Høyere utdanning på Nesna: «Dette blir en veldig, veldig god historie»

Desentralisert høyere utdanning, konkretisert om striden rundt studiested Nesna ved Nord universitet, har vært en av de store sakene som har tatt stor plass og skapt mye debatt i kunnskapssektoren og i Khronos spalter i 2021.

Striden har i seg flere elementer av «gode» konflikter: Distriktspolitikk og selvstyre/autonomi blant annet. Her er et forsøk på en foreløpig oppsummering.

I juni 2019 gjorde styret ved Nord universitet sitt endelig vedtak om å legge ned campus Nesna. Samme høst ble det ble høring i Stortinget, og et vedtaksforslag om å overstyre Nord universitets styrevedtak om nedlegging, ble etter hvert stemt ned.

• Les også: — Det er egentlig studentene som har lagt ned Nesna

30. april 2019, i forkant av styrebehandlingen av studiestedsstruktur ved Nord universitet, ble Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland etablert. Og i løpet av to år år var de strekt medvirkende til at Nesna ble en helt sentral sak i stortingsvalgkampen høsten 2021. Å gjenopprette et studiested på Nesna var en viktig sak i den nye Ap-Sp-regjeringens plattform og i deres alternative budsjett.

Det gjenstår fortsatt å se eksakt hva som skal etableres på Nesna, men et flertall i det nye styret ved Nord universitet har sagt ja til regjeringens ønske om å gjenopprette studiested på Nesna.

Moe: — Dette blir en veldig, veldig god historie

Styrets nestleder, Anders Søderholm er sterkt skeptisk og var en av dem som stemte imot regjeringes pålegg, og mener statlige myndigheter tvinger styret til å fatte gale beslutninger. Men rektor Hanne Solheim Hansen er entusiastisk overfor oppgaven, gitt at de får de ressursene hun mener trengs.

Målet - og ønsket fra mange - om at Nesna skal få en egen selvstendig høgskole igjen blir ikke innfridd. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har kommet fram til at det vil ta for lang tid.

— Vi kommer til å lansere ganske ambisiøse planer for hva dette skal bli ut over lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, sa Borten Moe i begynnelsen av desember.

Hege Bae Nyholt (R) spurte om ikke grepet som nå gjøres på Nesna ikke blir et blaff.

— Nesna skal ikke bli et blaff. Dette blir en veldig, veldig god historie, sa Ola Borten Moe i Stortingets spørretime.

Les også

«Finnmarksfradrag» kan bli lokkemiddel for nye Nesna

Fire statsråder har blandet seg

Den tidligere Høgskolen i Nesna (HiNe) ble etablert i 1918. Også den gang var det pandemi (Spanskesyken red.mrk) og dårligere tider enn nå, så burde man vel kunne klare å etablere en ny høgskole i 2022, er argumentene fra flere av aksjonistene for Nesna. Men i 1918 fantes ikke Nokut (Nasjonalt utvalg for kvalitet i høyere utdanning), skal det ha blitt påpekt fra sentrale myndigheter.

Forskriftene og reglene om kvalitet i høyere utdanning legger opp til en omfattende søknadsrunde og vurderinger før godkjenning av nye høyere utdanningssteder. Noe Nokut-leder Kristin Vinje har påpekt i den pågående diskusjonen om studiested Nesna.

Og mens Nord universitet utredet om de skulle legge ned hele studiestedet, feiret de også 100 års-jubileet for lærerutdanningen i Nesna i 2018.

To ulike statsråder, Iselin Nybø fra Venstre og Ola Borten Moe, fra Senterpartiet har direkte grepet inn i styrearbeidet ved Nord universitet.

LES OGSÅ

Statsråd Nybø kommer ubedt til Nord-styret for å «snakke alvor»

Og før dem, i 2009 og 2010, prøvde Tora Aasland seg også på å blande seg inn i høgskolestrukturen i Nordland. Den gangen handlet det om et ønske om at høgskolene i Bodø, Narvik og Nesna burde slå seg sammen. Aasland ville ikke bruke tvang, og høgskolene sa den gang nei.

Da utvalget «Ta hele Nordland i bruk» arbeidet fra 2009, var ledelsen ved Høgskolen i Nesna helt tydelige på at skulle de bli slått sammen med noen, ville de til Tromsø og nåværende UiT Norges arktiske universitet.

Og etter Aasland (SV) kom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med sine krav i strukturreformen. Hans, og den daværende Solberg-regjeringens opprinnelige ønske var kun ett universitet i Nord-Norge, men det måtte han raskt ta retrett på.

Likevel fikk samtlige høgskoler nord for Trondheim beskjed om å finne seg et universitet å bli fusjonert med.

Nesna og Nord universitet

Beskylder Borten Moe for lovbrudd og populisme etter snuoperasjon for Nesna

Første Nord-rektor går av

Dramatikken og maktkampen rundt Nord universitet med hovedcampus i Bodø, samt åtte andre studiesteder spredt rundt i Nordland og tidligere Nord-Trøndelag, toppet seg i januar 2019 da rektor Bjørn Olsen trakk seg med umiddelbar virkning.

Den brå avgangen kom to år før den første rektorperioden hans var over.

Avgangen kom i kjølvannet av at Iselin Nybø som statsråd hadde valgt å forlenge styreperioden for det sittende styret med to år, og at deler av styret var i møter i departementet, uten at rektor var involvert.

Les også:

• Nord-rektor Olsen går på dagen
• Statsråd Nybø kommer ubedt til Nord-styret for å snakke alvor

Den 11. januar kom statsråd Iselin Nybø ubedt til styremøte ved universitetet, og kort tid etterpå kom hun igjen til universitetet for å snakke med ledelse, ansatte og studenter.

— Jeg vil vite hva de tenker om situasjonen og hvilke bekymringer de har. Universitetet kan ha et omdømmeproblem. Vi må snakke om hva vi skal gjøre med det, sa statsråden til Adresseavisen.

Bakgrunnen fra 1997 - 2011

1997: Ideen om et universitet i Nordland ble unnfanget allerede i 1997, men det tok 14 år før daværende Høgskolen i Bodø hadde jobbet seg opp til fire doktorgradsprogrammer og vitenskapelig kvalitet som kunne tilfredsstille de særnorske kravene for å kunne kalle seg et universitet.

2008: Da Stjernøutvalget kom med sin rapport Sett under ett fra 2008 var Høgskolen i Nesna landets minste. Stjernøutvalget var tydelige i sin beskrivelse av situasjonen for Høgskolen i Nesna. De mente både at høgskolen var for liten og hadde for få søkere, og burde organiseres på en annen måte.

2009: Tidligere Høgskolen i Bodø sendte sin søknad til NOKUT i 2009 hvor de ba om å få bli Norges åttende universitet. I 2010 fikk de ja på søknaden, håndtert av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) i den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg. Da hadde arbeidet med å opprette et universitet i Bodø pågått i over 10 år.

I 2010 foreslo et utvalg nedsatt av Tora Aasland i sin rapport «Ta hele Nordland i bruk» at de tre høgskolene i Nordland Høgskolene i Narvik, Bodø og Nesna skulle slå seg sammen, med følgende arbeidsdeling:

• ansvaret for styring og ledelse av all lærerutdanning legges til Nesna,
• mens styring og ledelse av helse- og sosialfag som helhet legges til Bodø,
• styring og ledelse for alle teknologiutdanninger legges til Narvik.

2011: Universitetet i Nordland eksisterte fra 1.januar 2011-31.desember 2015. Universitetet var basert på sammenslåinger av ulike høgskoler, blant annet Nordlands distriktshøgskole, Norges andre sivilingeniørutdanning, Sykepleierhøgskolen i Bodø og Bodø lærerhøgskole.

Statsråd Tora Aasland ønsket allerede den gangen at Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik skulle bli en del av Universitetet i Nordland, men hun ville ikke bruke tvang for å få det til. Og verken Nesna eller Narvik ønsket selv å fusjonere.

nesna

«Lærerutdanningene ble lagt til distriktene for å hindre at bondegutter havnet i fristelser»

Nesna-kampen etter nedleggingsvedtaket

Den 26. juni 2019 gjorde Nord-styret sitt vedtak. Campus Nesna skulle legges ned, og noe av aktiviteten skulle flyttes til Mo i Rana. Rektor Hanne Solheim Hansen trakk tilbake deler av sitt opprinnelige forslag om nedlegging av studiesteder, men holdt fast på at Nesna, Sandnessjøen og Verdal skulle bort.

Daværende statsråd Iselin Nybø (V) var glad for at rektor hadde tatt politiske signaler, uttalte hun. Den daværende regjeringen ønsket ikke å redde Campus Nesna, men blant annet ble forslag om nedlegging i Namsos reversert.

Studentene reagerte på uttalelser fra rektor med å si at hun ikke var ønsket til studiestart ved Nesna, og de snudde ryggen til henne da hun talte.

SV reagerte med å fremme et dokument 8-forslag i Stortinget om at Stortinget skulle overprøve Nord-styret. Dette ga høring i Stortinget, men endte med at forslaget ble stemt ned at det daværende stortingsflertallet.

Deretter tok kontrollkomiteen opp hansken og sendte tre grunngitte spørsmål til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Dette arbeidet ga heller ingen endring.

I starten av 2020 ble Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland etablert, og gjennom konferanser og markeringer fikk de løftet Nesna-saken helt fram til valgkampen i forkant av Stortingsvalget i 2021.

Nesna i vinden 2021

Nesna ble en helt sentral symbolsak for Senterpartiet, og var da også det første partiet trakk fram da de hadde landet regjeringsplattform med Arbeiderpartiet. Nesna var det eneste stedet Sp-leder, ifølge egne uttalelser, hadde besøkt to ganger i løpet av valgkampen. Og i slutten av august 2021 lovte han - og fem andre partier - å stemme fram en egen selvstendig høgskole på Nesna dersom de vant valget.

På Nesna trodde man nå på egen høgskole igjen, men disse drømmene varte kun få uker. Da tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen kom 8. november, stod det klart at det skulle prioriteres midler til desentral utdanning. Borte var løftene om selvstendig studiested på Nesna.

Den 1. desember kunne så Ola Borten Moe fortelle Stortinget at han hadde gitt Nord universitet marsjordre om å reetablere studiestedet Nesna under sin paraply, og at det skulle ansettes en Nesna-ansvarlig.

Dette måtte så styret ved Nord universitet ta til etterretning i sitt møte 9. desember.

Da det gikk opp for Universitets- og høgskolerådet i midten av desember at regjeringen ville markere sin tydelige støtte til reetablering av studiested Nesna gjennom en kongelig resolusjon, reagerte de og skrev brev til statsråden.

Den første universitets- og høgskolelovens far, Jan Fritdjof Bernt, finner imidlertid det å bruke kongelig resolusjon i denne saken som et fornuftig valg av regjeringen, samtidig som han poengterer at dette ikke gir noen bedre juridisk sikring av studiestedet.

Søkertallet blir den store testen

Siste ord om studiested Nesna er høyst sannsynlig fortsatt ikke sagt. I sitt tiltredelsesintervju med Khrono sa nåværende statsråd Ola Borten Moe at han ikke hadde vært på Nesna, men skulle dit snart. Så langt Khrono kjenner til har han ennå ikke vært der.

Til høsten skal det igjen tas opp nye studenter på det lille tettstedet på Helgeland og det er bare snaue fire måneder til søkertallene til opptaket til høyere utdanning skal være klart.

— Ambisjonen er helt åpenbart å etablere et fullverdig og attraktivt studietilbud på Nesna. Så får vi håpe at det er mange studenter som søker seg dit. Det blir den store testen, sa han den gangen.