronasituasjonen var ikke med i beskrivelsen av utgangssituasjonen. Og byrået minnet ikke om at de stort sett tar feil ved framskrivinger – for ikke mange år siden hadde man to, som anslo lærermangelen i 2020 til 12-15000.
Heller ikke departementet tok hensyn til disse faktorene. Tvert i mot: Man presterte i sin tabell å legge til grunn at lærermangelen var 128 i 2020 (den var ifølge grunnskolestatistikken minst 20 ganger så stor), og at det allerede i 2025 ville bli et overskudd på 200 lærere (selv om avskiltingen blir avlyst, vil det kunne bli et underskudd på 6000).»
«SSB har sikkert rett i at vi på papiret kan få et overskudd av lærere fram mot 2040. Men det er på papiret – i realiteten vil overskuddet bli borte fordi man senker antall studieplasser, og fordi færre vil søke.
Det er dette siste som dessverre har slått inn allerede i år, blant annet fordi SSBs tall for overskudd ikke håndterer viktige faktorer som gjør seg gjeldende nå og i nær fremtid: Dagens mangel, samt forventet overhyppighet av pensjoneringer, dels som følge av pandemien, dels som følge av at mange eldre lærere som har vært fullt ut kvalifisert, ikke gidder å sette seg på skolebenken innen 2025 for å unngå å bli avskiltet (effekten av dette siste vil falle sterkt dempet hvis/når det blir regjeringsskifte). Dermed viser SSBs og departementets tabeller overskudd på lærere allerede i nær fremtid.
Det fremgår at jeg uttaler meg kritisk om SSBs fremskriving, fordi den ikke synes å ta høyde for tre faktorer: 1) manglende produksjon i år, 2) effekter av avskiltingen og 3) effekter av koronaen.
Karl Øyvind Jordell
Situasjonen er besynderlig, fordi SSB i en annen utredning, fra noen få år tilbake, har bidratt til å overdrive dagens (eller gårsdagens) lærermangel, ved å presentere tall som viser at mangelen var på over 10.000. Det var og er den ikke.”
Det fremgår at jeg uttaler meg kritisk om SSBs fremskriving, fordi den ikke synes å ta høyde for tre faktorer: 1) manglende produksjon i år, 2) effekter av avskiltingen og 3) effekter av koronaen. Dette er mer enn en ‘beskrivelse’ av LÆRERMOD – det er en påpekning av dens svakheter. Jeg er ikke alene om å peke på slike. Professor Falch, som nok har bedre greie på slike modeller enn jeg, skrev 4.8.:
«Slike framskrivninger krever mange og rigide forutsetninger. Det forutsettes i all hovedsak at alle forhold blir som dagens trender. Det er derfor et spørsmål om hvor nyttige slike framskrivninger er fordi all erfaring tilsier at trender endres.»
Jeg imøteser Gunnes’ kommentarer på dette punkt.
Så til at ingen bør bli skremt fra å starte på en lærerutdanning.
Her imøteser jeg Gunnes kommentarer til det jeg har kalt statsrådens omfavnelse av fremskrivingen, og følgende kommentar fra meg, jfr ovenfor:
«Potensielle søkere, eller deres nærmeste, som påvirker dem i valg av yrke, vil feste seg ved disse tallene [fra SSB], og ikke spredte forsøk, bl.a fra meg, på å problematisere dem.»
Det gir liten mening at Gunnes fremmer en normativ påstand, at ingen bør la seg skremme. Årets nedgang i søkning er en klar indikasjon på at en del allerede er blitt skremt.
Endelig ville det være fint om Gunnes kommenterte fremskrivningene som viste et underskudd på 12-15.000 i 2020, og i den sammenheng besvarte Falchs spørsmål om hvor nyttige slike fremskrivninger er.
Det er et viktigere spørsmål enn om de er fra himmelen eller helvete. Men jeg mener nok de er fra helvete, fordi de, med den status tall fra SSB har, kan forlede unge mennesker til ikke å velge et viktig yrke.
