Debatt trude gunnes

SSBs beregninger av framtidig lærertetthet er verken fra helvete eller himmelen

Karl Øyvind Jordell er misvisende i sine beskrivelser av hva LÆRERMOD-fremskrivningene sier.

Hovedårsaken til det beregnede overskuddet av lærerutdannede i årets framskrivinger er at etterspørselen går ned, fordi det blir færre barn i skolepliktig alder i årene fremover, skriver SSB-forsker Trude Gunnes .
Hovedårsaken til det beregnede overskuddet av lærerutdannede i årets framskrivinger er at etterspørselen går ned, fordi det blir færre barn i skolepliktig alder i årene fremover, skriver SSB-forsker Trude Gunnes .
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LÆRERUTDANNING| Karl Øyvind Jordell uttaler i et innlegg 28. juli at SSBs LÆRERMOD-framskrivinger har skylden for årets lave søkertall for lærerutdanningene. LÆRERMOD er en modell som framskriver om vi klarer å opprettholde den nåværende lærertettheten 20 år framover i tid. Jordells beskrivelser av LÆRERMOD er misvisende.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

SSB framskriver hvert andre år tilbud og etterspørsel av ulike typer lærere, basert på modellen LÆRERMOD. Modellen definerer en lærer ut ifra utdanning, ikke yrke, og framskrivingene gjøres for barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningene, lektor- og faglærerutdanningene, praktisk pedagogisk utdanning allmennfag og praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag.

For hver ny framskriving oppdateres modellen med et nytt datagrunnlag slik at vi får et oppdatert bilde av veksten i antall nye lærere og framtidige barn og unge i barnehage- og skolealder. LÆRERMOD anslår om vi klarer å opprettholde den nåværende lærertettheten 20 år framover i tid, gitt antall nye lærere og utviklingen i antall barn og unge.

En framskriving er ingen prognose om hva som er en sannsynlig utvikling i årene og tiårene framover. Modellen angir framtidig lærertilbud gitt at dagens kandidatproduksjon og pensjoneringsatferd holdes konstant. Modellen forteller oss dermed om dagens studenttall, fullføringsprosent og avgang på grunn av alder er bærekraftig på lang sikt.

En framskriving er ingen prognose om hva som er en sannsynlig utvikling i årene og tiårene framover.

Trude Gunnes, forsker i SSB

Beregningene i LÆRERMOD svinger fra gang til gang fordi modellen påvirkes av en rekke faktorer: Antall yrkesaktive lærere i startåret for beregningen, antall oppmeldte lærerstudenter, andel som fullfører utdanningen, alder- og kjønnsfordeling og beregninger for antall framtidige barn og unge i befolkningen.

Beregningene i årets rapport baserer seg på registerdata fra 2019. Opptaket av nye grunnskolelærerstudenter i 2019 var 3 442, 360 flere enn i 2017. Fullføringsprosenten til grunnskolelærere var på 67 prosent, som er to prosentpoeng høyere enn i 2017. LÆRERMOD benytter ikke antall søkere til lærerutdanningene. LÆRERMOD benytter tall på oppmeldte studenter, hentet fra nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Utdanningsopplysningene omfatter registrerte studenter per 1. oktober. Tall for 2021 er dermed ikke er klare.

Hovedårsaken til det beregnede overskuddet av lærerutdannede i årets framskrivinger er at etterspørselen går ned. Ifølge SSBs seneste befolkningsframskrivinger fra 2020 skal det nemlig bli færre barn i skolepliktig alder i årene framover.

Et beregnet framtidig læreroverskudd signaliserer ikke at vi produserer for mange lærerutdannede i Norge. Men det indikerer at dersom dagens kandidatproduksjon av nye lærere opprettholdes, vil det tillate en økning i lærertettheten på sikt – en forbedring av dagens situasjon. For barnehagesektoren kan et overskudd av barnehagelærere bidra til at andelen barnehagelærere blant de ansatte øker, noe som er en politisk målsetting. I grunnskolen kan lærermangelen og andelen ansatte uten lærerutdanning reduseres. I videregående skole kan flere unge og voksne ta videregående opplæring uten at lærertettheten går ned.

Framskrivingene bør derfor ikke skremme noen fra å starte på en lærerutdanning. Tvert imot kan framskrivingen motivere de som mangler lærerutdanning, men jobber i barnehage og skole, til å ta en pedagogisk utdanning.

Dere kan lese mer om ulike statistikker om ansatte i barnehage og skole her. Her finnes også lenke til den siste LÆRERMOD-rapporten. Ny LÆRERMOD-framskriving kommer våren 2023 basert på registerdata fra 2021 samt en oppdatert befolkningsframskriving fra 2022.

Powered by Labrador CMS