valg 2021

Politikere lover gjenreising av Nesna. — Ikke mulig å garantere

— Spørsmålet er hvor hvor klokt det er å love en reetablering av Høgskolen i Nesna, sier administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje.

Det tar mange år før man kan etablere en akkreditert høgskole, sier administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2016 fusjonerte Høgskolen i Nesna med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag og ble til Nord universitet. Få år etter ble det bestemt at campus på Nesna skulle legges ned, som et ledd i en omstrukturering av universitetet og en ny studiestedsstruktur.

Rektor og universitetets ledelse ønsket seg færre studiesteder og la fram forslag om kutt flere steder. Politikerne reddet Namsos, men Nesna og Sandnessjøen forsvant.

Men håpet om høyere utdanning i Nesna lever fortsatt. Opposisjonspartiene snakker i denne valgkampen om at de vil gjenreise Høgskolen i Nesna. Men hvor enkelt er egentlig det?

— Det er ikke bare bare, sier administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Kristin Vinje, til Khrono.

Viktig å ta vare på spillereglene

FAKTA

Kravene for å bli en høgskole

  • I dagens lov- og regelverk er det mulig å opprette en enhet som har som mål å drive høyere utdanning.
  • For å kunne bli en (ikke-akkreditert) høgskole kreves det at institusjonen har minst ett akkreditert studium – normalt på bachelornivå.
  • En akkrediteringssøknad skal vurderes av NOKUT, og er en prosess som sikrer at studentene og samfunnet kan være trygge på at utdanningene er av god kvalitet.
  • En slik søknad må vise at man oppfyller gitte krav (jf. universitets- og høyskoleloven § 7-2 (2), studiekvalitetsforskriften §§ 3-1 og 3-2 og studietilsynsforskriften §§ 2-1, 2-2 og 2-3) En slik prosess vil ta minimum ett år.
  • For å få institusjonsakkreditering som høgskole (egne fullmakter) må institusjonen også søke NOKUT. Når søknaden er levert vil det vurderes om kravene til akkreditering i lov og forskrift er oppfylt (jf. universitets- og høyskoleloven § 3-1 (1) og (2) og studiekvalitetsforskriften §§ 3-4 og 3-5).
  • Ett av kravene for institusjonsakkreditering som høgskole er at institusjonen allerede har minst ett akkreditert studium, og at institusjonen har uteksaminert lavere grads kandidater i minst tre år. Samlet sett vil det innebære at man tidligst kan bli akkreditert høgskole seks år etter at en ny tilbyder av utdanning er etablert.

Kilde: Nokut

Siden Kvalitetsreformen i 2001 har universitetene og høgskolene hatt større faglig og organisatorisk frihet. Nokut ble etablert for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten.

— Det finnes en god del regelverk for hvordan dette skal være, for at det skal være tillit til kvalitet i høyere utdanning, sier Vinje.

— Spørsmålet er hvor klokt det er å love en reetablering av Høgskolen i Nesna. Innenfor dagens lovverk er det ikke mulig å garantere det. Vi har blitt enige om noen spilleregler for å sikre kvalitet. Det systemet er det viktig å ta vare på, sier hun.

Komplisert prosess

Uansett vil det ta lang tid å opprette en høgskole.

Vinje forteller at for å kunne kalle seg en høgskole må en ha minst ett godkjent studium, normalt på bachelornivå.

— Man må søke Nokut for å bli akkreditert. Da stilles det visse krav. Politisk kan man ikke garantere for det.

Ønsker man å bli en såkalt akkreditert høgskole — slik at man selv kan opprette nye studieprogrammer uten å hele tiden søke Nokut om godkjenning, må hele institusjonen godkjennes av Nokut.

— Det er en omfattende prosess. Institusjonen må først ha minst ett godkjent studium, så må det uteksamineres kandidater derfra i minst tre år. Det tar altså mange år før man kan etablere en akkreditert høgskole. Dette systemet er definert i Universitets- og høyskoleloven. Prosessene står også beskrevet i Studiekvalitetsforskriften og Studietilsynsforskriften, sier hun.

Viktig med desentralisert utdanning

— Hvordan er det å følge med på debatten om Høgskolen i Nesna og eventuell gjenreising?

— Det er helt legitimt å ha politiske visjoner for desentralisert utdanning. Det er viktig å ha institusjoner over hele landet, både for innovasjon, verdiskapning og lokal utvikling. Samtidig må man ha i mente at vi har det regelverket vi har, sier Vinje og fortsetter:

— Det er også lagt opp til stor frihet ved universitetene og høgskolene. De er utstyrt med egne styrer, og bestemmer selv hvordan de vil forvalte sin studieportefølje. Det er de som bestemmer hvilke studiesteder som skal eksistere hos dem, sier hun.

Må gjøre egne vurderinger

— Hvis for eksempel UiT Norges arktiske universitet vil opprette et studiested på Nesna, hva bør de da tenke over?

— Det er viktig at UiT da eventuelt selv vurderer om de har sterke nok faglige ressurser til å svare for kvaliteten — rett og slett. De er jo et akkreditert universitet, og kan opprette studier selv, men de vil måtte forholde seg til de kvalitetskravene som stilles. Dette ansvaret må de ta selv. Nord universitet bestemte seg for å legge ned studiestedet på Nesna for å få utdanning og forskning av bedre kvalitet, og i tråd med samfunnets behov. Et annet universitet som vurderer å tilby utdanning der, må gjøre sine egne vurderinger, sier hun.

nyhetsvarsel kristin vinje nyheter valg2021 nesna nokut høgskolen i nesna desentralisert utdanning akkreditering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS