Debatt karl øyvind jordell

Lærernedgang skyldes SSBs fremskrivning fra helvete

På papiret har SSB sikkert rett i at vi kan få et overskudd av lærere fram mot 2040. I realiteten vil overskuddet bli borte fordi man senker antall studieplasser, og fordi færre vil søke.

SSBs og departementets tabeller viser feilaktig at vi kan få overskudd på lærere allerede i nær fremtid. . Men grunnskolestatistikken viser at lærermangelen er på cirka 2000 årsverk, som det kreves cirka 2500-3000 lærere for å dekke, avhengig av hvor stor stillingsbrøk lærerne har, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

SSBs og departementets tabeller viser feilaktig at vi kan få overskudd på lærere allerede i nær fremtid. . Men grunnskolestatistikken viser at lærermangelen er på cirka 2000 årsverk, som det kreves cirka 2500-3000 lærere for å dekke, avhengig av hvor stor stillingsbrøk lærerne har, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LÆRERUTDANNING| Ved en vurdering av årets søkertall til lærerutdanningene er det viktig å være klar over at opptakskravene i realiteten er satt ned, både kravet om 3,5 i snitt fra videregående, og kravet om 4 i matematikk. Dette gjelder ikke alle studenter, men det gjelder søkere fra de siste to kullene, som vel utgjør den største del av søkermassen. Årets kull var fritatt for eksamen i matte i fjor; de som normalt ville ha kommet opp til eksamen, fikk beholde standpunkt-karakteren, som ikke ble trukket ned av eksamenskarakteren; den er i snitt flere tideler lavere enn standpunkt. Begge kull har vært fritatt for de eksamener som tas i siste år.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Jeg har ikke gjort forsøk på å beregne tallstørrelsen for hvor mye kravet har sunket. Men hva angår gjennomsnittskravet på 3,5 er jeg overbevist om at det ligger på det nivået jeg i en årrekke har hevdet det må justeres ned til for å få fylt opp studieplassene, cirka 3,3.

Når det likevel har vært en (beskjeden) nedgang i søkningen til GLU 1-7 (3,6 prosent) og en stor nedgang for GLU 5-10 (14,9 prosent), skyldes det knapt at man på grunn av pandemien ikke har kunnet drive vanlig rekrutteringsarbeid, slik det fremheves i pressemeldingen om opptaket. Hovedårsaken er hva jeg i våres kalte Statistisk sentralbyrås ‘fremskrivning fra helvete’ og departementets lite kritiske kommentarer til den, som ble spredt i mange medier like før søknadsfristen i april. SSB har sikkert rett i at vi på papiret kan få et overskudd av lærere fram mot 2040. Men det er på papiret – i realiteten vil overskuddet bli borte fordi man senker antall studieplasser, og fordi færre vil søke.

Det er dette siste som dessverre har slått inn allerede i år, blant annet fordi SSBs tall for overskudd ikke håndterer viktige faktorer som gjør seg gjeldende nå og i nær fremtid: Dagens mangel, samt forventet overhyppighet av pensjoneringer, dels som følge av pandemien, dels som følge av at mange eldre lærere som har vært fullt ut kvalifisert, ikke gidder å sette seg på skolebenken innen 2025 for å unngå å bli avskiltet (effekten av dette siste vil falle sterkt dempet hvis/når det blir regjeringsskifte). Dermed viser SSBs og departementets tabeller overskudd på lærere allerede i nær fremtid.

Situasjonen er besynderlig, fordi SSB i en annen utredning, fra noen få år tilbake, har bidratt til å overdrive dagens (eller gårsdagens) lærermangel, ved å presentere tall som viser at mangelen var på over 10.000. Det var og er den ikke. Grunnskolestatistikken viser at den er på cirka 2000 årsverk, som det kreves cirka 2500-3000 lærere for å dekke, avhengig av hvor stor stillingsbrøk lærerne har.

Heldigvis foreligger nå en analyse av de to måtene å beregne mangelen på. Den viser at byråets anslag er tilnærmelsesvis meningsløst, fordi ufaglærte lærere som bare underviser et fåtall timer, teller like mye som de som underviser i stilling:

«I SSB sin statistikk teller man antall lærere som mottar lønn den gitte uka i november. En lærer som jobber en time teller like mye som en lærer som jobber hver time hele uka. For de faste ansatte lærerne utgjør ikke dette noen stor forskjell. Når vikarer (timelærere) inkluderes, slik som det gjøres i SSBstatistikken, kan det gi store utslag.»

Ingen – heller ikke Utdanningsforbundet – kan mene at full eller bedre lærerdekning skal innebære den samme utbredelsen av deltidsjobber som den vi har nå, der en stilling ofte dekkes av mange ufaglærte vikarer.

Jeg er foreløpig ikke veldig bekymret for den kraftige nedgangen for GLU 5-10, fordi disse klassetrinnene også dekkes av lærere som utdannes gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Nedgangen for trinn for GLU 1-7 vil være mindre bekymringsfull dersom en ny regjering justerer karaktergrensa ned til det nivået viruset har lagt seg på, altså cirka 3,3.

Da er det håp om å fylle studieplassene, så meget mer som kravet om 4 i matte ifølge de rød-grønne vil falle bort. Men man må senke kravet om 3,5 i snitt i noen år, for å få bukt med mangelen, og virkningene av ‘fremskivningen fra helvete’.

Ingen – heller ikke Utdanningsforbundet – kan mene at full eller bedre lærerdekning skal innebære den samme utbredelsen av deltidsjobber som den vi har nå, der en stilling ofte dekkes av mange ufaglærte vikarer.

Karl Øyvind Jordell

For lærermangelen vil bli større enn det den edruelige grunnskolestatistikken viser. Som følge av utvidelsen av lærerstudiet til fem år, mister vi ett års produksjon (cirka 2000). De fleste mister vi i år; de som er blitt forsinket, mister vi i de neste årene. Og forsinkelsene vil bli større, fordi de svakeste studentene vil ha problemer med masteroppgaven. Noen av dem vil ikke klare den, slik at frafallet på lærerutdanningene vil øke, kanskje fra 30 til 40 prosent. Det som er vanskeligst å beregne, er overhyppighet i pensjoneringer.

Tall fra Rogaland indikerer dobling av pensjoneringer i år, hvor effekten av pandemien vel er sterkest; et rimelig anslag for dette er 1500. Overhyppighet som følge av avskiltingen har neppe slått inn i særlig grad, og vil langt på vei falle bort, dersom de rødgrønne tar over. Summen blir dagens mangel på 3000 (inkluderer 700 som mangler for at lærernormen skal være oppfylt) pluss 2000 (bortfall av produksjon i år og senere) pluss høyere frafall (200 i året?) pluss pandemien (1500), i sum 6-7000, pluss mulig effekt av avskiltingen.

Det er gledelig at utviklingen i Nord-Norge er gunstigere enn landsgjennomsnittet for GLU 1-7. Antall tilbudte plasser har økt fra 102 til 126, en økning på 25 prosent. Alta og Mo (det gamle Nesna) har nesten doblet antallet fra i fjor, og Tromsø har en økning på 10 prosent. Bodø synker imidlertid, fra 22 til 18, det er en nedgang på nesten 20 prosent.

For GLU 5-10 er utviklingen imidlertid dårligere enn landsgjennomsnittet. Antall tilbudte plasser har sunket fra 178 til 133, en nedgang på 25 prosent. Bodø er nedgangen på hele 42 prosent; i Tromsø på 33 prosent. I Mo er det en nedgang på 8 prosent, mens det i Alta er en økning på 31 prosent. I pressemeldingen fremhever departementet positiv utvikling ved studiesteder i Nordland. Det fremgår at det absolutt ikke gjelder lærerutdanning i Bodø.

Selv om det er en positiv utvikling for GLU 1-7, er tallene så små at lærerdekningen i Nord-Norge (og sikkert andre utkanter) ikke vil forbedres i de nærmeste årene. Jeg håper en ny regjering vil ta opp mitt gamle forslag om en lærernorm for utkantene: Ved skoler med mange ufaglærte tilbys lærere med utdanning 10 prosent høyere lønn det første året, stigende til 50 prosent etter 5-6 år. Og de gis fortrinn til stillinger i for eksempel to kommuner som de selv velger, etter å ha tjenestegjort i slike utkantskoler i fem år.

Powered by Labrador CMS