Opptak
Fortsatt nedgang for lærerutdanningene. Nær to av tre tilbud har ledige plasser
Lærerutdanningene klarer ikke fylle opp studieplassene sine. Nedgangen i opptaket ved de ulike lærerutdanningene varierer fra tre til 15 prosent. Pedagogstudentene er bekymret for utviklingen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag 23. juli ble de første opptakstallene offentliggjort på en pressekonferanse. Både søker- og opptakstallene slår rekordene satt ved fjorårets opptak til høyere utdanning.
To utdanningsområder har nedgang i antall søkere. Det ene er samfunnsfag, men også lærerutdanningene innen både grunnskole, barnehagelærer og lektorutprogrammene opplever færre søkere.
— Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar på hva det skyldes og hvordan vi unngår det. Jeg tror det handler mye om statusen til læreryrket og hvordan vi rekrutterer flere til utdanningene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til Khrono.
Størst nedgang på trinn 5-10: Halvparten av lærestedene fyller ikke plassene
Det er ved årets hovedopptak 968 færre (-4,1 prosent) kvalifiserte søkere, og 417 (-3,5 prosent) færre søkere med tilbud om studieplass til grunnskolelærerutdanninger og lektorprogrammene.
Størst nedgang i søkere som har fått tilbud i førsteopptaket har studiene for grunnskolelærerutdanningene 5.-10. trinn, her er nedgangen 14,9 prosent.
Nedgangen for 1.-7. trinn er på 3,6 posent og for lektorprogrammene (8.-13. trinn) er nedgangen 4,3 prosent.
I faktanotatet til Samordna opptak heter det om utdanningene ved trinn 5-10:
«Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 er den utdanningstypen innenfor lærerutdanningene med størst nedgang i antall søkere, førstevalgssøkere, søkere kvalifisert og søkere med tilbud. Antall søkere som har grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 som minst ett av sine studieønsker, er det laveste antallet de siste 10 årene. Vi ser også at det er svært få tilbud målt mot planlagte studieplasser i forhold til andre utdanningsområder og -typer. Dette skyldes at halvparten av lærestedene ikke får fylt opp studiene sine».
— Svært bekymringsfullt for hele samfunnet
Leder av Pedagogstudentene i utdanningsforbundet, Elise Håkull Klungtveit, konstaterer at den nedadgående søkertall fortsetter også i år.
— Dette er ikke overraskende, men svært bekymringsfullt for hele samfunnet. Pedagogstudentene håper de som har fått tilbud takker ja til plass, men er bekymret over hvor få som vil og får muligheten til å bli lærere, sier Klungtveit i en pressemelding.
Pedagogstudentene trekker også fram at de har pekt på flere av de største problemene ved utdanningene og at veien fremover må bestå av kloke opptakskrav og kvalitetsløft, og dermed bedre finansiering av lærerutdanningene.
— Lærerutdanningene er underfinansiert noe som går på bekostning av kvaliteten. Det kommer til et punkt der det ikke lenger hjelper å snakke om hvor viktig lærerstudentene er om man ikke følger opp med målrettede tiltak og handling. Vi håper for alle sin del, for studenter, elever, foreldre og storsamfunnet, at ord blir til handling når det kommer til lærerstudiene i tiden fremover, sier Klungtveit.
Overfor Khrono poengterer Klungtveit også at Pedagogstudentene har tatt til orde for at «mattefireren» er et feilslått tiltak for opptak til lærerstudiene.
— Pedagogstudentene mener at strenge opptakskrav er en styrke, men at kravet om karakteren firere i matematikk stenger alt for mange høyt kvalifiserte ut fra lærerutdanningene, sier Klungtveit.
Hun mener også at regjeringen tar feil når regjeringen de viser til at «mattefireren» fører til økt gjennomføring.
— Det er et generelt høyere karaktersnitt som er avgjørende for gjennomføringen. Derfor mener vi at regjeringen må lytte til oss og innføre et generelt opptakskrav på 40 skolepoeng for opptak til lærerutdanningene, sier Klungtveit.
Asheim: Flere med tilbud i dag enn for 8 år siden
Statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim virker foreløpig ikke veldig bekymret. Han er opptatt av at nedgangen ikke blir til en trend.
— Søkertallene er lave på lærerutdanningene. Hva skal man gjøre med det?
— Nå er det viktig å huske på at det er pil som har gått oppover, og nå går den litt ned. Det er fortsatt flere enn i 2018, og det er 30 prosent flere som får tilbud enn i 2013. Det er en suksesshistorie, men vi ser at det går ned nå, og det et er viktig at dette ikke blir en trend, sier Asheim til Khrono.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet kommenterte Asheim følgende før helgen:
— En god lærer er det viktigste for elevenes læring og vi trenger flere kvalifiserte lærere ute i norske klasserom. Derfor skulle jeg helst sett at enda flere søkte og fikk tilbud om plass ved en lærerutdanning. Samtidig er det viktig å si at tallene fortsatt er høye. Det er fjerde året på rad at godt over 11.000 får tilbud om studieplass på lærerutdanningene. Til sammenligning fikk 8599 tilbud i 2013. De siste årene har flere studenter møtt til grunnskolelærerutdanningene, færre har droppet ut tidlig i studiet og flere har fullført, sier Asheim.
Lønn og arbeidsvilkår er viktig
Pedagogstudentene peker på at det er et stort behov for lærere i norske skoler og barnehager. Landets lærerstudenter vet fra en undersøkelse at lønn- og arbeidsvilkårene er et av de største motargumentene for å velge seg læreryrket.
— For at en skal ville søke seg til lærerutdanningene, mener vi det er helt avgjørende at yrket har bedre lønnsvilkår enn det som er realiteten i dag. Lærerne har over mange år vært lønnstapere, selv med en lang og krevende utdanning. Vi mener det er avgjørende for rekrutteringen at det tas på alvor, sier Klungtveit.
— Tror du det burde komme noen gode insentiver som i arbeidslivet for å få flere studenter til å søke seg inn på lærerutdanningene?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Jeg tenker at det er symptomatisk at vi legger bak oss et halvannet år som har vært som det har vært i skolen og i barnehagen, det har vært et kjempekrevende år. Vi legger bak oss et lønnsoppgjør som endte dårlig for lærerne. Det å nå se sammenhengen mellom lønns- og arbeidsvilkårene i skolen og barnehagen og søkertallene og opptaket til lærerutdanningen er kjempeviktig. Det må politikerne ta ansvar for, svarer Klungtveit.
Mange steder med ledige plasser
Mandag 19. juli annonserte Samordna opptak alle utdanninger der det var helt ledige studieplasser, altså utdanninger som ikke hadde klart å fylle opp plassene med kvalifiserte søkere.
Det var 45 av 66 utdanningen innen grunnskolelærerutdanning som hadde ledige studieplasser, bare en tredjedel av utdanningene hadde klart å fylle opp plassene sine. Det går ikke fram av oversikten hvor mange ledige studieplasser det er på hver enkelt utdanning
Oversikten over steder det er ledige studieplasser varierer fra dag til dag, alt ettersom søkere eventuelt har søkt på opptak.
Mandag 26. juli klokken 14.30 er det fortsatt ledige studieplasser på 40 av 66 lærerutdanninger for grunnskolelærere, både trinn 1-7 og trinn 5-10 inkludert.
— Skyldes framskrivning «fra helvete»
Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og er blant de som år etter år har studert søkertall, opptakstall og ansatt-tall innen lærerutdanning og yrke i detalj.
Om årsaken til årets nedgang er Jordell ikke i tvil:
— Nedgangen skyldes Statistisk sentralbyrå (SSB) sin, hva jeg vil kalle «fremskrivning fra helvete» som kom i våres, rett i forkant av søknadsfristen i april.
SSB la i våres fram tall som viste at det innen x antall år ville bli overskudd av lærere, ikke lærermangel slik man tidligere hadde kommunisert.
Jordell mener også at departementet håndterte SSB sin framstilling på en svært lite kritisk måte, noe som også bidro negativt til søker- og opptakstall, mener Jordell.
— SSB har sikkert rett i at vi på papiret kan få et overskudd av lærere fram mot 2040. Men det er på papiret – i realiteten vil overskuddet bli borte fordi man senker antall studieplasser, og fordi færre vil søke, sier Jordell, som deretter trekker fram:
— Når det likevel har vært en (beskjeden) nedgang i søkningen til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 (3,6 prosent) og en stor nedgang for utdanningen for trinn 5-10 (14,9 prosent), skyldes det knapt at man på grunn av pandemien ikke har kunnet drive vanlig rekrutteringsarbeid, slik det fremheves i pressemeldingen om opptaket, sier Jordell.
